Foreningen for muskelsyke har mottatt en henvendelse om Duchennes muskeldystrofi skal inn i Nyfødtscreening. Arvid Heiberg, tidligere overlege og professor ved avdeling for medisinsk genetikk, Oslo Universitetssykehus, har gitt oss et grundig svar på henvendelsen:
I Norge har vi innført et relativt stort nyfødtscreeningsprogram for forskjellige sykdommer, og det er stor oppslutning om dette. Det foregår med reservasjonsrett og blodprøvetaking 48-72 timer etter fødsel. En forutsetning har vært at det skal få behandlingsmessige følger – med andre ord: Det må finnes en behandling tilgjengelig som forandrer sykdomsforløpet ved at barnet får en tidlig diagnose. Hittil er det innført screening for 26 sykdommer, den siste var spinalmuskelatrofi (SMA), men flere er på vei. Bl.a. en sykdom som kalles Metakromatisk levkodystrofi som er en fremadskridende hjernesvinnsykdom, som hovedsakelig rammer små barn. Noen av de sykdommene som er godkjent for screening finnes det ikke helbredende medikamentell behandling for, men behandlingen kan f.eks. være rask innleggelse i barneavdeling ved sykdomstegn og behandling med sukker og væske.
Genterapi
Det er ingen generell tilgang til genterapi for DMD, genet er for stort til at det kan settes på plass i cellene, man har derfor prøvd seg med å lage mindre utgaver- «mini-eller mikro-dystrofiner» som delvis skulle kunne gjøre oppgavene det skadde genet skulle utføre i cellen, men resultatene trenger ytterlige utprøving før de kan innføres – og er langt fra tilgjengelige i Norge.
Intet genterapipreparat er tilgjengelig i Europa, men muligens under utprøving på enkelte sentre og er i begrenset grad utprøvd i USA. Uansett vil det ta minst 3-5 år før slike preparater vil være gjennom godkjennelse og prisforhandlinger- og hva gjør man i mellomtiden?
Hvorfor tidlig diagnose?
Tidlig identifisering og diagnose kan få konsekvenser for den syke gutten selv: Mange har forsinket diagnose, i Ellen Annexstads doktorarbeid var median diagnosealder litt under 4 år. Da kan man ha rukket å få flere barn med samme diagnose, eller andre kvinnelige slektninger kan ha fått sønner med diagnosen før arvebærerstatus er avklart. Forsinket diagnose i seg selv er belastende for barn og foreldre, både tidkrevende og psykisk, med usikkerhet og mange prøver og venting på svar. Ytterligere taler nye data for at tidlig oppstart med støttebehandling, nyere steroider kan forbedre prognosen og indikasjonene strekker seg ned til 2 år.
Tidligere diagnose kan bedre langtidsplanlegging mht. familieforøkelse, bolig, yrke og livsplanlegging generelt.
Hittil har imidlertid dette ikke vært nok til å inkludere dette i Behandlingskriteriet i noe europeisk land. I USA er det et råd som anbefaler nyfødtscreening (RUSP), og det er opp til den enkelte delstat om de vil inkludere enkeltsykdommer i sitt nyfødtscreeningprogram etter at det nasjonale rådet har godkjent kunnskapsgrunnlaget, bl.a. vurdert hyppigheten av falske negative og positive resultater.
Det er imidlertid teknisk mulig å måle CK- creatin-kinase enzymverdier i blodet ved den prøven som tas av alle nyfødte, og så må dette følges opp av en genanalyse. Det pågår også storskala gensekvensieringsundersøkelse av nyfødte i Storbritannia- da vil man oppdage en del gutter omkring (8-10år) som ellers ikke vil ha fått tidlig diagnose, men resultatene er ikke ferdig evaluert eller publisert.
I fremtiden vil muligens det som kalles arvebærerscreening, gentesting av friske personer som planlegger å få barn, kunne bli tilgjengelig (mot betaling)- det er teknologisk mulig å identifisere kvinnelige anleggsbærere før de får affiserte sønner, men bare 2/3 av de guttene som får Duchenne har mødre som er bærere. Hos resten skjer mutasjonen i løpet av mors eggcelledannelse. Hvorvidt slik genbærerscreening skal kunne bli tilgjengelig må utredes, og det er langt fra enighet om dette. Det vil kanskje være aktuelt med paneler for enkeltsykdommer med høyere hyppighet som SMA og cystisk fibrose.
Det er tenkelig at Duchenne vil kunne inngå i slike paneler. Et moment som er viktig i denne sammenheng er at en del mødre selv viser muskelsymptomer forenlig med et Becker-liknende sykdomsbilde – altså en mildere type Duchenne. Slike kvinner har en økt risiko for en hjertemuskelsykdom som kalles kardiomyopati og bør overvåkes rutinemessig, bl.a med tanke på rytmeforstyrrelser og hjertesvikt.
De etiske spørsmålene som er reist over er på langt nær drøftet ferdige, og FFM er interessert i lesernes synspunkter.
Ref Farrar MA et al: J Neuromuscul Dis. 2023; 10(1): 15–28. Prepublished online 2022 Nov 11. Published online 2023 Jan 3. doi: 10.3233/JND-221535 PMC9881031
Annexstad Ellen Johanne, Fagerheim Toril, Holm Inger, Rasmussen Magnhild. Molecular and Clinical Characteristics of a National Cohort of Paediatric Duchenne Muscular Dystrophy Patients in Norway. Journal of Neuromuscular Diseases. 2019;6(3):349–359. doi: 10.3233/JND-190402.