Velkommen til Foreningen for Muskelsyke   Click to listen highlighted text! Velkommen til Foreningen for Muskelsyke

FFM NYTT

Oktober og november har vært hektiske måneder i FFM. Det har skjedd mye, og vi har vært aktive, så her kommer en liten oppdatering!

Likemannskurs

FFM har mange dyktige likemenn, og de fortjente å få litt faglig påfyll. Helgen 9 – 11 oktober arrangerte derfor Likemannsutvalget et kurs med fokus på etikk og taushetsplikt. Inger Lund Pettersen var hyrt inn for å holde foredrag om tema, og fikk svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Et meget vellykket kurs.
Til våren blir det kurs for nye likemenn, så hvis du har lyst til å bli likemann, kan du ta kontakt med for å få mer informasjon. Likemannsutvalget

Livsfasekurs

Livet består av mange livsfaser, disse påvirker vårt forhold til arbeid. Likemannsutvalget hadde satt av helgen 31 oktober – 2 november til å sette fokus på vårt forhold til arbeid, og de mulighetene vi har for å delta i samfunnet. Det var hyret inn flere foredragsholdere slik at både muskelsyke og pårørende fikk nyttige innspil og tanker i forholdt til hvordan man kan få en bedre hverdag. Energiøkonomisering, livskvalitet, valg, NAV, og prioriteringer var mange av temaene som ble trukket frem i løpet av helgen.

NMK

Lise Connelly og Bjørn Moen fra sentralstyret i FFM deltok på kontaktmøte med Helsedirektoratet. De fikk satt fokus på mye som er viktig for oss, og da spesielt arbeidet med et nasjonalt kompetansesenter for oss med nevromuskulære sykdommer. Til tross for at arbeidet for å få til dette har vart i flere år må vi nok fortsatt smører oss med tålmodighet. Nå venter vi på at Helse Vest skal komme med sin innstilling i saken. Uansett så skal vi fortsette å arbeide aktivt slik at vi får vårt eget kompetansesenter!

FFMU

Vår ungdomsorganisasjon er blitt 10år! Det ble feiret på Gardermoen 7 – 9 november. De har valgt et nytt styre bestående av leder Morten Tangre, nestleder Lene Henriksen, økonomiansvarlig Guro Skjetne, og styremedlemmene Stine Berre og Kristina Nilsen. Ny vara er Mathias Barth. Vi ønsker å ha et tettere samarbeid med dem. Det å ha en aktiv og nytenkende ungdomsorganisasjon er kjempeviktig for å få en vital voksen organisasjon.

"HVA MED OSS?"

I 2009 er det i Region Sør planlagt 5 samlivskurs for par, 2 oppfølgingskurs for par og 2 kurs for aleneforeldre. Kursene holdes på hotell og er ment som et pusterom og en inspirasjon i en krevende hverdag. Kursene starter fredag kveld og avsluttes søndag etter lunsj. Plassene tildeles fortløpende. Maks. 10 par pr. parkurs, 15 på aleneforeldrekurs.Egenandel kr. 1000,- pr. par, kr. 500,- pr. pers. for aleneforeldrekurs. Avlastning må ordnes selv.
Se også: www.hvamedoss.no
Påmelding til Grenland Familiekontor, Skien.
Kontaktpersoner: Bjørg Tofsland, tlf.: 35 50 58 70 e-post: bjorg.tofsland@bufetat.no eller
Kristin Askevold, tlf.: 35 50 58 70 e-post: kristin.askevold@bufetat.no
Til slutt vil vi i sentralstyret ønske dere alle en riktig god jul!
Med vennlig hilsen
Laila Bakke-Larsen
Leder
FFM

Fra nyttår (2009) trer den historiske diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft.

Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er todelt, med en diskrimineringsdel og en tilgjengelighetsdel. Delene er nært tilknyttet hverandre, da brudd på bestemmelsene i tilgjengelighetsdelen kan medføre diskriminering. Diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne kan på den annen side skje uten at det foreligger brudd på tilgjengelighetsbestemmelsene.

Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter, og å hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes. Loven skal gjelde på alle samfunnsområder, også for arbeidslivet. Direkte og indirekte diskriminering forbys. Loven fastsetter også forbud mot trakassering, og forbud mot å gi instruks om å diskriminere, trakassere eller gjøre bruk av gjengjeldelse, samt forbud mot medvirkning til diskriminering. For å sikre at den som klager over brudd på lovens forbud ikke blir utsatt for negative reaksjoner, innføres også et forbud mot gjengjeldelse etter loven. Det innføres en plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) og individuell tilrettelegging, og en særskilt plikt til tilrettelegging på noen utvalgte samfunnsområder.

Les mer om loven her: Barne og likestillingsdepartementet

Les mer om hva slags rettigheter loven gir

Selvangivelse og fradrag pga. særskilt store sykdomsutgifter 26.08.2008

Turid Hesselberg jobber som sosialkonsulent og har i mange år hatt artikler i MS-bladet om selvangivelse og fradrag, hun har de siste årene sett at det er store forskjeller på hva som godtas ved de ulike likningskontorer, men hennes forslag er at det er bedre å kreve for mye enn for lite, da det værste du kan få er et avslag (som kan ankes!)

KREV DIFFERANSEN MELLOM BETALTE UTGIFTER OG MOTTATT STØNAD

Vær klar over at retten til fradrag begrenses dersom du har mottatt stønad fra folketrygden til å dekke den utgiften du krever fradrag for. I slike tilfelle har du kun rett til fradrag dersom utgiften har vært større enn det du har mottatt. Det er da differansen mellom betalte utgifter og mottatt stønad du krever fradrag for.

VILKÅR

Vilkårene for å kreve fradrag på grunn av egen eller forsørget persons sykdom er:
– sykdommen/funksjonshemmingen må være varig
– det må være en direkte årsakssammenheng mellom din sykdom og de merutgifter du
har
– sykdomsutgiftene må overstige kr. 9.180
– utgiftene må være dekket av egne midler, tilskudd fra NAV (grunn- og hjelpestønad
må være trukket fra)

EKSEMPLER PÅ HVA DU KAN KREVE FRADRAG FOR

Merutgifter til bilhold:

Uten sykdommen ville du kanskje klart deg med en liten bil som bruker mindre bensin, har lavere forsikring, service etc. Dessuten kanskje du ikke er i stand til å vaske bilen selv, og er avhengig av å gjøre dette i en vaskeautomat. Hjelp til å skifte dekk koster også ekstra. Sykdommen kan medføre at du må ha en stor bil som er dyrere i drift, og som også kjøres mange flere km pr. år enn tidligere. Uten sykdommen ville du sannsynligvis ha brukt mye offentlig kommunikasjon, syklet eller gått. De som dette gjelder må sette opp et regnestykke som vise forskjellen, og evt. grunnstønad til bilhold må trekkes ifra. Den kilometertaksten som NAV benytter er 1,40 kr. pr. km.

Merutgifter ved bolig:

Kanskje må du bytte bolig eller gjøre betydelige endringer i eksisterende bolig, slik at den blir tilrettelagt. De utgiftene du får i forbindelse med dette kan trekkes fra, husk også å trekke fra egeninnsats fra familie og venner. Vær oppmerksom på at du må regne noe i fradrag pga. verdiøkning av boligen. Kanskje er du avhengig av høyere innetemperatur. Å dokumentere slike utgifter er ofte vanskelig. Noen likningskontorer krever at dette dokumenteres, mens andre igjen har etablert en fast praksis for slike fradrag, for eks. 30% av totale strømutgifter. Dersom likningskontoret krever dokumentasjon anbefales at du legger ved en bekreftelse fra strømleverandøren om hva som er normalforbruk for tilsvarende bolig slik at merforbruket blir tydeliggjort.

Ekstrautgifter til klær, sko og sengetøy:

Dersom du har problemer med inkontinens, mage/tarm, sliter ut mye sko fordi du har dropfot eller ødelegger bukser pga. skinner eller at du faller ofte, kan du kreve fradrag for dette. Vær også oppmerksom på at dropfotskinner også sliter mye på sokker og sko. Husk å trekke fra det du evt. får i grunnstønad.

