Jon Magnus er nominert til Folkets ildsjels pris på Idrettsgalla sør

Foto: Jacob Johannes Buchard

FFM medlem og vara i sentralstyret Jon Magnus Dahl, er en av fem kandidater som er nominert til Folkets ildsjels pris på Idrettsgalla sør

– Da muskelsykdommen for tre-fire år siden tiltok i styrke, var jeg redd for at jeg skulle trekke meg tilbake. Vi som har en slik sykdom, har jo verdens beste unnskyldning for å drikke cola og se på tv. Men konsekvensen er at det går utover både kropp og sjel, sier Jon Magnus Dahl.

Utbruddet av muskelsykdommen «hypokalemisk periodisk paralyse», som han har hatt hele livet, var slett ikke nådestøtet for jobben
som ildsjel i KCK.

Les hele artikkelen fra Fædrelandsvennen i pdf: 2019-10-28_Faedrelandsvennen_28-10-19_print (2)

Hvis du ønsker å være med å stemme, ser du hvordan i vedlagte pdf, under fakta.
Avstemningen varer fram til tirsdag 29. oktober klokka 09.00.

 

Stønad til tannbehandling

Stønad til tannbehandling for personer med sjeldne medisinske tilstander (SMT) –  i «Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom» listes det opp 15 sykdommer eller tilstander som gir grunnlag til refusjon etter Folketrygdloven § 5-6 tredje ledd.

Den første av disse femten er «Sjeldne medisinske tilstander (SMT)». Helsedirektoratet er ansvarlig for en liste (SMT-listen) som navngir hvilke tilstander dette gjelder. Listen er videre delt i to, A-listen og B-listen. Hvis en person har en diagnose i A-listen har man automatisk krav på stønad til nødvendig tannbehandling. På diagnoser som omfattes av B-listen er det en forutsetning at tannlegen i de enkelte tilfeller vurderer hvorvidt tilstanden har medført økt behov for tannbehandling.

Helsedirektoratet er ansvarlig for å oppdatere listen over disse sjeldne medisinske tilfellene. Helsedirektoratet vurderer fortløpende hvorvidt tilstander skal tas inn og ut av listen basert på kriteriene som ligges til grunn. Hvis det er ønskelig å inkludere nye tilstander på SMT-listen må en begrunnelse forelegges Helsedirektoratet til avgjørelse. Hvis en tilstand fjernes fra listen, ytes det stønad inntil seks måneder etter at tilstanden er fjernet.

Mer informasjon  på: helsenorge.no

Omsorgsstønad

Hvis du har særlig tyngende omsorgsarbeid og utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen, kan du få omsorgsstønad. Omsorgsstønad skal gjøre det mulig for private omsorgspersoner å opprettholde omsorgsarbeidet for sine nærmeste.

Kommunen bør sammen med deg finne ut hva de kan tilby deg av nødvendig pårørendestøtte, i form av veiledning, opplæring og avlastning, samt øvrige tjenestetilbud til den du har omsorg for.

Ordningen omfatter både omsorgsytere uten omsorgsplikt og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn.

Ingen har en lovfestet rett til omsorgsstønad, men kommunen har en plikt til å tilby ordningen.

For å få tildelt omsorgsstønad må kommunen ha vurdert dette som den mest hensiktsmessige måten å yte tjenester på i hvert enkelt tilfelle. Denne vurderingen skal skje i samarbeid med deg som omsorgsyter og eventuelt omsorgsmottaker.

Hvordan søke om omsorgsstønad

​Hvis du har behov for omsorgsstønad, kan du søke kommunen din om det. Både omsorgsgiver og omsorgsmottaker kan søke sin kommune om omsorgsstønad.  Du finner informasjon om hvordan du søker på kommunens hjemmeside eller ved å henvende deg til kommunen.

Når du har søkt, har kommunen plikt til å gi deg en skriftlig avgjørelse (enkeltvedtak), enten du får innvilget omsorgsstønad eller ikke. Hvis du får avslag på søknaden din, skal dette også begrunnes.

Klageadgang

​Hvis du ikke er fornøyd med vedtaket du har fått, kan du klage. Dette gjelder både dersom du er uenig i omfanget av vedtaket, eller hvis du har fått avslag på søknad om omsorgsstønad. Da skal kommunen gi veiledning i hvordan du kan klage.

