Skole og utdanning

Her er oversikt over tiltak/støtteordninger i barnehage og skole som  kan være aktuelle for muskelsyke og deres familier. Oppdatert august 2024.

Høyere utdanning

For å komme inn på høyskoler og universitet må søkeren oppfylle inntakskravene. Generell studiekompetanse er grunnlaget for de fleste studier, men noen studier har krav utover disse. Det kan også finnes unntak fra de generelle inntakskravene.

Det er flere gode nettsteder og hefter hvor man finner informasjonen man trenger for å søke høyere utdanning.

NAV-veilederen

I løpet av 2013-2014 har Universell samarbeidet med NAV Kompetansesenter om å samle NAV’s virkemidler for studenter med nedsatt funksjonsevne i en veileder. Last ned veilederen her: www.universell.no

Nav har også informasjon om å fullføre utdanning: https://www.nav.no/fullfore-utdanning

Snart student?

I informasjonsheftet «Snart student» skriver Helsedirektoratet blant annet:
Selv om du har de faglige kvalifikasjonene, kan du støte på praktiske problemer. Det er store individuelle forskjeller når det gjelder studenter med nedsatt funksjonsevne, og hvilket behov de har for tilrettelegging. Studenter med redusert funksjonsevne som flytter til et annet sted for å studere, må også finne seg til rette i et annet hjelpeapparat enn det de er vant til.

Enhver student stilles overfor en rekke forventninger og krav. Det forventes at du selv sørger for å følge lærestedets regelverk, og at det er du som tar kontakt dersom noe ikke fungerer i studiesituasjonen. Fagplanene og lærestedets studie forskrifter er dokumenter du må sette deg inn i. Studentrollen innebærer ofte høye krav til læring og forståelse, noe som krever engasjement og bevissthet om ansvar for egen studiesituasjon. Samtidig er lærestedene opptatt av at du skal kunne få oppfølging når du trenger det. Læringsprosessen står i fokus, og lærestedene er forpliktet til å sørge for studiekvalitet for alle studenter.

Undersøkelser viser at utdanning generelt og  høyere utdanning spesielt, har større betydning for om mennesker med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid enn det har for andre. Yrkesdeltakelsen stiger med utdanningenes lengde.

Videregående opplæring

Lov om grunnskoleopplæringa og den videregående opplæringa

Rett til individuelt tilrettelagt opplæring i videregående skole gjelder de som trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det må foreligge en sakkyndig vurdering. Det er fylkeskommunens pedagogisk psykologiske tjeneste – PPT – som er den sakkyndige instansen. Selv om en elev ikke blir tatt inn på særskilt grunnlag, vil eleven kunne ha rett til tilrettelagt opplæring.

Søkere med rett til individuell tilrettelegging etter Opplæringsloven kapittel 11 og som på grunn av sterkt nedsatt funksjonsevne har særlig behov for å komme inn på en skole som er særskilt tilrettelagt, kan søke om fortrinnsrett. Søkere har ikke rett til inntak til en viss skole. Fylkeskommunen vurderer om det er grunner som taler for at søkeren bør tas inn til en bestemt skole.

Å søke om å bli tatt inn gjennom særskilt inntak er en ting. Det å få individuelt tilrettelagt opplæring i videregående opplæring, er noe annet. Det er fullt mulig å bli tatt inn til videregående opplæring gjennom søknad for de med spesielle behov, uten at dette utløser tilrettelagt opplæring. Det er også fullt mulig å få enkeltvedtak om tilrettelagt opplæring uten å ha blitt tatt inn gjennom å søkt med spesielle behov.

Elever med nedsatt funksjonsevne med behov for skyss har rett til det (§ 4-1).

Rett til videregående opplæring til man har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.
Det er dermed ingen tidsbegrensning. Fullføringsretten for elever varer frem til det skoleåret man fyller 24 år. Etter dette har man rett til voksenopplæring frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.

Les mer om videregående opplæring:     www.ung.no    Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Grunnskolen

Tilrettelagt opplæring i grunnskolealderen

Opplæringsloven 

Opplæringsloven sier at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev, dette gjelder alle elever. Læreren skal følge med utvikling til elevene. Det skal meldes fra hvis det er tvil om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Ved behov skal skolen sette i egne tiltak. Skolen skal også vurdere om eleven trenger individuell tilrettelegging.

Eleven har rett til den personlig assistanse de trenger for å kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den. Dette gjelder også videregående elever.

Alle grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest, eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Man kan søke om å komme inn på en annen skole enn den man sokner til, men man har ikke rett til å få plass ved den skolen man ønsker, kun den skolen man sokner til.

Kapittel 11 i Opplæringsloven omhandler tilpasset opplæring og individuelt tilrettelagt opplæring. Den slår fast at elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til individuell tilrettelegging. Det er sakkyndig vurdering som utarbeides av PP-tjenesten som avgjør om man trenger individuelt tilrettelagt opplæring. Hvis sakkyndig vurdering sier at eleven skal ha individuelt tilrettelagt opplæring skal skolen utarbeide en individuell opplæringsplan. Det skal en gang i året utarbeides en vurdering av utviklingen til eleven, forelde skal få tilgang til oversikten.

Elever med nedsatt funksjonsevne som har behov for skyss har rett til det (§ 4-1) uavhengig av avstanden mellom hjem og skole. Dette gjelder også skyss til og fra skolefritidsordning, men dette gjelde ikke i skoleferier. Man har også rett til nødvendig reisefølge og tilsyn (§ 4-2).

 Skolemiljø

”Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring” (Opplæringsloven Kapittel 12 § 12-2).

Skolen skal ikke godta krenkende oppførsel, som for eksempel mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Dette står i § 12-3.

Når det gjelder det fysisk miljøet sier lovverket (§12-7) følgende:

“Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det leggjast til rette for dei elevane ved skolen som har nedsett funksjonsevne.”

Det finnes også en forskrift som handler om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordning. Der det blant annet er krav om at lokaler og uteområder skal være utformet slik at de fremmer helse, trivsel, lek og læring for alle barn og elever. Behovene til barn og elever med funksjonsnedsettelse skal ivaretas. Blant annet skal det dekke behov for aktivitet og hvile.

Mer informasjon om skole:    www.ung.no

Barnehage

Lov om barnehager regulerer opptak, tilbud og praktiske forhold i barnehagen. For barn med ulike funksjonshemninger er det viktig å vite at barnehageloven sier noe om:

– Prioritet for barn med nedsatt funksjonsevne

For å kunne ta i bruk prioritet til barnehageplass må det foreligge en sakkyndig uttalelse.

Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer uforholdsmessige byrde for kommunen. Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne.

Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Formålet er å gi tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av f.eks. språklige og sosiale ferdigheter. Det kan gis individuelt eller i gruppe.

Spesialpedagogisk hjelp kan tildeles uavhengig av om barnet har plass i barnehage eller ei.
Spesialpedagogisk hjelp skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning. 

Hvis man mener at barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp i førskolealderen, følger man samme fremgangsmåte som for skolebarn via henvisning til PPT. Førskolebarn kan henvises til PPT av foreldrene selv, helsesøster, barnehagen, lege, habiliteringstjenesten for barn eller andre instanser. Det skal utarbeides en sakkyndig rapport fra PPT, det skal fattes et enkeltvedtak.

Tilbud om spesialpedagogisk hjelp skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og dets foreldre.

En gang i året skal det utarbeides en skriftlig oversikt over den spesialpedagogiske hjelpen barnet har mottatt og vurdering av barnets utvikling.

Lov om barnehager (Barnehageloven)