Velkommen til Foreningen for Muskelsyke   Click to listen highlighted text! Velkommen til Foreningen for Muskelsyke

Innsatspris til muskelsyke brødre og deres mor

(Kilde: Frambus nyhetsbrev) Ruth Barthel og hennes sønner Per og Lasse får Oslo kommunes råd for funksjonshemmedes innsatspris for 2007. De får prisen for sin mangeårige innsats for synliggjøring og sin store innsats for å vise at det nytter.

På FNs internasjonale dag for funksjonshemmede setter Oslo kommune fokus på synliggjøring og markering. For å vise dette og for å verdsette den ekstraordinære innsatsen mange gjør, har rådet opprettet en egen innsatspris. Innsatsprisen deles ut hvert år og kan gis til bydeler, enkeltpersoner eller virksomheter som har gjort en spesiell innsats for funksjonshemmede.

Innsatsprisen 2007 ble delt ut til Ruth, Per og Lasse Barthel under en markering i Helse- og veldferdsetaten mandag 3. desember 2007.

– De får prisen for sin mangeårige innsats for synliggjøring. Gjennom sitt positive bidrag til samfunnsdebatten har de bidratt til alminneliggjøring av personer med fysiske funksjonsnedsettelser. Deres arbeid har positive ringvirkninger for andre funksjonshemmede og er til inspirasjon for mange, står det i rådets begrunnelse for utdelingen.

Både Per og Lasse er født med muskelsykdommen spinal muskelatrofi, som forårsaker svinn av muskler som styres av nerveceller i ryggmargen. Begge har sittet i rullestol og vært avhengig av assistanse til det meste siden de var små. De har også deltatt i dokumentarserien «Vi er ganske like men helt forskjellige» som er vist på NRK flere ganger.

Les intervju med Per Barthel i Dagbladet

Historisk samarbeidsavtale mellom Husbanken og FFO

(Kilde: FFO Nyhetsbrev) FFM er medlem av paraplyorganisasjonen FFO og FFO undertegnet 24. november en avtale med Husbanken. Formålet med avtalen vil være å styrke samarbeidet mellom Husbanken og FFO. FFO ønsker å tilføre Husbanken et viktig brukerperspektiv på utforming og forvaltning av deres virkemidler, og bidra til at Husbankens satsning på universell utforming og boligsosialt arbeid blir kjent blant brukergruppene.

Husbanken vil bidra finansielt og kompetansemessig til viktige informasjons-, kompetanse- og utredningsprosjekter i FFO-regi, og være en sentral diskusjonspartner for FFO i sitt arbeid for å ivareta funksjonshemmedes interesser innenfor boligsektoren.

Sentrale samarbeidsområder i avtalen er:
• Prioriterte innsatsområder ift Husbankens tildelingsbrev fra departementet.
• Universell utforming av boliger og uteområder

• Sikre at funksjonshemmede med lav inntekt kan etablere seg i bolig og gis mulighet til å beholde boligen.

• Øke brukermedvirkningen på Husbankens virkeområde, med særlig fokus på lokal medvirkning.

• Utvikle attraktive steder for alle.

• Utvikling av lover og regelverk.

• Bidra til at lokale planprosesser ivaretar hensyn til universell utforming og tilbud av rimelige og gode boliger for funksjonshemmede.

Minneord for Kjell Arne Wahl

I siste nummer av Muskelnytt hedret mange Kjell Arne Wahl med minneord. Noen av disse innleggene måtte av plassmangel forkortes. Les hele bidraget fra Fred Henry Bergmann på vegne av Arbeidsgruppen til Respira.

Minneord om Kjell Wahl

Fred Henry Bergmann, Respira

.

Under forberedelsene til et siste Respira-/Prosjektmøte før ferien i år mottok jeg en

e-post fra Kjell med beskjed om at han var innlagt på Ullevål sykehus med lungebetennelse.

Han presiserte å være under bedring, og nær en utskrivning fra sykehuset, men måtte likevel melde forfall til nevnte møte.

Vel hjemme fra sykehuset ringte han meg for å forsikre seg om at jeg hadde mottatt hans melding. Vi pratet litt sammen om løst og fast – dessverre skulle dette bli siste gang jeg snakket med Kjell.

Et par dager senere fikk jeg den triste meldingen om at Kjell var død.

.

