Søk
Close this search box.

Her finnes oversikt over tiltak/støtteordninger i barnehage og skole som  kan være aktuelle for muskelsyke og deres familier

Høyere utdanning

For å komme inn på høyskoler og universitet må søkeren oppfylle inntakskravene. Generell studiekompetanse er grunnlaget for de fleste studier, men noen studier har krav utover disse. Det kan også finnes unntak fra de generelle inntakskravene.

Det er flere gode nettsteder og hefter hvor man finner den informasjonen man trenger for å søke høyere utdanning.

NAV-veilederen

I løpet av 2013-2014 har Universell samarbeidet med NAV Kompetansesenter om å samle NAV’s virkemidler for studenter med nedsatt funksjonsevne i en veileder. Last ned veilederen: www.universell.no

Snart student?

I informasjonsheftet “Snart student” skriver Helsedirektoratet blant annet:
Selv om du har de faglige kvalifikasjonene, kan du støte på praktiske problemer. Det er store individuelle forskjeller når det gjelder studenter med nedsatt funksjonsevne, og hvilket behov de har for tilrettelegging. Studenter med redusert funksjonsevne som flytter til et annet sted for å studere, må også finne seg til rette i et annet hjelpeapparat enn det de er vant til.

Enhver student stilles overfor en rekke forventninger og krav. Det forventes at du selv sørger for å følge lærestedets regelverk, og at det er du som tar kontakt dersom noe ikke fungerer i studiesituasjonen. Fagplanene og lærestedets studie forskrifter er dokumenter du må sette deg inn i. Studentrollen innebærer ofte høye krav til læring og forståelse, noe som krever engasjement og bevissthet om ansvar for egen studiesituasjon. Samtidig er lærestedene opptatt av at du skal kunne få oppfølging når du trenger det. Læringsprosessen står i fokus, og lærestedene er forpliktet til å sørge for studiekvalitet for alle studenter.

Undersøkelser viser at utdanning generelt og  høyere utdanning spesielt, har større betydning for om mennesker med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid enn det har for andre. Yrkesdeltakelsen stiger med utdanningenes lengde.
Les hele brosjyren her: Snart student? Informasjon om høyere utdanning og funksjonsnedsettelser

Alle elever som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har, etter søknad, rett til tre års videregående opplæring. Retten til videregående opplæring gjelder uansett hvilke ferdigheter eller kunnskaper søkeren har tilegnet seg i løpet av grunnskolen. Dette er hjemlet i :

Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen, Opplæringsloven.

Rett til spesialundervisning i videregående skole gjelder de som ikke har tlfredsstillende utbytte av opplæringen. Det må foreligge en sakkyndig vurdering. Det er fylkeskommunens pedagogisk psykologiske tjeneste – PPT – som er den sakkyndige instansen. Selv om en elev ikke blir tatt inn på særskilt grunnlag, vil eleven kunne ha rett til spesialundervisning.

For å kunne bli tatt inn til særskilt prioritert utdanningsprogram i videregående opplæring, må søkeren:
1. ha rett til videregående opplæring 
2. ha rett til spesialundervisning gjennom enkeltvedtak
3. ha behov for spesialundervisning pga en eller flere av følgende vansker:
a. sansedefekter og motoriske defekter
b. store lærevansker
c. emosjonelle eller sosiale problemer
d. store sammensatte funksjonshemninger
e. andre funksjonshemninger

Å søke om å bli tatt inn gjennom særskilt inntak er en ting. Det å få spesialundervisning i videregående opplæring, er noe annet. Det er fullt mulig å bli tatt inn til videregående opplæring gjennom særskilt inntak, uten at dette utløser spesialundervisning. Det er også fullt mulig å få enkeltvedtak om spesialundervisning uten å ha blitt tatt inn gjennom særskilt inntak.

Rett til videregående opplæring i inntil 2 år ekstra etter visse kriterier:
1. eleven må ha rett til spesialundervisning
2. eleven må ha behov for ekstra tid for å nå opplæringsmålene 
3. den sakkyndige vurdering må ta stilling til om eleven har utbytte av å få utvidet tid til videregående opplæring for å nå opplæringsmålene
Et eventuelt avslag på søknad er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Avslaget kan ikke begrunnes med at funksjonsnivået er for lavt, men må eventuelt basere seg på at eleven ikke vil ha utbytte av undervisnigen.

