Velkommen til Foreningen for Muskelsyke   Click to listen highlighted text! Velkommen til Foreningen for Muskelsyke

Faglige råd

Tekst: Gro Cecilia Stensrød Utroterapeut ved Sunnaas sykehus HF. (2011)

Som uroterapeuter kan vi hjelpe dere med å finne gode løsninger dersom blæra begynner å ta for stor plass i hverdagen. Det finnes alternativer dersom forflytninger i forbindelse med toalettbesøk blir en for stor energilekkasje.

Jeg vil gjerne begynne uroterapeutens ”kapittel” med å si at dette er flotte hjemmesider! Her er det mange gode råd og erfaringer å hente fra brukere som virkelig vet hva de snakker om og hvor skoen faktisk trykker. Jeg har jobbet som uroterapeut ved Sunnaas sykehus i mange år, og har erfart i mange ulike situasjoner hvor viktig likemannshjelp er. Derfor synes jeg ”bare pisspreik” er et nødvendig og veldig godt prosjekt, hvor dere kan hjelpe hverandre til funksjonelle løsninger og en enklere hverdag.

Vannlating, lekkasjer, angst for lukt og flekker – dette er ting ingen liker å snakke høyt om. Det tilhører vår mest personlige sfære, noe vi ønsker å mestre selv. Og de fleste er gode på å mestre, noen ganger kanskje mer enn hva vi trenger. På Sunnaas jobber jeg med alle slags kategorier mennesker; funksjonsfriske og bevegelseshemmede. Felles for alle, uansett diagnose, er at noen ganger trenger blæra litt hjelp. Som uroterapeuter kan vi hjelpe dere med å finne gode løsninger dersom blæra begynner å ta for stor plass i hverdagen. Det finnes alternativer dersom forflytninger i forbindelse med toalettbesøk blir en for stor energilekkasje.

Det er viktig å gjøre en god kartlegging av blæras funksjon, og de eksisterende rutiner for toalettbesøk. Vår oppgave som uroterapeuter er å se hvordan ting fungerer, forstå sammenhenger, iverksette tiltak, og hjelpe til med å få vannlatningsregimet så optimalt som mulig. Vi er godt kjent i ”hjelpemiddel-jungelen”, og vet at det er ikke alltid så mye som skal til av gode hjelpemidler før ting fort blir mye bedre.

Muskelsyke har ofte ”friske” blærer med inntakt evne til å lagre og tømme urin, og det er forflytningene som blir stående igjen som hovedproblemet. Derfor tror jeg at det tradisjonelt har vært et for lavt fokus på urinveiene og eventuelle problemstillinger. Men det er viktig å ha klart for seg at også muskelsyke kan få de samme problemene knyttet til urinveiene som muskelfriske.

Hos menn i ”moden alder” vil vekst i prostatakjertelen kunne utgjøre et problem uansett diagnose. Kvinner kan få nedsatt styrke i bekkenbunnen og oppleve lekkasje som følge av dette, blærer kan bli travle og må tømmes ofte, blærebetennelser kommer og går… Det er mange problemstillinger som kan oppstå innenfor det som grovt kan kalles ”normal-urologien”.

Jeg tror dermed at mange kan ha nytte og glede av et kartleggingsbesøk hos en uroterapeut, slik at ting kan bli løftet fram på riktig måte, og vi sammen kan finne de gode løsningene.

Generelle betraktninger ut fra et faglig ståsted innen urologien

Tekst: Bård Soltun, Lege Urologisk avdeling UNN Tromsø, Kompetansesenter for Inkontinens og Bekkenbunnsykdom. (2011)

Dette blir å se på som generelle betraktninger ut fra et faglig ståsted innen urologien. Det er viktig å presisere at det som skrives her, og mulige løsninger, må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og ikke sikkert passe for alle.

Fastlegen, uroterapeut og urolog kan gi svar på spørsmål om urinblæren.

Dette blir å se på som generelle betraktninger ut fra et faglig ståsted innen urologien. Det er viktig å presisere at det som skrives her, og mulige løsninger, må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og ikke sikkert passe for alle.

Vannlating er en meget komplisert mekanisme, som involverer flere koordinerte prosesser i kroppen. Både hjerne, ryggmarg, nervestrukturer etter ryggmarg, samt selve blæremuskel og urinrør med sine lukkemekanismer, skal samstemme for at vannlatingen de fleste av oss tar som en selvfølge, skal fungere uten problemer.

Ulike sykdommer kan inntreffe alle de ovennevnte steder, og på den måten skape ubalanse og dertil føre til forskjellige plager.

