Nye tidlige forsøk på behandlingsmetode for Limb-Girdle R9 , nytt medikament for Pompes sykdom, og litt om forskning på Friedreichs ataksi

Det kommer stadig meldinger om «lovende forsøk» på nevromuskulære sykdommer.

Av Arvid Heiberg, overlege, professor (tidligere)- Seksjon for klinisk genetikk, Oslo Universitetssykehus

Det kommer stadig meldinger om «lovende forsøk» på den ene og andre nevromuskulære sykdommen, nå også på den hyppigste Limb-Girdle typen i Norge- kfr. prosjektet de holder på med i Tromsø ved NMK.

Nye tidlige forsøk på behandling av Limb-Girdle Muskeldystrofi type 2I eller nå kjent som R9, en hyppig muskeldystrofi i Norge

Det kom 28.06. 21 en pressemelding fra et firma som kaller seg AskBio- eller Asklepios Bio-Pharmaceutical Inc. fra North Carolina at FDA- Food and Drug Administration har innvilget såkalt Fast Track godkjennelse for fase I/!! forsøk med genterapi for tilstanden.

Dette er altså meget tidlige forsøk, og det vil gå mange år før man kan si om dette virker!

Det som er lovende er at et en av legemiddelgigantene, Bayer, står bak og at genterapi er i rask utvikling.  Det er ikke mange detaljer i meldingen, men det brukes et adenovirus til å pakke det korrekte genet inn i som da vil komme inn i muskelcellene og «helbrede» gendefekten med en enkelt behandling.  Dette vil åpenbart ha likheter med Zolgensma- behandlingen av SMA, men fordi muskelceller er lettere tilgjengelig enn nerveceller er det teoretisk lettere å få det til.  Forsøkene vil først og fremst se på om preparatet er sikkert og finne riktig dose, mer enn å måle effekten.  For å få et sant mål på effekten må man gjøre en fase III studie, der man som regel behandler mange flere pasienter, og har en kontrollgruppe som man sammenligner med for å vite om det er en sikker effekt.  Fordi denne typen muskeldystrofi forverrer seg langsomt vil en eventuell fase III- forsøk måtte gå over flere år for å se om preparatet hindrer forverring.  Muskelceller som er døde kan ikke gjenopplives, og det er ved slike forsøk viktig å komme tidlig til.

Mao ord det er langt frem til at et eventuelt medikament er tilgjengelig, man vet lite om bivirkninger, men man vil anta at prisen vil være satt så høy at det alene vil skape vansker med å ta medikamentet i bruk.

Men det at det forskes på denne typen kurerende behandling er i seg selv bra!

Samtidig kom det en melding om at et medikament som kalles BBP-418 og som kan tas som en mikstur prøves ut ved samme tilstand ved Universitetet i Richmond, Virginia i USA i et fase II forsøk, men også her gjelder at dette er tidlig fase og lite detaljer finnes- Vi får vente å se!

Friedreichs ataksi

Det kom også en melding om at det foregår forskning på denne arvelige tilstanden.  Den skyldes som regel at en såkalt triplettkode(GAA) er gjentatt for mange ganger i DNA hos den syke, og fordi tilstanden er recessivt nedarvet slik ha man har et slikt gen i dobbelt dose hos en syk. I Nye Metoder var det et varsel om at Interferon gamma skulle «metodevurderes». I redegjørelsen for saken fremkommer at dette er et initiativ fra Nevrologisk avdeling ved OUS og begrunnelsen fremgår nedenfor:

«Friedreich ataksi er en recessivt arvelig alvorlig progredierende ataksi som også kan gi komplikasjoner i form av bl.a. kardiomyopati, diabetes, syns- og hørselsaffeksjon. Det finnes dessverre ikke kurativ behandling mot tilstanden, men ca. 7 norske Friedreich-pasienter har på eget initiativ i flere år fått utskrevet Imukin, Interferon gamma-1b, off-label av egne primærleger og fått det refundert av HELFO. Nå kreves imidlertid H-resept for refusjon, og det vil være pasientens behandlende sykehusleger som må kontinuere behandlingen. Det finnes flere mindre ukontrollerte pasient-serier og case reports som antyder god effekt på nevrologiske symptomer ved bruk av Imukin, det er også beskrevet bedring av enkelte kardiale parametre i enkeltkasuistikker. Imidlertid ble det ikke funnet effekt på nevrologisk funksjon i den eneste større placebo-kontrollerte fase 3-studien som er gjennomført, og studien ble derfor avsluttet tidligere enn planlagt (Lynch et al., 2019). Internasjonalt bruker noen pasienter interferon gamma-1b off-label for Friedreich ataksi (FRDA), men det er ikke etablert eller anbefalt behandling i noe land, og det er ikke registrert pågående studier på interferon gamma-1b ved FRDA på Clinical Trials nå.

