Polynevropati er en felles betegnelse for en svært sammensatt gruppe sykdommer, både arvelige og ikke arvelige, som rammer det perifere nervesystemet. Sykdommen kan oppstå i alle aldre, har mange forskjellige årsaker og betydelige forskjeller i alvorlighet.
Årsakene til polynevropati
Når vi beveger oss, tar på noe, føler varme, kulde, smerte osv., skjer det som følge av signaler som sendes fra hjernen langs ryggmargen og ut i nervesystemet, helt ut til hender og føtter. De fleste nevropatiene skyldes feil eller skader i beskyttelseslaget (myelinlaget) rundt nervene eller i selve nervetrådene (aksonet) slik at overføring av signaler blir forstyrret eller avbrutt. Dette reduserer gradvis evnen til å føle eller kjenne (varme, kulde, overflater, underlag og objekter). Brudd og forstyrrelser i signaloverføring til nerver i muskulaturen påvirker muskelfunksjon og fører til redusert styrke.
Det finnes mange årsaker til nevropati eller polynevropati. De vanligste er:
- Arvelige årsaker
- En følgetilstand av annen sykdom (f.eks. diabetes, revmatisme m.fl.)
- Toksisk årsak – rus, alkohol, forgiftning, bivirkninger av medisiner
- Metabolsk årsak – vitaminmangel (f.eks. B12-mangel), stoffskiftesykdommer
- Autoimmun/infeksjon – kronisk inflammatorisk nevropati, CIDP, Guillain-Barrés syndrom
- Ukjent årsak (idiopatisk) – gjelder de fleste tilfeller hos eldre
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen blir stilt på grunnlag av sykehistorie og funn ved nevrologiske undersøkelser. Spesialundersøkelse av nervene (nevrografi) som måler nerveledningshastighet og elektromyografi (EMG) som registrerer elektrisk aktivitet i musklene, kan bekrefte at det er en nevropati. En kartlegging av familiehistorien kan gi grunnlag for mistanke om det kan være en arvelig sykdom. Den sikreste metoden for å finne fram til en presis diagnose er gentesting ved hjelp av en blodprøve. Hvis ikke dette gir svaret, kan man foreta utvidet gensekvensering. En presis diagnose er viktig for å kunne si noe om arveformen og sykdomsforløpet, men det er svært mange gener som kan føre til polynevropati, og i opptil halvparten av nye diagnoser finner man ikke den genetiske årsaken.
Charcot Marie Tooth, CMT er den mest vanlige, arvelige formen. Men CMT er ikke én, men en gruppe sykdommer med mutasjoner i over 40 ulike gener. Undergruppene klassifiseres etter arvegang og mutasjon og om det er myelinet eller selve nervetråden som er skadet.
Hvordan utvikler sykdommen seg?
Da polynevropati består av mange forskjellige sykdommer med ulik arvegang og svært mange mutasjoner, utvikler sykdommen seg forskjellig fra diagnose til diagnose. Noen får moderate symptomer som utvikler seg langsomt, men andre vil etter hvert være avhengig av rullestol og assistanse.
Generelt for nevropati er at symptomene begynner ofte med nedsatt hudfølelse ytterst i føttene og en følelse av å gå på puter. I tillegg kan man oppleve smertefull prikking, brenning, kuldefølelse, stramming eller strømstøtlignende fornemmelser i ben og eventuelt armer. Nedsatt leddsans kan også følge med. Avhengig av diagnose kan man oppleve å få forstyrret tarm-, svette- og seksualfunksjon. Noen med mer alvorlig sykdom får gradvis økende lammelser og gangvansker. Lammelsene starter ofte lengst nede i beina og fører til problemer med å gå på tærne eller hælene. Noen kan utvikle tosidig droppfot, det vil si at man ikke klarer å bøye foten oppover. Noen mister også følesansen i hendene.
Behandling
Det finnes foreløpig ingen behandling som gjør en frisk av polynevropati. Hos noen av de ikke-arvelige kan underliggende årsaker behandles. Hos de arvelige er det ingen medisiner på markedet ennå som behandler symptomene eller som kan gjør en frisk. Fysisk aktivitet og trening kan være bra, men da fatigue er et utbredt symptom hos de fleste med en polynevropti, bør dette skje i samråd med fysioterapeut og tilpasset den enkelte pasienten.
Kroniske smerter og plagsom stikking, brenning, kuldefølelse og stramming i bena kan lindres med ulike medisiner. Har en lammelser i ankler og tær, kan gangfunksjonen bedres med bruk av droppfot-skinner som tilpasses på ortopedisk verksted etter henvisning fra spesialist og søknad om ortopediske hjelpemidler.
Å leve med polynevropati
For de som har nedsatt følelse i føttene, er det viktig å beskytte føttene mot forfrysning ved å bruke romslig og varmt skotøy om vinteren. De som har diabetes og polynevropati er mer utsatt for sårdannelse og bør sørge for regelmessig fotpleie. Personer med polynevropati er utsatt for stive og vridde ledd, spesielt hender og føtter, enkelte utvikler skjev rygg og skoliose. Det er derfor viktig å ha god kontakt med ergoterapeut og ortoped. Det finnes en rekke hjelpemidler utviklet for personer med nevropati for å avlaste og hjelpe med daglige gjøremål.
Medisinsk kompetanse
https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/nervebetennelser/polynevropati/forekomst
lest 20. februar 2025