Jeg ble kjent med Kjell i oktober 2002 da jeg overtok som saksbehandler/sekretær for arbeidsgruppen til Respira. Kjell var leder i denne gruppen. Med bakgrunn i sitt mangeårige aktive og engasjerende arbeid i FFM – hvor han bl.a. var en av initiativtakerne til dannelse av foreningen og hvor han under tiden hadde mange forskjellige verv, bl.a. styreleder i mange år, var det ikke vanskelig for ham å svare ja på forespørsel om å påta seg ledervervet i Respira – interessegruppen for hjemmerespiratorbrukere. Han var også selv en av initiativtakerne for å få denne interessegruppen litt senere også Arbeidsgruppen til Respira etablert.

Jeg traff Kjell første gang en på et medlemsmøte i Respira hvor vi fikk besøk av Ove Fondenes, leder for det da nyetablerte Kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling (NKH) ved Haukeland sykehus i Bergen.

Både Kjell og jeg ble etter hvert trukket inn i NKHs arbeid gjennom medlemskap i senterets referansegruppe – Kjell som brukerrepresentant, jeg som representant for en brukerorganisasjon.

.

Kjell og Respira ønsket å samle flest mulig hjemmerespiratorbrukere i en egen interesseorganisasjon. Et slikt arbeid kunne lettere utføres under vingene til en stor organisasjon. Respira som interessegruppe kom etter hvert inn som en del av LHL.

.

Basert på ”mørketall” og det pasientregister NKH etter hvert har opparbeidet vurdert opp mot antall registrerte navn på Respiras medlemsliste erkjente man at måtte være mange mennesker rundt i landet som avgjort kunne ha behov for/nytte av behandling gjennom en hjemmerespirator, men som ikke hadde noen å henvende seg til eller ikke visste hvor de kunne tilegne seg informasjon om dette. I HR-prosjektet ”Respira – Hvem er vi?” jobber Respira mye omkring denne problematikken. Dessverre skulle ikke Kjell få oppleve å se resultatet av dette arbeidet.

.

Sin funksjonshemning til tross, Kjell var en person som så muligheter og utfordringer. Han lot seg ikke stoppe av tilsynelatende problemer eller hindringer. Denne egenskapen kom veldig godt til uttrykk gjennom to artikler Kjell hadde i Muskelnytt. Først i artikkelen ”Med respirator på kanalbåt” (3/05) dernest (2/07) i artikkelen ”Med respirator gjennom Europa”.

.

Sammen med to assistenter og den enes sønn skulle Kjell sommeren 2005 få realisert en gammel drøm. På midten av 80-tallet hadde Kjell sett en krimserie på TV hvor helten bodde i en kanalbåt på Themsen. Dette fikk Kjell lyst til å forsøke. Det ble altså ikke noe av før sommeren 2005.

.

En kanalbåt er ikke verdens største cruiseskip. Liten med trange rom. Med Kjells forholdsvis store rullestol bød turen på mange utfordringer. Artikkelen og bildene fra turen viser imidlertid en blid og fornøyd Kjell. Måten Kjell selv i etterkant formidlet sine inntrykk fra turen på til medlemmene i Arbeidsgruppen og på en prosjektsamling i NKH ga klart uttrykk for at turen hadde vært både en opplevelse og seier for ham.

.

Bakgrunnen for artikkelen ”Med respirator gjennom Europa” var en invitasjon fra NKH om deltakelse på ERCA kongress i Athen i november 2006 (Den Europeiske Foreningen for Respiratorbehandling). Tore Andersen fra Respira og jeg (som medlem av NKHs referansegruppe) var også med til den greske hovedstaden.

.

Blant annet Kjells store rullestol gjorde at han ikke kunne reise med fly. Han tok turen nedover Europa i bil sammen med sine to assistenter. En tur med mange prøvelser og utfordringer via sterkt trafikkerte veier, overnatting på hoteller og reising med ferger som ikke alltid var tilrettelagt for rullestoler. Vi andre reiste med fly.

.

Athen var for en del år tilbake arrangør av olympiske leker – etterfulgt av paralympics. Under vårt opphold i den greske hovedstaden så vi vel egentlig ikke så mange tegn på at byen skulle ha vært tilrettelagt for bl..a. rullestolbrukere – dette omfattet både gater, fortau, hoteller og restauranter. Kjells rullestol var stor, men heldigvis installert med en styremekanisme som gjorde at stolen faktisk kunne snu på femøringen. Dette sammen med gode hjelpere, Kjells pågangsmot og gode humør, gjorde underverker.

.