På bakgrunn av manglende evidens fra større studier om effekt der den eneste kontrollerte studien var negativ, er vi usikre på indikasjonen for å skrive ut interferon gamma-1b med refusjon gjennom H-resept-ordningen. Dette har hittil ikke vært mulig ved OUS, men det er rapportert ulik praksis for utskrivning av interferon gamma-1b mellom sykehus i Norge. Saken er behandlet i avdelingens fagråd for sjeldne sykdommer og ikke-etablerte behandlingsformer, og det er ønsket en ønsker en metodevurdering fra Nye Metoder for å kunne få en samordnet praksis nasjonalt.

Friedreich ataksi er en alvorlig progredierende sykdom uten kurativ behandling. Noen norske pasienter har opplevd effekt av interferon gamma-1b, spesielt i form av opplevelse av bedre nevrologisk funksjon og økt energinivå, som har gitt en betydelig bedring av livskvalitet. Behandlingen er kostbar, og når refusjonsordningen gjennom HELFO frafalt, har flere pasienter måttet avslutte/redusere behandling som de har brukt over flere år. De opplever da betydelig forverring av funksjon, spes. økende fatigue, men også redusert nevrologisk funksjon og spesielt økende dysartri og dermed betydelig forverret livskvalitet.

Det er rapportert noe ulik praksis mellom sykehus der noen sykehus har skrevet ut Imukin med refusjon gjennom H-reseptordningen. Det er svært viktig at det tilstrebes et likeverdig og godt tilbud og praksis nasjonalt, og det vil derfor være viktig at metodevurderingen gjennomføres.»

Slår man opp i databasen: www.clinicaltrials.gov der alle menneskeforsøk skal registreres finner man ikke at det pågår slike forsøk med Interferon (slik beskrevet over, derimot pågår det forsøk med «Reservatrol», som er en antioksidant, som prøves ut ved en rekke sykdommer,og som teoretisk skal kunne tenkes å ha en effekt.  Men alle slike forsøk med diverse antioksidanter har dessverre ikke vist noen sikker effekt i kontrollerte studier.

Slik metodevurdering er dessverre en tidkrevende prosess, men nødvendig fordi behandlingen er dyr.

Som beskrevet over vil man nok vanskelig finne godt nok grunnlag for fortsatt forskrivning av Interferon, tror jeg.

Nytt medikament for Pompes sykdom

JAMA- Journal of The American Medical Association- melder 21.09 21 at et nytt medikament er godkjent i USA av Food and Drug Administration-FDA for barn og voksne med den sent startende typen Pompes sykdom, den såkalte Late Onset- dvs sent startende typen er definert som første symptom etter starten av første leveår.

Dette er samme type medikament som det allerede registrerte medikamentet Myozyme (Lumizyme i USA) en såkalt enzymerstatningsterapi, men noe forandret.
Det må settes på samme måte- hver 2. uke og kalles Nexviazyme (avalglucosidase alfa).

Ved utprøvningen av medikamentet er dette testet på 100 pasienter parallelt med Myozyme og det viste seg at pasientene med det nye preparatet kunne gå litt lenger (30 meter ved 6-minutters gangtest) og pustefunksjonen var også litt bedre ved utløpet av testperioden på 49 uker.

Som ved Myozyme var det fare for bivirkninger av allergisk type og samme type som ses ved det nye preparatet: tretthet, kvalme og brekninger, diarre, leddsmerter, muskelsmerter mm.

Det er usikkert om og når preparatet blir godkjent i Europa, og etter det må det event. godkjennes i Norge ved Nye metoder.  Prisen i USA ligger på samme høye nivå som Myozyme.

 

Les mer om faser i legemiddelutvikling

 

 

Del
FFM 40 år