Klagen skal sendes til kommunen, som skal vurdere saken på nytt. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, blir saken sendt videre til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Det finnes pasient- og brukerombud i alle fylker. Der kan du henvende deg dersom du har behov for råd, veiledning og informasjon om rettigheter som bruker eller pårørende.

Kilde:  helsenorge.no

Egenmelding og sykmelding

Egenmelding

Med egenmelding menes at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem legeerklæring.

Du kan bare bruke egenmelding i arbeidsgiverperioden, det vil si de første seksten kalenderdagene av et sykefravær. Du må ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder for å få rett til å bruke egenmelding. Hvis du har fravær utover tre kalenderdager kan arbeidsgiveren kreve sykmelding.

Sykmelding

Du kan få sykmelding av fastlegen eller en annen som har rett til å sykmelde deg hvis det er medisinske grunner til at du ikke kan jobbe.

Les mer om egenmelding/sykmelding: nav.no

Ny tilskuddsordning for personer med funksjonsnedsettelser

Kulturdepartementet oppretter en ny tilskuddsordning for å bidra til at personer med funksjonsnedsettelse kan delta på større arrangementer for idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv, på lik linje med andre.

Tilskuddsordningen skal bidra til at personer med funksjonsnedsettelser kan delta på arrangementer for idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv, på lik linje med funksjonsfriske. Forskriften gjelder tilskudd til arrangementer for idrett og fysisk aktivitet som enten tilrettelegger for eller er forbeholdt personer med funksjonsnedsettelser.

Søknadsfrist: 15.desember.

Les hele pressemeldingen og mer om tilskuddsordningen på regjeringen.no

 

Grunn og hjelpestønad

Grunnstønad skal dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig skade, sykdom, funksjonshemning eller medfødte funksjonsnedsettelser.

Grunnstønad

Du kan ha rett til grunnstønad hvis du har nødvendige ekstrautgifter friske personer ikke har.

Med ekstrautgifter menes løpende utgifter som er kommet etter inntrådt sykdom eller skade, og som du ikke hadde tidligere. Hvis det ikke er mulig å sammenlikne med hvilke utgifter du hadde tidligere, må det sammenliknes med hvilke utgifter friske personer har til samme formål. Ekstrautgiftene må som hovedregel vare i 2-3 år eller mer på grunn av den medisinske tilstanden. Utgifter til medisiner dekkes ikke av grunnstønad.

Les mer om grunnstønad

Hjelpestønad

Hvis du trenger langvarig, privat pleie og tilsyn på grunn av en sykdom, skade eller medfødt funksjonshemning, kan du ha rett til hjelpestønad.

For å ha rett til hjelpestønad må du ha et behov for tilsyn og pleie på grunn av din medisinske tilstand, det vil si at du trenger hjelp til personlige gjøremål som friske mennesker ikke trenger. Hjelpebehovet omfatter også stimulering, opplæring og trening.

Det gis ikke hjelpestønad til praktisk bistand som matlaging, rydding, vasking eller innkjøp.

Pleien eller tilsynet må bli utført av privatpersoner, som for eksempel:

  • ektefelle
  • barn
  • foreldre
  • fosterforeldre
  • andre slektninger
  • naboer eller andre

Som hovedregel skal pleieforholdet være på plass før du søker, men hvis du har dårlig råd, kan du få innvilget hjelpestønad hvis pleieforholdet starter så fort hjelpestønaden blir utbetalt.

Du kan ikke få hjelpestønad til hjelpebehov det offentlige dekker etter andre lover, for eksempel hjemmesykepleie, selv om du må betale egenandel til kommunen for tjenesten.

Hovedregelen er at hjelpebehovet må vare i minst 2-3 år.

Les mer om hjelpestønad

Forhøyet hjelpestønad

Forhøyet hjelpestønad kan gis til barn og unge under 18 år dersom de har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad.

Det er en forutsetning at forhøyet hjelpestønad øker barnets muligheter for å bli boende hjemme.

Les mer om forhøyet hjelpestønad

Kilde: NAV

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse er en måte å organisere tjenestene praktisk og person­lig bistand  på,  for personer med funksjonsnedsettelse og  behov for assistanse, både i og utenfor hjemmet. Målet er å bidra til at personer med assistansebehov får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen.