Utgifter til hjelp i hjemmet:

Du kan føre opp ekstrautgifter til dette, hvis du f.eks. har hjemmehjelp, trygghetsalarm aller andre du betaler for å gjøre jobben. Det kan også dreie seg om maling av hus, måking, gressklipping og hjelp til vedlikehold av boligen.

Kostnader til kosttilskudd og trening gir normalt ikke rett til fradrag. Men hvis du har fått beskjed av nevrologen som jeg selv har gjort, om å ta 2000 mg C-vitamin per dag, så må dette føres til fradrag. Når det gjelder kosttilskudd gir dette normalt ikke rett til fradrag, men her er det store forskjeller mellom hva de forskjellige likningskontorene godtar, så det kan være verdt et forsøk.

Dokumentasjon:

Du må legge ved legeerklæring som bekrefter sykdommen og de ekstrautgifter du har hatt. I noen tilfeller kan det være vanskelig å dokumentere slike utgifter, men kravet til dokumentasjon er ikke absolutt. I følge rettspraksis bør kravet til dokumentasjon ikke settes så strengt at skatteytere nektes fradrag for vesentlige merutgifter som skatteyter overveiende sannsynlig har hatt, selv om disse formelt ikke kan dokumenteres. Når du sender inn kravene ikke legg ved kvitteringer, bare skriv opp hva du har hatt, og at dokumentasjon kan forevises ved behov.
Lykke til!
Turid Hesselberg

Ut av sofaen

(Pressemelding) – Helseministerens utfordring er ikke å få de som allerede trener til å trene mer. Utfordringen er å få alle de som sitter stille til å lette på rumpa, sier Nina Granlund Sæther. Hun vet hva hun snakker om. I boken ”UT AV SOFA’N – Litt sprekere, litt gladere” forteller hun om sin fortid som passiv sofasliter og om livet som en ordentlig lathans.

Nina Granlund Sæther har skrevet bok om å komme seg opp og ut. Nina har muskelsykdommen Myasthenia Gravis.

— For ti år siden begynt jeg å merke at det var vanskelig å gjøre det alle andre gjorde med letthet. Jeg klarte rett og slett ikke å henge med i svingene, forteller 47-åringen. – Derfor takket jeg etter hvert nei til alt som luktet anstrengelse. Fra å ha vært alminnelig sprek og turglad, ble jeg utrolig daff. Det gikk lang tid før noen skjønte at sykdom var årsaken. Sommeren 2001 ble det klart at jeg hadde muskelsykdommen myasthenia gravis.

Det er mye deilig trøst i en diagnose! I ettertid kan Granlund Sæther se at hun brukte muskeltrettheten som unnskyldning for å slippe å gjøre det hun ikke hadde lyst til – særlig det som var fysisk anstrengende og ubehagelig. Konsekvensene av å spise like mye som før når hun beveget seg vesentlig mindre, ble selvfølgelig tunge. Og jo tyngre hun ble, desto vanskeligere ble det å brekke seg ut av godstolen.

Nå har Nina Granlund Sæther skrevet bok om hvordan hun klarte å komme i form igjen.

— Helsa er vårt eget ansvar. Det er vi som bestemmer over egen kropp og eget velvære. Det er vi selv som i stor grad legger grunnlaget for hvordan vi vil ha det, påstår hun.

Mange av oss fyller hverdagene med jobb og husarbeid og unger og ungenes fritidsaktiviteter. Når kvelden kommer dumper vi slitne og utmattede ned foran fjernsynsapparatet, og der blir vi sittende. Vi tenker at litt mer trim hadde vært ok. Men så blir det med tanken. Hva skal til for å få oss ut av sofaen eller opp av godstolen?

— Jeg trodde at jeg mislikte å trene, og tid hadde jeg i hvert fall ikke. Likevel klarte jeg å parkere tøflene. Nå er det skoene jeg sliter på, sier Granlund Sæther.

Du trenger ikke joggedress for å bli sprek. Det er viktigere å investere i et par gode spasersko, eventuelt dansesko hvis rock og swing er det som får frem de gode følelsene i deg, skriver hun i boken UT AV SOFA’N.

