Individuell plan og koordinator

Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal bare utarbeides dersom personen selv ønsker det

Pasientens og brukerens mål skal være utgangspunktet for den individuelle planen. Det er derfor viktig at pasient og bruker deltar aktivt i utarbeidelse av planen. Pårørende skal også gis anledning til å medvirke i den grad pasient og bruker ønsker dette.

Planen skal oppdateres kontinuerlig og være et dynamisk verktøy i koordinering og målretting av tjenestetilbudet.

Hvordan få en individuell plan

Initiativet til å få laget en individuell plan kan komme fra brukeren selv eller pårørende, men hovedansvaret for å utarbeide individuelle planer ligger i tjenesteapparatet.​

Det er koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering som har det overordnede ansvaret for individuell plan og for oppnevning av koordinator. Henvendelser om individuell plan skal rettes dit. Helsepersonell har også plikt til å melde fra til denne enheten om behov for individuell plan.

Kommunen har hovedansvaret for individuell plan

Kommunen har hovedansvaret for utarbeidelse av individuell plan når pasienten har tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal medvirke i planarbeidet. De skal også melde behov for individuell plan til kommunen.

Det bør utarbeides bare én plan selv om pasient og bruker har tjenester fra flere sektorer.

Koordinator

En av tjenesteyterne skal oppnevnes som koordinator, som skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker. Koordinator skal også sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.

Pasientens og brukerens ønske skal vektlegges ved valg av koordinator.

Det skal tilbys koordinator selv om pasient og bruker takker nei til individuell plan.

Omsorgsstønad

Hvis du har særlig tyngende omsorgsarbeid og utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen, kan du få omsorgsstønad. Omsorgsstønad skal gjøre det mulig for private omsorgspersoner å opprettholde omsorgsarbeidet for sine nærmeste.

Kommunen bør sammen med deg finne ut hva de kan tilby deg av nødvendig pårørendestøtte, i form av veiledning, opplæring og avlastning, samt øvrige tjenestetilbud til den du har omsorg for.

Ordningen omfatter både omsorgsytere uten omsorgsplikt og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn.

Ingen har en lovfestet rett til omsorgsstønad, men kommunen har en plikt til å tilby ordningen.

For å få tildelt omsorgsstønad må kommunen ha vurdert dette som den mest hensiktsmessige måten å yte tjenester på i hvert enkelt tilfelle. Denne vurderingen skal skje i samarbeid med deg som omsorgsyter og eventuelt omsorgsmottaker.

Hvordan søke om omsorgsstønad

​Hvis du har behov for omsorgsstønad, kan du søke kommunen din om det. Både omsorgsgiver og omsorgsmottaker kan søke sin kommune om omsorgsstønad.  Du finner informasjon om hvordan du søker på kommunens hjemmeside eller ved å henvende deg til kommunen.

Når du har søkt, har kommunen plikt til å gi deg en skriftlig avgjørelse (enkeltvedtak), enten du får innvilget omsorgsstønad eller ikke. Hvis du får avslag på søknaden din, skal dette også begrunnes.

Klageadgang

​Hvis du ikke er fornøyd med vedtaket du har fått, kan du klage. Dette gjelder både dersom du er uenig i omfanget av vedtaket, eller hvis du har fått avslag på søknad om omsorgsstønad. Da skal kommunen gi veiledning i hvordan du kan klage.

Klagen skal sendes til kommunen, som skal vurdere saken på nytt. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, blir saken sendt videre til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Det finnes pasient- og brukerombud i alle fylker. Der kan du henvende deg dersom du har behov for råd, veiledning og informasjon om rettigheter som bruker eller pårørende.

Kilde:  helsenorge.no

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse er en måte å organisere tjenestene praktisk og person­lig bistand  på,  for personer med funksjonsnedsettelse og  behov for assistanse, både i og utenfor hjemmet. Målet er å bidra til at personer med assistansebehov får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen.

Brukerstyrt personlig assistanse innebærer at personen med assistansebehov har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov.

Arbeidslederrollen gir innflytelse over egen livssituasjon. Selv om det normale vil være at man selv ivaretar arbeidslederrollen, er det ikke et krav at man skal ivareta brukerstyringen uten assistanse. Også personer som er avhengig av assistanse for å ivareta arbeidslederrollen kan få brukerstyrt personlig assistanse, forutsatt at ordningen vurderes å være tilstrekkelig brukerstyrt.