Brukerstyrt personlig assistanse innebærer at personen med assistansebehov har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov.

Arbeidslederrollen gir innflytelse over egen livssituasjon. Selv om det normale vil være at man selv ivaretar arbeidslederrollen, er det ikke et krav at man skal ivareta brukerstyringen uten assistanse. Også personer som er avhengig av assistanse for å ivareta arbeidslederrollen kan få brukerstyrt personlig assistanse, forutsatt at ordningen vurderes å være tilstrekkelig brukerstyrt.

Med virkning fra 1.1.2015 gir pasient- og bruker­rettighetsloven § 2-1 bokstav d enkelte grupper krav på å få tjenestene organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Uavhengig av om brukere omfattes av rettigheten eller ikke, skal kommunen ha et tilbud om at tjenestene skal kunne organiseres som brukerstyrt personlig assistanse. Kommunens plikt til å tilby ordningen etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 er med andre ord videreført.

 

Les rundskrivet:  Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

 

Mer informasjon om BPA:

Norges Handikapforbund

Helsenorge.no

BPA-Portalen

Opplæringshåndbok-brukerstyrt-personlig-assistanse-BPA-IS-2313

Oppdatert informasjon fra NAV om bilstønad

NAV har oppdatert informasjonen om bilstønad og spesialutstyr for tilpasning av bil.

Tilskudd til bil i arbeid og utdanning
Du må være i arbeid eller utdanning for å kunne søke om tilskudd til bil. Målgruppen for tilskuddet er mennesker som ikke kan bruke kollektiv transport på grunn av varig funksjonsnedsettelse.
Hvem kan søke
Du må ha en varig funksjonsnedsettelse som gjør at du har store vansker med å benytte offentlig transport alene eller med følge. At det ikke finnes tilbud om offentlig transport der du bor er ikke en grunn til å få tilskudd til bil. Funksjonsnedsettelsen må ha oppstått før du fylte 67 år.
Økonomisk behovsprøving
Behovsprøving avgjør hvor stort tilskudd du kan få til bil. Dersom du har for høy inntekt kan du ikke få tilskudd til bil. Her finner du oversikt over størrelsen på tilskuddet.
Behovsprøvingen er basert på inntekt. Når vi gjennomfører behovsprøvingen tar vi utgangspunkt i alminnelig inntekt som vi regner om til grunnbeløpet. Vi bruker som hovedregel den siste avsluttede fastsettingen fra skatteetaten. Har du ektefelle eller samboer som du har felles barn med, blir deres fastsetting vurdert sammen med din. I vurderingen tar vi hensyn til om du forsørger ektefelle eller barn under 18 år.

 

Lån til spesialtilpasset kassebil
Spesialtilpasset kassebil er en bil som er tilpasset med rullestolheis eller rampe.
Hvem kan søke
Hovedregelen
er at du kan søke om lån til en spesialtilpasset kassebil dersom du trenger å sitte i rullestol for å komme inn og ut av bil.
Dersom du har så sterkt begrenset gangfunksjon at du er nær ved å oppfylle hovedregelen, men ikke er avhengig av heis eller rampe for å komme inn eller ut av bil, kan NAV vurdere om du likevel fyller vilkårene for lån til spesialtilpasset kassebil. Det må være nødvendig med kassebil for å kunne medbringe hjelpemiddel, eksempelvis en elektrisk rullestol. Lånet kan gis både for å reise til og fra arbeid eller utdannelsessted og for å dekke nødvendig transportbehov i dagliglivet.
Økonomisk behovsprøving
Behovsprøvingen avgjør hvor stor egenandel du må betale dersom du får lån til spesialtilpasset kassebil. Ingen må betale mer enn 150.000 kroner i egenandel. Behovsprøvingen er basert på inntekt. Når vi gjennomfører behovsprøvingen tar vi utgangspunkt i alminnelig inntekt som vi regner om til grunnbeløpet. Vi bruker som hovedregel den siste avsluttede fastsettingen fra skatteetaten. Har du ektefelle eller samboer som du har felles barn med, blir deres fastsetting vurdert sammen med din. I vurderingen tar vi hensyn til om du forsørger ektefelle eller barn under 18 år.