Selv den store, moderne bygningen hvor ERCA-kongressen ble holdt hadde mangler. For å få Kjell til foredragene måtte han nærmest reise på en skikkelig sightseeing – tur via bygningens underetasje.

Kjell tok det med godt humør. Typisk Kjell.

.

I minneordene om Kjell har jeg også lyst til å nevne en annen, kanskje litt spesiell, sak.

På Jeløy, i Moss, eksisterte i mange år en realskole for ungdom med funksjonshemninger. Vårli skole. Dette var en gammel trebygning – den står faktisk den dag i dag – med kriker og kroker, høye bratte trapper mellom etasjene. I det hele tatt en bygning som egentlig ikke egnet seg til opphold for mennesker med bevegelseshemninger.

Det spesielle med skolen var imidlertid det gode miljøet – elevene i mellom og mellom elever og lærere og annet personell. Slik sett var det for de fleste godt å være elev ved skolen.

Jeg er født og oppvokst i Moss, og har bodd flesteparten av mine år på Jeløy. Jeg hadde bekjente som var elever ved skolen – slik fikk jeg under besøk hos disse også ved selvsyn oppleve å bli kjent med det spesielle miljøet på stedet.

Elevene utgjorde en glad og humørfylt gjeng.

.

Flere av medlemmene i Arbeidsgruppen til Respira var elever ved Vårli realskole samtidig. Jeg har flere ganger humret godt når de – innimellom saksbehandling og diskusjoner – har fortalt om episoder fra skolen, og om turer på byen i Moss. Det være seg en tur på Møllhausen for å teste ut ølet i byen, bare en tur i sentrum, eller at de satt på bakerste benk på Gimle kino – gutt og jente – med armene godt om hverandre, gjerne en kjæreste de hadde funnet på Vårli.

Smilet og humøret satt løst, livsgleden var der i stort monn. Alt sammen kvaliteter og egenskaper som har fulgt dem videre i livet, også inn i arbeidet med Respira.

Kjell var en av disse elevene.

.

Kjell har gjennom mange år utført et omfattende og vellykket stykke arbeid for FFM. Han har også stått skikkelig på for hjemmerespiratorbrukerne i Norge. Han har fått til mye takket være pågangsmot og handlekraft samt evne til å se og gå løs på utfordringer. Problemer og hindringer eller vanskeligheter måtte kunne løses på en eller annen måte, mente han.

.

Sentralt sto hans evne til å forberede seg til oppgavene – det være seg saker han kjempet for eller til sine forskjellige reiser.

Kjell nøt stor respekt for sitt arbeid, fra de han jobbet sammen med og fra de han jobbet for. Han var stor i sin måte å være på – Kjell var en person man fort ble glad i. Man var nødt til å like Kjell.

I Respira/Prosjektet skal det bli rart å jobbe videre uten at Kjell er med oss.

.

Arbeidsgruppen til Respira har i løpet av kort tid mistet to av sine medlemmer – først Inger Jorun Christensen og nå Kjell Wahl.

Det er utrolig trist at disse to flotte medmenneskene ikke lenger er blant oss. Vi savner dem.

.

Vi lyser fred over Inger Joruns og Kjells minne.

.

Hilsen –

I ærbødighet og med dyp respekt.

På vegne av Arbeidsgruppen til Respira.

.

Fred Henry Bergmann

Sekretær/saksbehandler

Muskelsyke og bilordningen

Styreformann Bjørn Moen ber de medlemmer som får problemer med søknad og avslag på kl 2 bil hos NAV om å vise til en dom i trygderetten. Dommen gjelder muskelsyke og bil og har blitt lagt til grunn for lignende saker. For nærmere informasjon kan Bjørn Moen kontaktes via FFMs sekretariat.

«Ergostart først & fremst» – et nytt magasin for funksjonshemmede, pårørende og fagpersonell

 

Nærmere syv hundre tusen mennesker har funksjonsnedsettelse i Norge.
Ergostart først & fremst er det første magasinet som henvender seg til denne delen av befolkningen. Ergostart først & fremst skriver i en pressemelding at de "har ingen offentlig eller organisasjonsmessig tilknytning, noe som gir oss større frihet. Tidskriftet har vært etterspurt fra både privatpersoner, fagpersonell, organisasjoner og det offentlige. Å skape debatt er en av pressens viktigste oppgaver, samt grave frem saker som er skjult for allmennheten. På denne arenaen skjer det mye, og enda mer er på gang."

Magasiner fåes også som lydfil og innlest på cd.

