Velkommen til Foreningen for Muskelsyke   Click to listen highlighted text! Velkommen til Foreningen for Muskelsyke

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

AAP skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.

For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent.

Hjelpen fra NAV kan bestå av arbeidsrettede tiltak, ytelser under medisinsk behandling eller annen oppfølging.

Sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en viss mulighet for at arbeidsevnen din kan bli bedre gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV.

Målet er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med AAP.

Det er ikke et krav at du mottar sykepenger eller andre ytelser fra NAV for å kunne søke om AAP.

Hvis du tidligere har mottatt AAP

Hvis du tidligere har mottatt AAP, kan du få AAP på nytt i inntil seks måneder hvis du blir syk igjen uten å ha tjent opp ny rett til sykepenger.

Dette gjelder hvis du kun har behov for arbeidsavklaringspenger i en begrenset periode før du igjen kan være i jobb. Du må ha vært arbeidsfør og helt eller delvis i jobb i 26 uker for å få nye sykepengerettigheter.

Fra sykepenger til AAP

Hvis du mottar sykepenger og sykepengeåret er i ferd med å gå ut, må du selv søke om AAP hvis du fortsatt er syk. Du går ikke automatisk over på AAP. Les mer om overgangen fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger.

Medlemskap i folketrygden

Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du har rett på AAP. Det kan gjøres unntak dersom du har vært medlem av folketrygden tidligere.

Les mer om medlemskap i folketrygden.

Du må være mellom 18 og 67 år for å få innvilget AAP. Hvis du er mellom 62 og 67 år når du søker, må du som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt som minst tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden (G), året før du fikk nedsatt arbeidsevnen. Det kan gjøres unntak.

Som hovedregel må du bo og oppholde deg i Norge for å ha rett på AAP.

Kilde: Nav.no

Opplæringspenger

Du kan få opplæringspenger hvis du må være borte fra arbeid mens du deltar i nødvendig opplæring fordi barnet ditt har en funksjonshemning eller langvarig sykdom.

Hvem kan få opplæringspenger?

  • Du er yrkesaktiv og har daglig omsorg for et barn som har en funksjonshemning eller sykdom som vil vare i mer enn ett år.
    Du får opplæring som er nødvendig for at du skal kunne ta deg av barnet.
  • Du får opplæring ved en godkjent helseinstitusjon, eller har deltatt på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter.
  • Opplæringen må vare minst 20 % av en uke, for eksempel én hel dag eller to halve. Reisetiden kan regnes med.

Noen tilleggskrav:

  • Du har jobbet i fire uker rett før perioden du får opplæring, eller du har mottatt dagpenger, sykepenger, foreldrepenger eller pleiepenger
  • Inntekten din tilsvarer minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G)
  • Du taper arbeidsinntekt mens du mottar nødvendig opplæring

Opplæringspenger kan gis selv om barnet har fylt 18 år.

Hvis barnet bor i egen bolig eller i institusjon, vil du som hovedregel ikke ha rett til opplæringspenger.

Andre omsorgspersoner

Flere omsorgspersoner kan få opplæringspenger samtidig. I tilfelle må de ha fast og regelmessig omsorg for barnet, det er ikke nok at dere er i familie eller har et nært forhold.

Støttekontakter, avlastningshjem eller profesjonelle har ikke rett til opplæringspenger. Det betyr at det ikke gis opplæringspenger til å lære opp ansatte rundt barnet.

Mer informasjon, følg lenken til NAV:

Kilde: NAV  

Uføretrygd/Ung ufør

Hvem kan få uføretrygd?

For å ha rett til å få uføretrygd må du som hovedregel oppfylle disse vilkårene:

  • Du må være mellom 18 og 67 år.
  • Du må ha vært medlem av folketrygden i de siste tre årene før du ble syk.
  • Sykdom og/eller skade må være hovedårsaken til at inntektsevnen din er nedsatt.
  • Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomført.
  • Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade.

Mottar du arbeidsavklaringspenger på søknadstidspunktet er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 40 prosent. Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 30 prosent.