Les mer om videregående opplæring:     www.ung.no    Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Spesialpedagogisk hjelp i grunnskolealderen

Opplæringsloven 

Kapittel 1 opplæringsloven sier at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev, dette gjelder alle elever, inkludert elever med behov for spesialpedagogisk hjelp.

Alle grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest, eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Man kan søke om å komme inn på en annen skole enn den man sokner til, men man har ikke rett til å få plass ved den skolen man ønsker, kun den skolen man sokner til.

Kapittel 5 i Opplæringsloven omhandler spesialundervisning. Den slår fast at elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Det er sakkyndig vurdering som utarbeides av PP-tjenesten som avgjør om man har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Når sakkyndig vurdering foreligger må kommunen (ofte delegert til rektor) fatte et enkeltvedtak. Hvis sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket sier at eleven har rett til spesialundervisning må det utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP), og det skal hvert halvår utarbeides halvårsrapporter som sendes kommunen og foreldrene.

Elever med funksjonshemning som har behov for skyss har rett til det (§ 7-3) uavhengig av avstanden mellom hjem og skole. Dette gjelder også skyss til og fra skolefritidsordning (nytt 01.08.10). Man har også rett til nødvendig reisefølge og tilsyn (§ 7-4)

Arbeidsmiljø:
Opplæringsloven har også en egen arbeidsmiljø paragraf som ivaretar elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Paragrafen sier:

”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring” (Opplæringsloven § 9a-1).

Når det gjelder det fysisk miljøet sier lovverket følgende:

”Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane”( Opplæringsloven § 9a-2).

Det finnes også en forskrift som handler om miljørettet helsevern i barnehager og skoler,  der det blant annet er krav om utforming og innredning som ivaretar funksjonshemmedes behov.
I veilederen til forskriften for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. står det blant annet ” Funksjonshemmede barn og elever skal ha tilgang til anlegget inne og ute på lik linje med de andre brukergruppene”. Det påpekes også viktigheten av å planlegge i god tid og at planleggingen skjer i samarbeid med de som kjenner barnet godt.

Når man kommer til det psykososiale miljøet handler det blant annet om mobbing, vold, rasisme, diskriminering og utestenging (§9a-3).

Mer informasjon om skole:    www.ung.no

Lov om barnehager regulerer opptak, tilbud og praktiske forhold i barnehagen. For barn med ulike funksjonshemninger er det viktig å vite at barnehageloven sier noe om:

– Fortrinnsrett for barn med funksjonshemming
– Hensyn til barns alder og funksjonsnivå
– Bidra til at barn opplever glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

For å kunne ta i bruk fortrinnsretten til barnehageplass må det foreligge en sakkyndig uttalelse. Den sakkyndige uttalelse i denne sammenheng kan skrives av PPT, lege eller helsesøster.

Barnehageloven (lenke til Lovdata)

Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. 

Spesialpedagogisk hjelp kan tildeles uavhengig av om barnet har plass i barnehage eller ei. Den spesialpedagogiske hjelpen kan gis i barnehagen, i en annen institusjon eller i hjemmet. 
Spesialpedagogisk hjelp i førskolealderen skal omfatte foreldrerådgivning. 
Hvis man mener at barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp i førskolealderen, følger man samme fremgangsmåte som for skolebarn via henvisning til PPT. Førskolebarn kan henvises til PPT av foreldrene selv, helsesøster, barnehagen, lege, habiliteringstjenesten for barn eller andre instanser. Det skal utarbeides en sakkyndig rapport PPT, det skal fattes et enkeltvedtak. Det er ikke pålagt å utarbeide individuell opplæringsplan for førskolebarn som mottar spesialpedagogisk hjelp, men det anbefales at det gjøres. Barnehagen er lovpålagt å utarbeide halvårsrapporter som skal sendes foreldrene og kommunen.