Som det er nevnt andre steder på denne nettsiden, så vil blærens funksjon, som i hovedsak er å lagre, for deretter å tømme urin, være upåvirket hos de fleste med muskelsykdommer. Hovedutfordringen for mange er selve forflytningen til et sted hvor vannlating kan finne sted. Når dette er sagt, så er det mange tilstander som kan vanskeliggjøre vannlatingen ytterligere, og som kan behandles. Dette er lidelser som kan oppstå uavhengig av muskelsykdommen, men som følge av det å bli eldre, fødsler og andre samtidige sykdommer.

Noen vanlige ”vannlatingsplager”

Hyppig vannlating : 
Opp mot 8-10 vannlatinger per døgn anses normalt. Noen tisser mange ganger i timen, og har også unormal trang til å late vannet, smerter ved fylning av blæren, og evt urinlekkasje. Slike plager kan skyldes alt fra urinveisinfeksjoner og godartet prostataforstørrelse til svulster i urinblæren. De fleste tilstander finnes det gode behandlinger for.

Nattlig vannlating: 
Mange, og særlig godt voksne menn, må opp om natten for å late vannet. Noen klarer seg med en gang, mens andre er oppe hver time gjennom hele natten. Slike plager er ofte et symptom på prostataforstørrelse, men kan også skyldes problemer med hjertet eller nyrer. God behandling finnes når man har stilt diagnosen.

Problemer med å tømme blærer:
For noen er selve tømmingen hovedplagen. De må presse ut urinen ved hjelp av bukmuskulatur. Dette gjelder både kvinner og menn. Flere årsaker finnes, fra prostataforstørrelse hos menn til fremfall av urinblære og evt endetarm hos kvinner, særlig hvis de har født flere barn. Tranghet i urinrør etter tidligere operasjoner eller infeksjoner kan også være tilfelle.
Felles for alle disse ulike plager er at det er nødvendig med en så korrekt diagnose som mulig. For at dette skal gjøres, må en vanligvis henvises urolog. Dette gjøres etter henvisning fra fastlege.
Utredningen tar sikte på å kartlegge hva som er årsaken til problemet. Man fyller vanligvis ut ulike skjemaer som hjelper med kartlegging av problemer som en tar med seg til timen hos urolog.

Det er ulike typer undersøkelser som gjennomføres. De vanligste er listet opp under:

Flowmetri: undersøkelse som gjennomføres for å se hvor stor hastighet urinen har etter at den har forlatt blæren. Ofte brukt på menn med nedsatt stråletrykk grunnet prostataforstørrelse

Resturinmåling: Med et ultralydapparat kan mengden urin igjen i urinblæren måles etter vannlating. Kan gi uttrykk for at blæren ikke trekker seg tilstrekkelig sammen. Viktig undersøkelse dersom man har gjentatte urinveisinfeksjoner.

Cystoskopi: En undersøkelse hvor man med et tynt rør ser opp gjennom urinrøret og inn i urinblæren. Kan gi nyttig informasjon om ulike prosesser i urinblæren.

Urodynamisk utredning: Dersom urologen ut fra nevnte undersøkelser ikke finner ut av mulige forklaringer på plagene, kan man gjennomføre videre utredning med denne type undersøkelser. Man får her målinger av trykkforhold i blære/urinrør, samt en del annen nyttig informasjon.

Dersom man ikke har slike plager, og hovedproblemet er at forflytning til toalett/egnet sted for vannlating finnes det mange hjelpemidler som kan benyttes for å bedre forholdene.

De fleste fylker i landet har egne sykepleiere med spesialutdanning(uroterapeuter), som har stor kunnskap om dette, og fastlege kan vanligvis henvise til en time hos uroterapeut. Her kan en få mange gode råd avhengig av de individuelle problemstillinger.

Aktuelle hjelpemidler kan være:

Oppsamling av urin: 

– Ulike inkontinenshjelpemidler/innlegg/bleier
– Ulike oppsamlingsbeholdere – med muligheter for tilkobling til oppsamlingsposer
– Uridom – En slags ”kondom” som tres over penis for oppsamling av urin, kan kobles til oppsamlingspose

Hjelpemidler for tømming av urinblæren:

– Engangskatetere – tynne rør en kan innføre gjennom urinrør til urinblæren for tømming. Tas ut og kastes etter bruk
– Permanente kateter- rør som ligger permanent i blæren. Kan legges gjennom urinrør, alternativt gjennom nedre del av magen som beskrevet på nettstedet her. Dette må legges inn hos lege under lokalbedøvelse, og skiftes hos lege hver 3. Mnd.

Det viktigste budskap er at det er stort sett løsninger som kan utprøves for bedring av situasjonen. Det viktigste er at en ber om hjelp, og fastlege er en god start. Han/hun kan gjennomføre mye på egen hånd, også med hjelp til å formidle hvilke rettigheter man har, og vedkommende kan søke videre råd og utredning dersom dette er nødvendig. 
Fastlege kan også søke om forflytningshjelpemidler, toalettstoler og stønad til tilrettelegging i hjemmet.

Lykke til!

Click to listen highlighted text!