Kilde: Utdanningsdirektoratet.no
Den 1. august i år trer den nye opplæringsloven i kraft, den forrige er 25 år gammel. I snitt er den blitt endret mer enn en gang per år, og har dermed blitt veldig omfattende. Den nye loven skal være mer oppdatert, mer tilgjengelig, mer forståelig og mer tilpasset dagens samfunn.
Den nye loven er delt opp i åtte deler. Loven gjelder fra grunnskolen og opp til voksenopplæring, og favner dermed mye.
Det er veldig individuelt hvilke behov personer med muskelsykdommer har når det gjelder opplæring, men vi har forsøkt å trekke ut de punktene som er relevante.
Muskelsyke kan oppleve at de har behov for transport til og fra lærested, ekstra pauser i løpet av dagen, behov for assistanse, individuell tilrettelagt opplæring eller økt skolefravær på grunn av diagnosen, som igjen kan føre til at man trenger lenger tid for å fullføre utdanning. Så hvilke endringer er det vi kan finne i det nye lovverket med tanke på dette?
Begrepet spesialundervisning er byttet ut med individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging
Kommunene og fylkeskommunene har fått en lovfestet plikt til å følge opp elever som har fravær fra opplæringen. Generelt har kommunene ansvar for grunnskolen og fylkeskommunene for videregående skole. Formålet er å oppnå mer nærvær i skolen, man skal avdekke og følge opp årsaken til fraværet. Hvordan elever følges opp må sees i sammenheng med årsaken til fraværet, hvor langvarig og hyppig det er. Forhåpentligvis vil dette kunne føre til at skolen kan gi muskelsyke et tilbud som er godt tilpasset hvordan de lever med sin muskelsykdom.
Det stilles krav om kompetanse i fag for de som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring. Personer med høyskole- eller universitetsutdanning som gjør dem særlig egnet til å ivareta elevens behov, men som ikke er lærer, kan gi individuelt tilrettelagt opplæring.
Det stilles krav til bedre overgang mellom ungdomsskolen og videregående opplæring. Elever skal få en trygg og god overgang, kommunen skal samarbeide med fylkeskommunen. Den samme plikten gjelder ovenfor private videregående skoler. Bakgrunnen for dette kraver et at det generelt er mange ungdommer som rapportere psykiske vansker, og dette skal sikre en bedre overgang enn tidligere. For unge med muskelsykdom håper vi dette kan sikre informasjon og tilrettelegging når de begynner på videregående skole.
Nye regler i videregående opplæring skal bidra til at flere kan fullføre videregående opplæring og kvalifisere seg til arbeidslivet. Elever har rett til videregående opplæring frem til de har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Som vil si at tidsbegrensningen er tatt bort. De som har oppnådd kompetanse på et lavere nivå, for eksempel praksisbrev, vil ha rett til videregående opplæring til de har oppnådd full studie- eller yrkeskompetanse.
Fullføringsretten for elever varer til det skoleåret de fyller 24 år. Etter dette har man rett til voksenopplæring frem til man har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.
Målgruppen for oppfølgingstjenesten er utvidet fra å gjelde 16 til 21 år, til å gjelde opp til 24 år. Oppfølgingstjenesten veileder og hjelper ungdom som ikke er i opplæring eller arbeid.
Det skal være mer fleksibel og helhetlig opplæring av voksne. Opplæringsbehovet skal tilpasses den voksnes behov og livssituasjon. Det er innført en rett til individuell tilrettelegging av opplæringen for voksne i videregående opplæring, som er mer avgrenset enn for barn og unge. Deltakere i videregående opplæring med nedsatt funksjonsevne eller særskilte behov har rett til egnet tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen. Retten gjelder ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for fylkeskommunen.
Det er innført rett til skyss, på lik linje som for ungdom, for personer mellom 19 og 25 år som velger videregående opplæring for voksne.
Så får vi bare håpe at dette er tiltak som fører til tilbud som oppleves som gode for muskelsyke.
For spesielt interesserte anbefales å lese mer på utdanningsdirektoratets nettside: https://www.udir.no/