 

Spesialutstyr og tilpasning
Spesialutstyr er utstyr som ikke kan leveres fra bilfabrikk, men som monteres av en bilombygger. Du kan søke om spesialutstyr både til trygdefinansiert bil og til privatfinansiert bil. Eksempler på spesialutstyr er håndbetjening av gass/brems og utstyr for innlasting av rullestoler.
Hvem kan søke?
Spesialutstyr skal avhjelpe en varig funksjonsnedsettelse. Søknad må derfor være medisinsk begrunnet med uttalelse fra ergoterapeut, fysioterapeut eller lege. Du må ikke fylle vilkårene for bilstønad for å få tilskudd til spesialutstyr. Du kan også få innvilget spesialutstyr og tilpasning av privatfinansiert bil. Det er viktig at du kjøper en bil som passer for deg (se sjekkliste ved kjøp av bil).

Les mer på nav.no om stønad til bil, tilpasning av bil og spesialutstyr til bruk i bil 

kunnskapsbanken.net kan du lese nyttige artikler om bil, tilpasning og spesialutstyr .

 

 

 

 

 

Bilstønad

Det er to ulike former for bilstønad:

Tilskudd til bil i arbeid og utdanning
Du må være i arbeid eller utdanning for å kunne søke om tilskudd til bil. Målgruppen for tilskuddet er mennesker som ikke kan bruke kollektiv transport på grunn av varig funksjonsnedsettelse.

Hvem kan søke
Du må ha en varig funksjonsnedsettelse som gjør at du har store vansker med å benytte offentlig transport alene eller med følge. At det ikke finnes tilbud om offentlig transport der du bor er ikke en grunn til å få tilskudd til bil. Funksjonsnedsettelsen må ha oppstått før du fylte 67 år.

Økonomisk behovsprøving
Behovsprøving avgjør hvor stort tilskudd du kan få til bil. Dersom du har for høy inntekt kan du ikke få tilskudd til bil.
Behovsprøvingen er basert på inntekt. Når vi gjennomfører behovsprøvingen tar vi utgangspunkt i alminnelig inntekt som vi regner om til grunnbeløpet. Vi bruker som hovedregel den siste avsluttede fastsettingen fra skatteetaten. Har du ektefelle eller samboer som du har felles barn med, blir deres fastsetting vurdert sammen med din. I vurderingen tar vi hensyn til om du forsørger ektefelle eller barn under 18 år.

Hvis du kan dokumentere at det er nødvendig med to biler i familien, for eksempel i forbindelse med arbeid, kan inntektsgrunnlaget for beregning av egenandel halveres.

 

Lån til spesialtilpasset kassebil
Spesialtilpasset kassebil er en bil som er tilpasset med rullestolheis eller rampe.

Hvem kan søke
Hovedregelen
er at du kan søke om lån til en spesialtilpasset kassebil dersom du trenger å sitte i rullestol for å komme inn og ut av bil.
Dersom du har så sterkt begrenset gangfunksjon at du er nær ved å oppfylle hovedregelen, men ikke er avhengig av heis eller rampe for å komme inn eller ut av bil, kan NAV vurdere om du likevel fyller vilkårene for lån til spesialtilpasset kassebil. Det må være nødvendig med kassebil for å kunne medbringe hjelpemiddel, eksempelvis en elektrisk rullestol. Lånet kan gis både for å reise til og fra arbeid eller utdannelsessted og for å dekke nødvendig transportbehov i dagliglivet.

Økonomisk behovsprøving
Behovsprøvingen avgjør hvor stor egenandel du må betale dersom du får lån til spesialtilpasset kassebil. Ingen må betale mer enn 150.000 kroner i egenandel. Behovsprøvingen er basert på inntekt. Når vi gjennomfører behovsprøvingen tar vi utgangspunkt i alminnelig inntekt som vi regner om til grunnbeløpet. Vi bruker som hovedregel den siste avsluttede fastsettingen fra skatteetaten. Har du ektefelle eller samboer som du har felles barn med, blir deres fastsetting vurdert sammen med din. I vurderingen tar vi hensyn til om du forsørger ektefelle eller barn under 18 år.

 

Les mer  informasjon om stønad til bil, tilpasning av bil og spesialutstyr til bruk i bil på nav.no

kunnskapsbanken.net kan du lese nyttige artikler om bil, tilpasning og spesialutstyr .

 

FFM 40 år