Ung ufør

Ettersom uføretrygd skal være en erstatning for bortfalt inntekt på grunn av uførhet, er unge uføre sikret en minstesats som er høyere enn for andre.

Vilkårene for å få innvilget rettighet som ung ufør er at:

  • du var under 26 år da du ble alvorlig og varig syk
  • sykdommen er klart dokumentert av lege/spesialist
  • du søker om uføretrygd før fylte 36 år hvis du har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år

Rettigheter som ung ufør kommer til utbetaling fra du fyller 20 år. Sivilstand avgjør størrelsen på hva du kan få i minsteytelse som ung ufør.

  • Er du ung ufør og lever sammen med ektefelle eller samboer, er minste årlige ytelse 2,66 ganger folketrygdens grunnbeløp.
  • Er du ung ufør og enslig er minste årlige ytelse 2,91 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Kilde:  Nav.no

Stønad til tannbehandling

Stønad til tannbehandling for personer med sjeldne medisinske tilstander (SMT) –  i «Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom» listes det opp 15 sykdommer eller tilstander som gir grunnlag til refusjon etter Folketrygdloven § 5-6 tredje ledd.

Den første av disse femten er «Sjeldne medisinske tilstander (SMT)». Helsedirektoratet er ansvarlig for en liste (SMT-listen) som navngir hvilke tilstander dette gjelder. Listen er videre delt i to, A-listen og B-listen. Hvis en person har en diagnose i A-listen har man automatisk krav på stønad til nødvendig tannbehandling. På diagnoser som omfattes av B-listen er det en forutsetning at tannlegen i de enkelte tilfeller vurderer hvorvidt tilstanden har medført økt behov for tannbehandling.

Helsedirektoratet er ansvarlig for å oppdatere listen over disse sjeldne medisinske tilfellene. Helsedirektoratet vurderer fortløpende hvorvidt tilstander skal tas inn og ut av listen basert på kriteriene som ligges til grunn. Hvis det er ønskelig å inkludere nye tilstander på SMT-listen må en begrunnelse forelegges Helsedirektoratet til avgjørelse. Hvis en tilstand fjernes fra listen, ytes det stønad inntil seks måneder etter at tilstanden er fjernet.

Mer informasjon  på: helsenorge.no

Egenmelding og sykmelding

Egenmelding

Med egenmelding menes at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem legeerklæring.

Du kan bare bruke egenmelding i arbeidsgiverperioden, det vil si de første seksten kalenderdagene av et sykefravær. Du må ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder for å få rett til å bruke egenmelding. Hvis du har fravær utover tre kalenderdager kan arbeidsgiveren kreve sykmelding.

Sykmelding

Du kan få sykmelding av fastlegen eller en annen som har rett til å sykmelde deg hvis det er medisinske grunner til at du ikke kan jobbe.

Les mer om egenmelding/sykmelding: nav.no

Grunn og hjelpestønad

Grunnstønad skal dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig skade, sykdom, funksjonshemning eller medfødte funksjonsnedsettelser.

Grunnstønad

Du kan ha rett til grunnstønad hvis du har nødvendige ekstrautgifter friske personer ikke har.

Med ekstrautgifter menes løpende utgifter som er kommet etter inntrådt sykdom eller skade, og som du ikke hadde tidligere. Hvis det ikke er mulig å sammenlikne med hvilke utgifter du hadde tidligere, må det sammenliknes med hvilke utgifter friske personer har til samme formål. Ekstrautgiftene må som hovedregel vare i 2-3 år eller mer på grunn av den medisinske tilstanden. Utgifter til medisiner dekkes ikke av grunnstønad.

Les mer om grunnstønad

Hjelpestønad

Hvis du trenger langvarig, privat pleie og tilsyn på grunn av en sykdom, skade eller medfødt funksjonshemning, kan du ha rett til hjelpestønad.

For å ha rett til hjelpestønad må du ha et behov for tilsyn og pleie på grunn av din medisinske tilstand, det vil si at du trenger hjelp til personlige gjøremål som friske mennesker ikke trenger. Hjelpebehovet omfatter også stimulering, opplæring og trening.