For nærmere informasjon se nettside

Til minne om Kjell A. Wahl

Kjell har vært en uvurderlig støtte for FFMU! Vi kjente han som et varmt og godt menneske som alltid var klar til å hjelpe andre med råd og kunnskap. Vi så på han som selve FFM himself, med masse engasjement og stå-på vilje for foreningen gjennom alle år.

Vi vil savne Kjell masse, FFMs møter og samlinger framover vil ikke være helt det samme uten han.

Hilsen fra Foreningen for Muskelsykes Ungdom, ved Guro Skjetne og Stine Berre

Fra FFMs styreleder Bjørn Moen:

Alle sammen i FFM

Lite visste vi at Kjell ikke var en vi skulle se mer sist vi

var samlet, jeg har fått den triste beskjed at han døde i dag !

Les FFM medlem og tidligere styreformann Tone I. Torps minneord om Kjell A. Wahl her:

Fra tidligere styreformann Tone I. Torp:

En sorgtung melding

Lørdag 30. juni 2007 døde Kjell A. Wahl. Det var med stor smerte jeg mottok den beskjeden, og minnene passerer som på film.

Kjell gikk under tilnavnet Guruen, i FFM. Han var med på å starte foreningen i 1981 og helt til nå arbeidet han i sentralstyret. Han kunne hele historien om FFM, han jobbet i 80% stilling i Ergo, han kunne alt om data, alt om whisky, studerte italiensk, leste tusenvis av bøker og stabler av dokumenter og kunne alle rettskrivingsreglene. Han kunne vedtektene, vedtakene og formalitetene i FFM. Han var en av de mest kunnskapsrike jeg kjenner. Det var bare å ringe til Kjell når det var noe jeg lurte på, han hadde svarene. Det er slik jeg vil huske Kjell.

Mitt første møte med Kjell var på et landsmøte for mer enn 15 år siden. Jeg husker ingenting av sakene som ble behandlet, men jeg husker en setning Kjell sa utpå kvelden. På den tiden var jeg festrøker og tenkte å ta meg en sigarett når vi satt der og koste oss. Da sa Kjell: ”Skal du røke må du gjøre det når du er alene, slik at du ikke forpester for oss andre.” Der og da forsvant lysten til å være festrøker, så jeg sluttet med det. Som tillitsvalgt og ansatt i organisasjonen hadde jeg Kjell som leder i mange år. Han var en god læremester, forsiktig med skryt, og kjeftet aldri. Likevel var det lett å forstå om han var fornøyd eller om han ville ha noe annerledes. Han var nøktern, klar og direkte og snakket når det var tiltrengt. Han smilte mye og lyttet. Det var lite krimskrams med Kjell. Han var tålmodigheten selv, omgav seg med respekt og var en god venn. Det er også slik jeg vil huske Kjell.

Kjell var glad i å reise, men ikke i å ta fly. Han har skrevet om flere av turene i Muskelnytt. Han hadde for få år siden oppdaget gleden ved å reise på langtur i leiebil tilgjengelig for rullestol. Han valgte utradisjonelt. Han fortalte nettopp om planene for denne sommeren, og han gledet seg til å reise. Jeg ble så glad når han fortalte om sine oppdagelser og turer. Kan han så kan jeg.

Jeg ønsket at Kjell var udødelig og trodde det på en måte. Han fikk bestandig kreftene tilbake etter sykdom. Han var der alltid. Tilsynelatende kunne han virke som en av de svakeste av oss, men Kjell var den sterkeste. Slik jeg vil huske Kjell.

Mine tanker går til Kjells familie og venner, og til Hilde og Thor i Sponstugrenda.
Fred over Kjells minne.

Tone Ingeborg Torp

Kor Progressivt på TV 29.mai!

På Muskeldagene som ble feiret 3 – 6. mai på Lillestrøm ble det gjort opptak av Kor Progressivt og deres opptreden i anledning 25-års jubileet til FFM. Få med deg det unike koret i forbindelse med Extra-trekning kl 22.15-22.30 på NRK i kveld. Prinsesse Märtha Louise ropte ut «fantastisk!» da sangerne under ledelse av Kristbjørg Dale Bolstad hadde sunget den siste sangen på åpningen av Muskeldagene. Les mer om Kor Progressivt i neste artikkel.