— Vi må finne frem til aktiviteter vi liker. Alt går mye lettere når vi synes det er morsomt. Vi må også begynne forsiktig. Ser vi etter de små justeringene som vi kan klare å gjøre noe med dag for dag, bygger vi også opp troen og selvtilliten.

Boken er delt inn i 34 korte kapitler som etterfølges av spørsmål til ettertanke og refleksjon. Les mer om Nina Granlund Sæthers egne erfaringer i den lille og morsomme boken.

Kontakt: syl@tynn.no

 

UT AV SOFA’N
litt sprekere, litt gladere
Nina Granlund Sæther
Humorologisk forlag 2007
128 sider, kr 169,-

Føler seg krenket av handikap-statistikk

(Kilde: Frambu nyhetsbrev) Mari Storstein, som er muskelsyk og bruker rullestol, ble så sjokkert over IPLOS at hun lagde dokumentarfilmen «Jakten på Sylvia Brustad». Mandag 21. januar fortalte hun om sine erfaringer og tanker på Faglig forum for helse- og sosialtjenestens konferanse REHAB 2008.

Få dager før konferansen, presenterte sosial- og helsedirektoratet den første statistikken fra IPLOS. Norges Handikapforbund er rystet og mener statistikken er krenkende og mangelsull.

I Dagsavisen samme dag forteller Mari Storstein at hun føler seg framstilt som en pasient som trenger pleie og omsorg, når det er assistanse hun har bruk for.

– Et halvt år etter at jeg ble registrert i IPLOS ble jeg gjort oppmerksom på det. Da oppdaget jeg at det var ergoterapeuten min, som jeg møter to ganger i året, som hadde fylt ut skjemaet, forteller Storstein til Dagsavisen 18. januar 2008.

Assisterende direktør i Sosial- og helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, er opptatt av at undersøkelsen skal gjøres i nært samarbeid med brukerne. Han forteller at direktoratet nå vil evaluere registreringen og gjøre nødvendige endringer for å sikre at den skjer på en god måte.

Les artikkelen i Dagsavisen her

Flest mulig innspill ønskes

MediaLT holder på med et prosjekt der de skal teste om interaktivt læremateriell er universelt utformet. Brukergruppene i særlig fokus er synshemmede, dyslektikere og bevegelseshemmede. Det er selve kursinnholdet i læremateriellet de er interessert i. For eksempel hvordan ulike formater og fremgangsmåter for oppgaveløsning fungerer.

De trenger innspill fra brukere, fagmiljøer og lærere på hvilke erfaringer de har.

MediaLT forklarer nærmere:

Med "interaktivt læremateriell" mener vi at:

1. Brukeren kan minimum styre hva slags informasjon som blir presentert, for eksempel ved å:

a. Følge hyperlenker i et nettbasert opplegg

b. Velge hvordan man vil ha informasjon presentert: Lyd, video, animasjon, tekst etc.

2. Brukeren helst kan gjøre noe som han/hun får tilbakemelding på fra systemet, for eksempel

a. En test der brukeren får beskjed om det hun/han gjorde/svarte var riktig eller feil

Innspillene vil gi fokuspunkter i testingen, og problemområder og utfordringer å ta tak i i forhold til tilgjengelighet.

I tillegg til innspill, trenger vi også frivillige fra de tre brukergruppene til å være med å brukerteste interaktivt læremateriell.

Vi har i prosjektet valgt å fokusere på IKT-fag, og det meste av testmateriellet vil være kursmateriell på dette området. Så hvis noen trenger å lære mer om Internett, Microsoft Office og generell databruk, kan dette være en gylden anledning!

Kontakt UTIN-prosjektet på
Epost: miriam@medialt.no
Tlf: (+47) 97726774

Vi håper mange melder seg

Se mer på MediaLTs nettsider

eller gå direkte til prosjektsiden

På forhånd takk!

Vennlig hilsen,

Miriam Nes

MediaLT: www.medialt.no, 21 53 80 10, 977 26 774

Jerikoveien 22, 1067 Oslo

Sydenbehandling bedrer helsen hos pasienter med nevromuskulære sykdommer

Ny forskning fra Sunnaas sykehus viser at et sydenopphold på 4 uker gir bedre helse hos pasienter med ulike sykdommer fra muskel- og nervesystemet. Disse resultatene er nylig publisert i det anerkjente "Journal of Rehabilitation Medicine".