Med virkning fra 1.1.2015 gir pasient- og bruker­rettighetsloven § 2-1 bokstav d enkelte grupper krav på å få tjenestene organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Uavhengig av om brukere omfattes av rettigheten eller ikke, skal kommunen ha et tilbud om at tjenestene skal kunne organiseres som brukerstyrt personlig assistanse. Kommunens plikt til å tilby ordningen etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 er med andre ord videreført.

 

Les rundskrivet:  Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

 

Mer informasjon om BPA:

Norges Handikapforbund

Helsenorge.no

BPA-Portalen

Opplæringshåndbok-brukerstyrt-personlig-assistanse-BPA-IS-2313

Avlastning

Avlasting gis til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Hensikten er å gi personene nødvendig hvile, ferie og fritid.

Når barnet er på avlastning kan foreldrene ta vare på  seg selv og ha tid til å gjøre andre hyggelige «voksen-ting», eller ha bedre tid til søsken.

Ta kontakt med kommunen

Ønsker du avlastning må du ta kontakt med bydelen eller kommunen du bor i. Alle kommuner har avlastningsordninger, og de er til for at foreldrene skal få en pause i omsorgsoppgavene.

Hjemme eller ute

Det finnes både kommunale og private avlastningsordninger. Noen familier ønsker individuell avlastning, mens for andre passer det best at barnet er i en avlastningsbolig. En privat avlaster kan komme hjem til familien og være sammen med barnet der. Foreldrene kan da være hjemme eller de kan dra ut. Noen private avlastere kan ha barnet hjemme hos seg selv, dette avhenger av hva som passer familien best. Avlastningsbolig er en bolig som er spesielt tilrettelagt, og personalet jobber som oftest i vakter. Avlastningsboligene tilbyr gjerne en fast turnus for opphold.

Av og til kan hjelp i huset være den beste formen for avlastning. Det er mulig å søke om praktisk bistand (hjemmehjelp).

Tilbud til søsken

Også søsken til et funksjonshemmet barn kan ha behov for støttekontakt eller plass i barnehage. Slike tiltak virker forebyggnde og utgiftene dekkes gjennom barnevernet. Send søknad om økonomisk støtte til kommunens barneverntiltak.

Vanskelig?

Noen foreldre opplever det som vanskelig å motta avlastning. Det kan være problematisk å sende barnet fra seg, og det kan oppleves vanskelig å ha en avlaster i huset. Snakk gjerne med andre foreldre i samme situasjon for å dele erfaringer som de kan ha ved bruk av avlaster. Husk at en avlaster kan være en berikelse for hele familien, ikke bare for foreldrene.

Mer info om avlastning:

Helsenorge

Frambu

Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT kort)

TT-ordningen er et tilbud om fritidsreiser for funksjonshemmede som ikke kan bruke kollektivtransport.

Dette er en tjeneste beregnet på personer med funksjonsnedsettelse og på forflytningshemmede som ikke kan bruke ordinær kollektivtransport eller eget kjøretøy.

Et TT-kort dekker et bestemt antall reiser med drosje eller spesialbil. Det betales egenandel for hver tur.

Reglene varierer for hvem som kan tildeles TT-kort. Kommunen kan gi nærmere opplysninger om ordningen og gi veiledning om hvordan det søkes om TT-kort.

Mer info: helsenorgeno

Parkeringstillatelse

Har du en forflytningshemming og problemer med å bevege deg over lengre strekninger, kan det hende du har krav på Parkeringstillatelse.

Parkeringskortet gir forflytningshemmede rett til å parkere på spesielt -oppmerkede parkeringsplasser. Ordningen er hjemlet i «Forskrift om -parkering for forflytningshemmede» og gjelder på alle offentlige parkeringsplasser merket med offentlig trafikkskilt. Tillatelsen gir rett til avgiftsfritak og utvidet tidsbegrensning. Parkering ut over lengste tillatte parkeringstid gjelder likevel ikke dersom det også for forflytningshemmede er fastsatt lengste tillatte parkeringstid.

Offentlige parkeringsplasser for forflytningshemmede er skiltet med hvit P på blå bunn sammen med rullestolsymbol som underskilt.

Parkeringskortet er utformet slik at det kan benyttes i hele Europa etter de enkelte lands regler. Denne bestemmelsen gjelder også for utenlandske statsborgere som oppholder seg i Norge.

Parkeringstillatelse til bilfører

Som det står skrevet i forskriften, så kan du søke om parkering for forflytningshemmede dersom du har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi du ikke kan gå eller har store vansker med å bevege deg over noen lengde.