Kor Progressivt…- tro, håp og medisin

(Knut Linnerud) Å tro det er medisin i hver tone,- ja ikke bare for Tone, men for Ola, Marna, Ida og alle de andre i koret. Det tror jeg.En vakker vårdag i 2006 møttes mange forventningsfulle, modige, muskelsyke korsangere. Det var ikke en helt vanlig korsang-gjeng som traff hverandre på Eidene ved Tjøme utenfor Tønsberg. Her var det spenning i lufta, kanskje en litt nervøs forsamling, der mange så hverandre for første gang.

Ganske raskt var øvelsene i gang. Kristbjørg og Tone hadde forberedt opplegget godt, og startskuddet gikk for en spennende tid imot Lillestrøm 2007. I mai, ca et år fra nå, ville nemlig finalen for hele opplegget gå av stabelen.

Muskelsykeforeningen skulle feire sitt 25-årsjubileum, og denne gjengen skulle bli hovedattraksjon i sitt eget jubileum. Det visste de riktignok ikke selv, men det man ikke vet, har man jo som kjent ikke noe vondt av.
Stemmene ble fordelt, og de muskelsyke sangerne startet en prosess som fortonet seg som noe ganske unikt.

Helgesamling nr.2 ble lagt til Gardermoen. Eidene var en fin plass, men med et Norges-kor, der koristene kommer fra store deler av landet, var det naturlig å finne sitt musikalske sentrum på Gardermoen.

Øvelsene var lange og tøffe, stemmebåndene og magemuskulaturen ble trimmet i timevis. Unni var sliten den første kvelden, men merkelig opplagt og sprek den neste. Å sitte stille i rullestol år etter år gir ikke akkurat følelsen av å hevde seg på sportsfronten. Nå var plutselig sangen blitt hennes idrett. Kanskje ikke en så veldig god sanger, men opplevelsen av å mestre, ved hjelp av trening, er medisin for kropp og sjel.

Initiativtagerne til koret hadde kanskje tatt en sjangs. Jeg vet ikke hva de trodde, visste eller håpet på forhånd, men de hadde i alle fall satt i gang noe spennende. Flere av medlemmene hadde nok prøvd korsang tidligere, ja noen er sågar aktive i andre kor den dag i dag, men ingen hadde sunget sammen i et så stort rullestol-kor.

Dirigent Kristbjørg

Flere og flere sanger kom på plass i repertoaret. Dirigent Kristbjørg terpet og terpet, og pianist Hilde ga koret en melodiøs trygghet.
Bassgruppa med Roy, Kjell og Ola fikk etter hvert ”sin egen” slager til å sitte som et skudd: Ha – ya – ya – yo.

Det var imponerende å registrere frammøtet til hver enkelt korøvelse. For denne gjengen er det ikke bare å pakke kofferten, eller å sette seg i bilen, på toget eller i flyet. Ved siden av rullestolen måtte hjelpeutstyr av alle mulige slag medbringes. For eksempel pustemaskin, personløfter, hjertebrett, assistent m.m.

I Alt-gruppa sitter Sigrunn, Solrunn, Ida, Aud Jorunn, Hilde, Bjarthild og Else Marie. Bare her er Vestlandet, Nord-Norge og Østlandet representert. Mange mil med tog, bil og fly. Ikke bestandig like enkelt, men når man først ”sitter” i kor tillater man seg ikke å svikte de andre. Man møter opp til fastsatt tid.

 

I april var det klart for 5. og siste øvelseshelg før det store jubileet. Nå var det klart at koret skulle møte på Arena hotell i Lillestrøm, torsdag 3. mai. Fredag morgen skulle det synges for prinsesse Märtha Louise, fredag kveld var det konsert ved jubileumsmiddagen, og lørdag formiddag skulle koret synge på Karl Johan, Egertorvet.

Nervene tar plass hos koristene
Kanskje Sonja er ekstra spent. Det er nå klart at hun skal være solist i en av sangene. Tone, Marna, Lene, Anita og Unni er nok også spente på sin kollega i soprangruppa. Per og Odd Kjetil er korets tenorer, og her har O.K. sammen med Kristbjørg fått sin solistoppgave.

Jeg fryser på ryggen, en tåre renner på kinnet og en indre stolthet kjennes i kroppen. Koret fremfører sangene sine bedre enn noen gang. I salen sitter prinsesse Märtha Louise, statssekretær i Helse og Sosialdepartementet og Muskelsykeforeningens leder. Forøvrig er salen full, og jeg er stolt observatør. Jeg ser og føler at hele koret smiler. Dirigent Kristbjørg tar imot applausen på en sjarmerende og beskjeden måte.
Her var det glede og helse i enhver tone.

På kvelden fortsatte det med konsert for nærmere 300 gjester. Vakkert, og nok en god opplevelse.

