I dette prosjektet har FFM systematisert noen av de erfaringen vi har gjort så langt, og laget et studiemateriell som kan brukes av våre medlemmer og andre.
Prosjektet ble gjennomført med midler fra Bufdir i 2015/2016 av prosjektleder Laila Bakke.
Velkommen
Når dere har valgt å være med på et kurs eller en samtalegruppe med tema «Leve sammen» har dere også sagt ja til å ta en grundig titt på parforholdet. … Les mer >>
Hvordan har vi det?
Piet Hein sa: «Du har det som du tar det». Sitatet kan virke forenklet og litt provoserende. Allikevel er det noe i det. Hvordan vi tenker om egen sitasjon, påvirker hvordan vi opplever den. Klarer vi å fokusere på det positive, blir situasjonen straks lettere enn hvis vi fokuserer på det negative. Vi har alle ulike forutsetninger for å «ta ting» – vi har ulike mestringsmekanismer; disse gir seg utslag i automatiske tanker – ting vi forteller oss selv.
Gi meg handa di
Alle mennesker trenger en hånd å holde i, noen å støtte seg til når livet er vanskelig. Når vi lever i et parforhold forventer vi fte at partneren vår skal være den vi kan støtte oss på. Vi ønsker også å være den som er støttende for partneren. Det er ikke alltid like lett. Når livet er vanskelig kan være vanskelig å gi utrykk for hva man føler og trenger. Det kan også være vanskelig å forstå hva den andre trenger.
Den gode samtalen om oss
Alle som har levd i et parforhold vet at det til tider kan være vanskelig å snakke sammen. Det gjelder ikke bare de vanskelige tingene, ofte blir det ikke tid til å snakke om de gode tingene, de gode løsningene, hva vi ønsker oss av «oss» som et par. Hverdagen krever ganske mye av oss alle og samlivet kan fort bli rutine, et arbeidsfellesskap istedenfor romantikk og røde roser.
En hverdag som alle andre
Vi mennesker ønsker å være som alle andre. De færreste liker å stikke seg fram, i alle fall negativt. Dette gjelder i høy grad personer som har en funksjonshemning. I motsetning til hva mange i hjelpeapparatet tror, så under-kommuniserer de fleste hvilke begrensninger funksjonshemningen gir i hverdagen.
