Polymyositt hører ikke til gruppen nevromuskulære tilstander, men er en autoimmunsykdom hvor kroppens immunsystem angriper sitt eget muskelvev. Årsaken til hvorfor denne reaksjonen oppstår eller hva som trigger den, er ukjent; noen forskere mener den er forårsaket av bakterier eller virus, eller at det er reaksjon på visse legemidler. Hos noen pasienter ser man reaksjonen i sammenheng med kreftsykdom.
Selve navnet kommer fra myositt, som betyr betennelse i muskel. Poly betyr flere. Diagnosen er både en revmatisk sykdom fordi den er en kronisk betennelsessykdom, og en autoimmunsykdom fordi immunsystemet angriper eget muskelvev. Dette fører til at musklene i nakken, skuldrene, overkroppen og bekkenet blir svakere.
Polymyositt kan oppstå når som helst i livet, men de første symptomene melder seg som oftest i 30-60 årsalder.
Symptomene kommer gradvis, over noen uker til flere måneder. Ofte vil man først merke muskelsvakhet i hofte- og skulderparti. Lår og overarmer kan også bli svekket, mange får smerter eller ubehag i leddene. Det kan etter hvert bli vanskelig å gå i trapper, heve armene, reise seg og svelge.
Det er vanlig å føle seg slapp, få feber og dårlig matlyst.
Hvordan stilles diagnosen?
Da polymyositt hører til en gruppe myositt-tilstander, kreves det grundig utredning for å komme frem til en presis diagnose. Muskelfunksjonen vil undersøkes. I tillegg vil andre organer som hud, ledd, lunger, hjerte og mage-tarmsystemet undersøkes, som ledd i differensialdiagnostikken. Blodprøver tas for å se om det er betennelse eller forhøyede muskelenzymer i blodet. Prøver på autoantistoffer, som ofte er forhøyede, kan styrke mistanken om diagnosen. I tillegg undersøkes elektriske signaler i musklene (EMG) og som regel tas det en vevsprøve.
Behandling
Det er ingen behandling som gjør at man blir helt frisk, men det finnes legemidler som kan begrense betennelsesreaksjonen. Både kortison og noen typer cellegift brukes i behandling. De senere årene har man sett at flere medikamenter er effektive.
Fysioterapi og tilpasset trening kan bevare muskelstyrke og fleksibilitet, som gjør det lettere å leve med diagnosen og fungere.
Å leve med polymyositt
Har du polymyositt vil du trenge medisinsk behandling resten av livet. Symptomene kommer og går, men de fleste opplever at behandling reduserer eller fjerner symptomene helt i perioder.
Komplikasjoner kan oppstå som følge av hvilke muskler som er mest angrepet. Siden musklene i nakke, hals og bryst er påvirket, kan det i noen tilfeller oppstå problemer med å svelge eller puste. Behandling med kortisonpreparater kan forårsake benskjørhet og overvekt, og immundempende medisiner reduserer evnen til motstand mot infeksjoner. Det er viktig å kontakte legen dersom man merker nye, eller en forverring av, symptomer, økt muskelsvakhet eller smerter som ikke går over.
Trening bør gjøres i samråd med fysioterapeut. Det anbefales å trene for å forebygge utvikling av muskelatrofi, aktivitetsbegrensning og negative effekter av kortisonbehandling. Trening bør tilpasses den enkelte pasients muskelfunksjon og utholdenhet (ous-hf.no).
Les mer om diagnosen hos Norsk revmatikerforbund.
Kilder:
Nhi.no: https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/ulike-muskelsykdommer/polymyositt, lest 19.02.2025
Oslo universitets sykehus: https://ehandboken.ous-hf.no/document/51707, lest 19.02.2025