Når man blir voksen og finner en partner så kommer ofte ønske om å få barn. Det ligger i genene våre å reprodusere oss, føre slekten videre.
Det kan oppleves som en forventning fra omgivelsene at man må få barn. Det er selve «lykken» i livet.
Beslutningen om å få eller ikke få barn kan være vanskelig. Når en eller begge parter i et forhold har en funksjonshemning blir dette en ekstra dimensjon å ta med i planleggingen. Andres forventinger eller fordommer kan påvirke våre beslutninger. Ubetenksomme kommentarer som «tenk hvis det er arvelig» og «hvordan skal du klare å ta deg av et barn, du som er funksjonshemmet?» kan være vanskelig å håndtere. Vi kjenner mange par, hvor en eller begge har en funksjonshemning, som er veldig gode foreldre. En funksjonshemning alene trenger ikke å bety at man er uegnet som foreldre. Det er andre faktorer som er viktigere.
Det viktigste er å lytte til seg selv, hva man ønsker, og hva man tror man klarer. Å sette et barn til verden er et lite mirakel og et stort ansvar, for alle foreldre.