Det gis ikke hjelpestønad til praktisk bistand som matlaging, rydding, vasking eller innkjøp.

Pleien eller tilsynet må bli utført av privatpersoner, som for eksempel:

  • ektefelle
  • barn
  • foreldre
  • fosterforeldre
  • andre slektninger
  • naboer eller andre

Som hovedregel skal pleieforholdet være på plass før du søker, men hvis du har dårlig råd, kan du få innvilget hjelpestønad hvis pleieforholdet starter så fort hjelpestønaden blir utbetalt.

Du kan ikke få hjelpestønad til hjelpebehov det offentlige dekker etter andre lover, for eksempel hjemmesykepleie, selv om du må betale egenandel til kommunen for tjenesten.

Hovedregelen er at hjelpebehovet må vare i minst 2-3 år.

Les mer om hjelpestønad

Forhøyet hjelpestønad

Forhøyet hjelpestønad kan gis til barn og unge under 18 år dersom de har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad.

Det er en forutsetning at forhøyet hjelpestønad øker barnets muligheter for å bli boende hjemme.

Les mer om forhøyet hjelpestønad

Kilde: NAV

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse er en måte å organisere tjenestene praktisk og person­lig bistand  på,  for personer med funksjonsnedsettelse og  behov for assistanse, både i og utenfor hjemmet. Målet er å bidra til at personer med assistansebehov får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen.

Brukerstyrt personlig assistanse innebærer at personen med assistansebehov har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov.

Arbeidslederrollen gir innflytelse over egen livssituasjon. Selv om det normale vil være at man selv ivaretar arbeidslederrollen, er det ikke et krav at man skal ivareta brukerstyringen uten assistanse. Også personer som er avhengig av assistanse for å ivareta arbeidslederrollen kan få brukerstyrt personlig assistanse, forutsatt at ordningen vurderes å være tilstrekkelig brukerstyrt.

Med virkning fra 1.1.2015 gir pasient- og bruker­rettighetsloven § 2-1 bokstav d enkelte grupper krav på å få tjenestene organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Uavhengig av om brukere omfattes av rettigheten eller ikke, skal kommunen ha et tilbud om at tjenestene skal kunne organiseres som brukerstyrt personlig assistanse. Kommunens plikt til å tilby ordningen etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 er med andre ord videreført.

 

Les rundskrivet:  Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

 

Mer informasjon om BPA:

Norges Handikapforbund

Helsenorge.no

BPA-Portalen

Opplæringshåndbok-brukerstyrt-personlig-assistanse-BPA-IS-2313

Bilstønad

Det er to ulike former for bilstønad:

Tilskudd til bil i arbeid og utdanning
Du må være i arbeid eller utdanning for å kunne søke om tilskudd til bil. Målgruppen for tilskuddet er mennesker som ikke kan bruke kollektiv transport på grunn av varig funksjonsnedsettelse.

Hvem kan søke
Du må ha en varig funksjonsnedsettelse som gjør at du har store vansker med å benytte offentlig transport alene eller med følge. At det ikke finnes tilbud om offentlig transport der du bor er ikke en grunn til å få tilskudd til bil. Funksjonsnedsettelsen må ha oppstått før du fylte 67 år.

Økonomisk behovsprøving
Behovsprøving avgjør hvor stort tilskudd du kan få til bil. Dersom du har for høy inntekt kan du ikke få tilskudd til bil. Her finner du oversikt over størrelsen på tilskuddet.
Behovsprøvingen er basert på inntekt. Når vi gjennomfører behovsprøvingen tar vi utgangspunkt i alminnelig inntekt som vi regner om til grunnbeløpet. Vi bruker som hovedregel den siste avsluttede fastsettingen fra skatteetaten. Har du ektefelle eller samboer som du har felles barn med, blir deres fastsetting vurdert sammen med din. I vurderingen tar vi hensyn til om du forsørger ektefelle eller barn under 18 år.

 

Lån til spesialtilpasset kassebil
Spesialtilpasset kassebil er en bil som er tilpasset med rullestolheis eller rampe.