Korets opptreden på Karl Johan påfølgende lørdag satte en ekstra spiss på denne finalehelga. I hatten til Koret klang det stadig i mynt og sedler, kr 836,- + 1 euro ble resultatet på under to timer. Familie og venner til flere av korets medlemmer møtte opp. Det var surt og kaldt, men sangen varmet, og jeg opplevde en stolthet og glede fra Kor Progressivt.

Takk til Norsk Tipping ved Extra og til alle andre som gjorde denne opplevelsen mulig.

Jeg er sikker på at korets medlemmer har opplevd mye god helsebot. Det har vært en naturlig medisin i hver tone, og mitt håp er at koret skal leve videre.

Heia Kor Progressivt!

Knut

www.familienettet.no

(Karianne Grøstad Dewson) Torsdag 29. mars ble nettstedet www.familienettet.no åpnet av Prinsesse Märtha Louise, arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen og Trond Morten Osvold fra Handikappede Barns Foreldreforening.

Planleggingen av nettstedet startet som et prosjekt for ca 2 år siden. Det er blitt til gjennom samarbeid mellom enkeltbrukere, brukerrepresentanter fra FFO og SAFO, Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring, Sosial- og Helsedirektoratet, tidligere Rikstrygdeverket, samt fagpersoner med forskjellig bakgrunn og kompetanse.

Etter åpningssermonien fikk vi en grundig gjennomgang av nettstedet.
Familienettet er et nettsted for alle familier som har barn med nedsatt funksjonsevne. Formålet med nettstedet er at foreldre skal kunne finne all informasjon ved å starte på denne siden. Her finner man informasjon og trygderetter og kommunale kommunale ytelser.

Man kan søke på et tema, f.eks ”rettigheter” og så ”barnehagen”, da får man en artikkel, og informasjon om lover og forskrifter som omhandler dette. Det er en aktivitetskalender der brukerorganisasjoner, helseinstitusjoner osv, kan legge inn oversikt over kurs man kan melde seg på.

Det er også oversikt over feriesteder tilpasset personer med funksjonnedsettelser. Til mange av temaene er det brukerhistorier. Her er det ønskelig at vi skal bidra med nye historier som kan hjelpe andre som leser om temaene. Jo mer aktivt vi bruker dette nettstedet, jo bedre vil det nok bli. Med tilbakemeldinger fra oss brukere, vil det kanskje bli enda bedre. Så, send meldinger hvis det er noe du synes skulle vært annerledes.
I tillegg til informasjonsdelen på nettstedet , har familienettet.no både ”forum” og ”chat”. For å kunne benytte dette må man være logget inn. På forumet kan du legge igjen spørsmål, og andre har mulighet til å svare senere. På chat’en er det ”live” prating mellom personer som er logget inn. Vær klar over at det ikke er satt av ressurser til at fagpersoner skal svare på spørsmål i ”forum” og ”chat”.

Jeg gleder meg til å bruke nettstedet fremover. Det at jeg kan slå opp på vanlige temaer , og der få informasjonen om lover og forskrifter om dette, tror jeg jeg kan få veldig god nytte av i årene fremover.

Av: Karianne Dewson

Har du en diskrimineringssak?

 

Styremedlem Bjørn Moen sitter i brukerutvalget til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet etterlyser flere saker fra mennesker med nedsatt funksjonsevne som opplever diskriminering.

Moen har nettopp vært i et møte i brukerutvalget og forteller: – Det er mangel på saker, og jeg tror våre medlemmer sitter på en del saker som kunne vært prøvet i denne sammenheng. I alle fall er det viktig å få dette kjent. Ombudet selv er en informativ og grei dame å snakke med. Ombudet jobber nå med at funksjonshemmede skal få samme rettigheter i straffeloven son etniske og seksuell legning."

Les mer på ombudets nettsted

Moen nevner som eksempler på saker: – Jeg har fått avslag på jobb og visste jeg var best kvalifisert! – Jeg tok meg en tur på ”bar” men kom ikke inn med rullestol. Jeg ble nektet servering fordi, noen sa jeg var beruset…….men jeg var muskelsyk! Jeg kommer meg ikke inn på bussen, toget, etc…Hotell som ikke har handikapp rom, offentlige bygg som ikke har tilgang for rullestolbrukere osv. Dette var noen eksempler……… alle områder i samfunnet hvor funksjonshemmede ikke får like vilkår som friske.

 

Click to listen highlighted text!