Forskere fra Sunnaas har i flere år forsket på effekt av sydenbehandling hos ulike pasientgrupper, dette i samarbeid med Seksjonen for behandlingsreiser på Rikshospitalet. Etter at man bl.a. har sett på om sydenopphold bedrer helsen til pasienter med senfølger etter poliomyelitt, ble det i den aktuelle studien undersøkt om denne behandlingsformen også gir bedre helse for pasienter med sykdommer som f.eks. nevropatier, muskeldystrofi og myotoni. Dette er i utgangspunktet forholdsvis skjeldne sykdommer, men som gruppe utgjør de et visst antall og alle medfører problemer med førligheten i armer og/eller ben og ofte også smerter.

Studien var en såkalt "randomisert kontrollert" studie, dvs. at 2 like grupper av pasienter ble sammenliknet og at det var tilfeldig hvem som kom i hvilken gruppe. Totalt var 60 pasienter med i studien – alle deltok i et rehabiliteringsopplegg i Syden i en 4-ukers periode. Pasientenes helse ble undersøkt 3 måneder etter sydenoppholdet og sammenlignet med tilstanden 3 måneder etter "vanlig liv" i Norge. Forskjellen mellom gruppene var rekkefølgen: den første gruppen ble først behandlet i Syden, mens den andre gruppen først var hjemme i Norge.

Resultatene viser at pasientene hadde en positiv effekt av sydenoppholdet: De hadde mindre smerter, kunne gå noe bedre og var mindre trette. Forskjellene var imidlertid ikke alt for store og varte ikke i et helt år. Studien gir ikke svar på om det er klimaet i Syden som utgjør effekten, eller om det er rehabiliteringsopplegget pasientene fikk i Syden. Å få en forandring fra hverdagen og å slippe hverdagens problemer i en periode kan også spille en rolle.

Forskerne foreslår at effekten av sydenbehandling hos denne pasientgruppen bør undersøkes mer i framtiden. Bl.a. bør sydenbehandling sammenlignes med et behandlingsopphold i Norge og med et sydenopphold uten rehabiliteringsopplegg for å kunne avgjøre hva som forårsaker bedringen som pasientene opplevde.

Artikkelens førsteforfatter Petra Nordby er fysioterapeut på Sunnaas og har jobbet med sydenbehandling i mange år. Yndis Staalesen Strumse er lege og arbeider med en doktorgrad om behandlingsreiser til Syden, hun er tilknyttet både Rikshospitalet og Sunnaas sykehus. Kathrine Frøslie er statistiker på Rikshospitalets seksjon for biostatistikk og har i flere år vært ansatt på Sunnaas sykehus i delstilling for å styrke sykehusets forskningskompetanse. Johan Stanghelle er professor og leder for Forskningsenheten på Sunnaas sykehus.
Artikkelen er å finne på nettsidene til Journal of Rehabilitation Medicine:
http://jrm.medicaljournals.se/article/abstract/10.2340/16501977-0088

Referanse:
Patients with neuromuscular diseases benefit from treatment in a warm climate
Journal of Rehabilitation Medicine
Issue: Volume 39, Issue 7, September 2007
Pages: 554-559
DOI: 10.2340 /16501977-0088
Authors: Petra A. Nordby, Yndis A. Staalesen Strumse, Kathrine F. Frøslie and Johan K. Stanghelle

Ny forsikringsskadenemd

En ny forsikringsskadenemd skal overprøve om forsikringsnekt er saklig
Forbrukerrådet, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har forhandlet fram en avtale, der forsikringsskadenemnda skal kunne overprøve sakligheten av avslag på søknad om forsikring, som er begrunnet i vurderingen av fremtidig helserisiko.

Nemnda skal kunne ta stilling til om det faktiske grunnlaget og de vurderingene av dette som selskapet har lagt til grunn ved en forsikringsnektelse, holder mål i forhold til lovens krav til saklig grunn.