Hvem kan søke
Hovedregelen
er at du kan søke om lån til en spesialtilpasset kassebil dersom du trenger å sitte i rullestol for å komme inn og ut av bil.
Dersom du har så sterkt begrenset gangfunksjon at du er nær ved å oppfylle hovedregelen, men ikke er avhengig av heis eller rampe for å komme inn eller ut av bil, kan NAV vurdere om du likevel fyller vilkårene for lån til spesialtilpasset kassebil. Det må være nødvendig med kassebil for å kunne medbringe hjelpemiddel, eksempelvis en elektrisk rullestol. Lånet kan gis både for å reise til og fra arbeid eller utdannelsessted og for å dekke nødvendig transportbehov i dagliglivet.

Økonomisk behovsprøving
Behovsprøvingen avgjør hvor stor egenandel du må betale dersom du får lån til spesialtilpasset kassebil. Ingen må betale mer enn 150.000 kroner i egenandel. Behovsprøvingen er basert på inntekt. Når vi gjennomfører behovsprøvingen tar vi utgangspunkt i alminnelig inntekt som vi regner om til grunnbeløpet. Vi bruker som hovedregel den siste avsluttede fastsettingen fra skatteetaten. Har du ektefelle eller samboer som du har felles barn med, blir deres fastsetting vurdert sammen med din. I vurderingen tar vi hensyn til om du forsørger ektefelle eller barn under 18 år.

 

Spesialutstyr og tilpasning
Spesialutstyr er utstyr som ikke kan leveres fra bilfabrikk, men som monteres av en bilombygger. Du kan søke om spesialutstyr både til trygdefinansiert bil og til privatfinansiert bil. Eksempler på spesialutstyr er håndbetjening av gass/brems og utstyr for innlasting av rullestoler.
Hvem kan søke?
Spesialutstyr skal avhjelpe en varig funksjonsnedsettelse. Søknad må derfor være medisinsk begrunnet med uttalelse fra ergoterapeut, fysioterapeut eller lege. Du må ikke fylle vilkårene for bilstønad for å få tilskudd til spesialutstyr. Du kan også få innvilget spesialutstyr og tilpasning av privatfinansiert bil. Det er viktig at du kjøper en bil som passer for deg (se sjekkliste ved kjøp av bil).

Les mer  informasjon om stønad til bil, tilpasning av bil og spesialutstyr til bruk i bil på nav.no

kunnskapsbanken.net kan du lese nyttige artikler om bil, tilpasning og spesialutstyr .

 

Hjelpemidler

Her finnes informasjon om hjelpemiddleområder og individuelle ordninger med lenker til NAV.

Hjelpemiddelordninger

Individuelle ordninger

Kilde: NAV

Muskelnytt Nr.2 2017

S-4         FFM I TELEMARK VELGER SHORTS I OKTOBER

For tolvte gang dro fylkesforeningen til Albir i Spania.

 

S-6         FYSISK TRENING SAMMEN MED LIKESINNEDE

Les om nytten ved å trene sammen med andre muskelsyke.

 

S-8         EN ANNERLEDES FJELLTUR FOR MAGNUS

Magnus (10) har LGMD-2i. Han har vært på Norges tak.

 

S-12       ØYVIND VIL GI DUCHENNEGUTTER ET FRIERE LIV

Kan et bedre kosthold bidra til en økt og bedre selvfølelse?

 

S-15       FUNKSJONSHEMMET MINUTT FOR MINUTT

Nå ser Ingebjørg Larsen Vogt annerledes på sin egen sykdom.

 

S-20       SPENNENDE FUNN OM MG I NORGE OG NEDERLAND

Myasthenia Gravis betyr alvorlig muskelsvakhet. Stemmer det?

 

S-22       MER OM PUSTETEKNIKKER

Tiina og Brit har deltatt på internasjonal workshop.

 

S-29       ”DET ALLER BESTE I MATPAKKEN ER PIZZASNURRER”

Isabel (8) har SMA. Og en matpakke som du misunner henne.

Muskelnytt Nr.2 2017_Del 1
Les Muskelnytt Nr.2 2017 Del 2

Click to listen highlighted text!