Parkeringstillatelse til passasjer

Forflytningshemmede som ikke selv kjører bil, kan få parkeringstillatelse, men som passasjer må du likevel oppfylle de generelle kriteriene for tildeling av parkeringstillatelse. Det skal gjøres en totalvurdering av søkerens livssituasjon, hvor også hensynet til belastningen for de som forestår transporten av den forflytningshemmede kan tillegges vekt.

Les mer om parkeringstillatelse  på nhf.no

Forskrift om parkering for forflytningshemmede.

Ledsagerbevis

Ledsagerbevis er et virkemiddel for å forebygge isolasjon og dermed bidra til økt livskvalitet for den enkelte. Ledsagerbevis er et dokument i form av et kort som utstedes til personer som på grunn av funksjonsnedsettelser trenger ledsager for å delta i samfunnet. Målgruppen er personer som uten funksjonsnedsettelsen hadde kunnet delta på egenhånd.

Ledsagerbevis er ikke lovpålagt, men er en frivillig ordning som kommunene kan innføre. Ordningen skal gi ledsager fri adgang til offentlige kultur- og fritidsarrangement og offentlige transportmidler der ordningen aksepteres. Søknad sendes til hjemkommunen.

Den som har fått tildelt ledsagerbevis bestemmer selv hvem som til enhver tid tas med som ledsager. Ledsager kan for eksempel være en venn, familiemedlem eller støttekontakt. Ledsager får ikke godtgjørelse hvis det ikke inngår i en annen avtale som for eksempel støttekontakt.

Det er utarbeidet veiledende nasjonale retningslinjer for ordningen og mal for kortet som er bevis for at en har fått tildelt ordningen.

Det er også laget et merke som kan henges opp på de stedene der ordningen aksepteres.

Mer info om ledsagerbevis:  helsnorge.no

Støttekontakt

En støttekontakt skal hjelpe en annen person til å ha en aktiv og meningsfylt fritid. Hvis du har behov for, og ønsker å få en støttekontakt, ta kontakt med kommunen der du bor.

Det er gratis å motta støttekontakt, men du må selv regne med å dekke dine egne utgifter mens du er sammen med støttekontakten, som for eksempel inngangspenger til svømmehall, kinobillett, mat osv.
Støttekontakt kan gis individuelt, i grupper eller i samarbeid med en frivillig organisasjon.

Mer info om Støttekontakt:  Helsenorge.no

Bolig

Husbankens støtteordninger

De fleste offentlige ordningene som skal medvirke til å skaffe egnede boliger til personer med spesielle boligbehov, er finansiert gjennom Husbanken.

Bostøtte

Bostøtte er en statlig ordning som skal sikre barnefamilier, eldre og trygdede med svak økonomi en god og hensiktsmessig bolig.
I de fleste kommunene er det boligkontoret, servicekontor eller NAV-kontoret som fungerer som bostøttekontor. I Oslo finnes disse kontorene i bydelene. Det er boligkontoret i kommunen som tar i mot søknad og svarer på generelle spørsmål om ordningen

Personer som har fått tilkjent uføreytelse før fylte 26 år får bostøtte etter reglene om «unge uføre», som gir mer i utbetaling enn andre med samme inntekt og boutgift.

I de fleste tilfeller stilles det funksjonskrav, arealkrav og krav til finansiering av bolig for at man kan ha rett til bostøtte.

Boligtilskudd

Boligtilskudd skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet kan gis til bygging, utbedring og kjøp av bolig, til prosjektering og til refinansiering.

Boligtilskuddet er strengt behovsprøvd, og størrelsen på tilskuddet blir delvis fastsatt etter en helhetsvurdering.

Lån

Grunnlån kan gis til enkeltpersoner ved oppføring av nye boliger, garasjer m.m., utbedring/ombygging av eksisterende boligmasse og til kjøp av utleieboliger for prioriterte grupper.

Startlån er lån som kommunene tar opp i Husbanken for å låne videre til husstander med boligetableringsproblemer eller svak økonomi. Lånene skal hjelpe husstandene til å skaffe seg en nøktern og god bolig. Lånet er behovsprøvd og tilbys bl a til funksjonshemmede. Lånet kan brukes til kjøp av ny eller brukt bolig, utbedring av eksisterende bolig, toppfinansiering ved bygging og til refinansiering av dyre boliglån.

Informasjonsmateriell, litteratur

Gode råd om innredning av bolig

Les hele artikkelen i Muskelnytt nr 4-09 her (s 10 og 11)

Brukererfaringer

Huset vårt
Familien Hugnes i Trondheim er med rette stolt av huset sitt som er en lavenergibolig med universell utforming.

Les hele artikkelen i Muskelnytt 3-2009 her (side 18 og 19)