En intensjonsavtale er undertegnet av FNH, FFO og Forbrukerrådet. Det tas sikte på at avtalen om nemndene og Forsikringsklagekontoret skal være reforhandlet innen 1. mai 2008. Intensjonsavtalen omhandler produkter der det gjennomføres helsevurdering ved tegning. Avtalen vil gjelde for dødsrisikodekninger, uføredekninger, barneforsikring, kritisk sykdom og helseforsikringer.

Rett til ny medisinsk vurdering
Det er i alles interesse at vi nå fjerner eventuelt grunnlag for mistillit til et så viktig forhold som medisinske vurderinger knyttet til forsikringsforhold, sier underdirektør Lasse Billington i Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har lenge ment at forsikringskunder må ha rett til å få en ny medisinsk vurdering etter å ha fått avslag på helse- eller livsforsikring mv. – og har ønsket seg en nøytral klageordning for denne typen produkter.

– Vi er svært glad for at denne intensjonsavtalen kommer på plass og håper vi etter en periode kan se en endret praksis på dette området, sier generalsekretær Liv Arum i FFO.

Det er ventet at Justisdepartementet tidlig i 2008 vil fremme et lovforslag hvor det vil bli stilt krav til saklighet og etterprøvbarhet av avslag på søknad om forsikring.

– Vårt inntrykk er at selskapene praktiserer saklig grunnlag for avslag på forsikring. Vi anser det likevel som positivt at den enkelte kan få en overprøvingsadgang som en ekstra trygghet for at vedkommende er blitt behandlet rettferdig, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Hovedorganisasjon.

Skal sette standard
Nemnda skal ikke foreta individuelle konkrete vurderinger av forsikringssøkerens helsetilstand – og nemnda skal heller ikke selv foreta medisinske vurderinger når det gjelder hvilken fremtidig helserisiko som er knyttet til en bestemt lidelse.

Forsikringsklagenemnda skal kunne utvikle en praksis som setter en standard for hvilke krav som bør stilles til det faktagrunnlaget som selskapene legger til grunn, når de nekter forsikring på grunnlag av fremtidig helserisiko.

Medisinske sakkyndige oppnevnes av partsrepresentantene i styret.

Intensjonsavtalen mellom FNH, Forbrukerrådet og FFO er signert, og vises her frem.

Medisinsk sakkyndige deltar i nemnda og da som ordinært nemndsmedlem når den skal behandle tvister som gjelder om risikovurderingen er saklig begrunnet.

Intensjonsavtalen skal evalueres i løpet av to år.

Innsatspris til muskelsyke brødre og deres mor

(Kilde: Frambus nyhetsbrev) Ruth Barthel og hennes sønner Per og Lasse får Oslo kommunes råd for funksjonshemmedes innsatspris for 2007. De får prisen for sin mangeårige innsats for synliggjøring og sin store innsats for å vise at det nytter.

På FNs internasjonale dag for funksjonshemmede setter Oslo kommune fokus på synliggjøring og markering. For å vise dette og for å verdsette den ekstraordinære innsatsen mange gjør, har rådet opprettet en egen innsatspris. Innsatsprisen deles ut hvert år og kan gis til bydeler, enkeltpersoner eller virksomheter som har gjort en spesiell innsats for funksjonshemmede.

Innsatsprisen 2007 ble delt ut til Ruth, Per og Lasse Barthel under en markering i Helse- og veldferdsetaten mandag 3. desember 2007.

– De får prisen for sin mangeårige innsats for synliggjøring. Gjennom sitt positive bidrag til samfunnsdebatten har de bidratt til alminneliggjøring av personer med fysiske funksjonsnedsettelser. Deres arbeid har positive ringvirkninger for andre funksjonshemmede og er til inspirasjon for mange, står det i rådets begrunnelse for utdelingen.

Både Per og Lasse er født med muskelsykdommen spinal muskelatrofi, som forårsaker svinn av muskler som styres av nerveceller i ryggmargen. Begge har sittet i rullestol og vært avhengig av assistanse til det meste siden de var små. De har også deltatt i dokumentarserien «Vi er ganske like men helt forskjellige» som er vist på NRK flere ganger.

Les intervju med Per Barthel i Dagbladet

Click to listen highlighted text!