Biltur i Europa mai 2017. Reisetips fra en rullestolbrukers perspektiv.

Tekst: Eldbjørg Raaen.

Foto: Privat.

Reiseruta.

Med bilen fylt opp av kofferter, en ekstra Balder, elektrisk dusj- og toalettstol, og en sekk full av ladere, forflytningutstyr, hostemaskin og bi-pap, dro vi på tur i første delen av mai. Reisefølget var foruten meg og Svein, Vigdis og Tore. Dette var 8. Europaturen for oss fire. Som de fleste gangene tok vi Kiel-båten til Tyskland, og som alltid hadde vi to biler. Reiseruta denne gangen var å kjøre raskt gjennom Tyskland. Vi liker ikke å kjøre noe særlig mer enn 40 mil om dagen. Holder vi oss rundt der blir vi ikke altfor slitne, og vi får litt tid på stedet vi skal overnatte.

Første stedet vi bodde mer enn en natt var i Hallstatt i Østerrike. Det er en liten perle som ligger ca. 50 km fra Salzburg. Fra Hallstatt dro vi til Trieste, en by som ligger helt nordøst i Italia, på grensa til Slovenia. Her bodde vi i 6 netter. Vi pleier alltid å ha et lengre opphold når vi er på tur, og for å ha størst mulig sjanse for godt vær, ble det i Italia. Fra Trieste kjørte vi tilbake til Østerrike, denne gangen til Graz, den nest største byen i landet. Neste stopp var fantastiske Cesky Krumlow i Tsjekkia. Mange mener den lille sjarmerende byen kan konkurrere med Praha. På en smal åsrygg, tett ved byen, ruver et kjempestort slott, og mellom husene snor elva Vlatala seg som en S. Det var brostein over alt, men min trofaste Balder holdt ut, og det gjorde jeg og. Det var verd å riste mye her. Etter å ha rista rundt i Krumlow i to dager, gikk turen mot Kiel igjen. Siste overnatting før Kiel var i Gollzen, på et koselig hotell, noen mil øst for Berlin.

Planleggingen.

Det ligger mye planlegging bak en slik tur. Vi var borte i nesten 3 uker, og veldig mye kan skje. Å ha med to rullestoler er tungvint, men for meg er det en stor trygghet, og betyr mye for at jeg skal ha det bra på tur. Jeg er helt avhengig av seteløft for å komme på toalettet, og rullestolen er bilsetet mitt.

Vi kan aldri være sikre på at hotellrommene fungerer for oss. Vi bestiller gjennom Booking.com. Der ser vi hvilke hotell som utgir seg for å være HC-vennlige. Vi skriver til hvert hotell at vi ikke må ha trapper, vi må ha “Roll in shower” og at vi har el.rullestol. Likevel så skjer det at heisen er for trang, at badedøra er så smal at vi ikke engang kommer inn på badet, at det er badekar og ingen dusj, og at det er for trangt til å komme fram til toalettet. Det skjer også at det ene hc-rommet som hotellet har – og som vi bestilte i januar – er gitt til noen som booket inn før oss denne dagen. Alt dette må vi ta høyde for. Vi har med toalettstol og bekken, og vi har med en mengde våtservietter. Det fikk vi god bruk for på denne turen. Tre av baderommene var ubrukelige. I Trieste måtte vi bytte hotell. Der skulle vi ligge i 6 netter, og rommet var en katastrofe for meg. Heldigvis hjalp hotellet oss å bytte, de var hjelpsomme. Det viste seg at vi fikk nytt hotell i et koseligere strøk av byen.

Så enkelt har det ikke alltid vært, men vi må bare gjøre det beste ut av situasjonene som oppstår.

Vi legger opp hele reisa på forhånd. Først finner vi hvilke land vi vil besøke, så leser vi litt om hvor det er interessante steder. Med NAF ruteplanlegger finner vi avstander. Deretter bestiller vi hotell. Vi sørger for at det er mulighet for avbestilling på både ferje og hotell. Tre stykker av oss har endel helsemessige utfordringer, så vi er aldri sikre på om det blir tur før vi sitter på båten.

Hotelltips.

Fra denne turen er det noen hotell jeg kan anbefale som veldig godt tilrettelagt: Det er Park inn by Radisson i Gøttingen Tyskland – Haus Mobene/Hotel Garni i Graz Østerrike (til og med el. seng) – Hotel & Restaurant Zur Spreewalderin i Gollzen Tyskland, og Hotel Berliner Hof i Kiel. Det siste hotellet er og utstyrt med el. seng. Alle hotellene jeg har nevn har “Roll in Shower”. Hotellet i Hallstatt, Fenix Hall er også brukbart.

Autobanen. I Tyskland er det foreløpig ingen avgift for å kjøre på autobanen. I de andre landene vi besøkte må en betale avgift. Det er gjerne en vignett som festes på frontruta.

Hvorfor reiser vi?

Når en bruker elektrisk rullestol, og reiser på en såpass utfordrende tur, må en være godt forberedt. Hvorfor gjør vi det? Fordi vi synes det er moro å reise på tur, det er fint å oppleve spennende, fine steder, vi har noe å glede oss til, og ikke minst oppleve at det er godt å komme hjem. Jeg er evig takknemlig for at Svein orker å dra på tur med meg, og at Vigdis og Tore liker denne måten å reise på. Hvis noe alvorlig skulle skje er det viktig å reise sammen med noen.

Facebook
Twitter
LinkedIn