I vår kultur har vi et ideal hvor den lykkelige kjernefamilien består av mor, far og to barn. Dette idealet vokste fram i begynnelsen av forrige århundre, hvor far ble den utearbeidende forsørgeren og mor gikk hjemme med barna.
Før den tid besto ofte familien av mange barn, hvor stor rolle og hvor mye kjærlighet man viste, hverandre varierte veldig. Ekteskap ble ofte inngått av fornufts hensyn: økonomi og sosiale forhold bandt familiene sammen. Hele familien måtte bidra til husholdet. Det var ikke uvanlig at barn og tenåringer i fattige familier arbeidet, enten på gården, eller i fabrikker.
De siste tiårene har familiebegrepet igjen blitt utvidet. Vi har mine, dine og våre barn familier, og enslige foreldre. Noen familier er barnløse, enten fordi de ikke ønsker å få barn, eller ikke kan få barn. Familien rommer også våre foreldre, og deres foreldre, hvis vi er heldige. Familie handler ikke bare om blodsbånd. Venner kan utgjøre vår «familie» og være vel så viktige for oss som vår biologiske familie.
Familien skal oppleves som en trygg base, et sted for felleskap og glede. Dette kommer ikke av seg selv. Det å ha et godt familieliv krever at man er villig til å arbeide med det. Gode relasjoner krever at vi er villige å gi av oss selv til andre, og villig til å ta imot det de har å gi. Man må våge å ta konflikter, og å dele familiemedlemmenes sorg, samtidig som vi må unne hverandre å ha det bra og skape et felleskap.
Hvor godt rustet vi er for dette, handler om personlige egenskaper, tidligere erfaringer fra familieliv, eller tidligere mangel på familieliv. Hva er viktig for deg? For dere? Hvordan ser dere for dere framtidens familie i livet deres?
Oppgave:
Individuelt:
Hvilke forventninger og verdier har jeg i forhold til familie?
Hva er viktig for meg?
Hva og hvem er familie for meg?
Parvis:
Har vi samme forventninger?
Hvordan ønsker vi at vårt familieliv skal være?
Har vi et felles mål?
Bruk god tid til å notere for deg selv.
Snakk sammen i par eller gruppen etterpå.
Andres krav og forventninger
Familiens møter en rekke krav fra omgivelsene. Noen av disse kravene kan ikke velges bort. Har man barn, så må de gå på skolen, dere må gå på foreldremøter og ha kontaktlærer samtaler.
Det en kan velge er hvor involvert man vil være i det «sosiale» rundt skolen: 17 mai komiteen, bollebaking, FAU osv. På den måte kan dere bestemme omfanget av engasjement og energi. Det samme gjelder i forhold til egne venner og fritidsaktiviteter.
Omgivelsenes krav kan virke overveldende. Nøkkelen er: prioritering. Hva er viktig for deg, for barna, for familien? La det være en ledestjerne.
I illustrasjonen ser vi «kravene» fra omgivelsene, alt familien må forholde seg til. Dette kan være personer/arenaer som kan være krevende, som hjelper, som fyller på energi, eller tapper energi. Ved å lage en slik oversikt kan dere se hvem dere har rundt dere som beriker livet, og hva som stjeler tid og energi. Det kan gjøre det lettere å prioritere.
Oppgave
Individuell oppgave:
Tegn ditt familiekart
Hvem består din familie av
Hvilke oppgaver/aktiviteter har din familie?
Hvordan få et bedre familieliv?
Ved å være bevist på hva man velger, og at dette skjer i et felleskap hvor dere snakker om prioriteringer. Det er viktig å se hverandres utfordringer og ønsker. I felleskap kan dere fjerne noen av de tingene som stjeler energi. Kanskje dere kan få tid og rom for flere pluss aktiviteter også
Ved å være litt i forkant av utfordringene kan man tilrettelegge litt. Skal poden på fotballkamp, så kan det være lurt å sjekke om det er et sted man kan sitte; hvis ikke ta med klappstol hvis du trenger det. Hvis du er avhengig av rullestol/el-stol, ta en telefon og sjekk om du kommer inn greit. Ved å sjekke ting på forhånd slipper du (noen) ubehagelige situasjoner.
Ved bruk av hjelpemidler kan det være utfordrende å forholde seg til andres reaksjon på bruk av hjelpemidlet. Det avhenger av hvor sterk er man i de valgene man har gjort. Det kan oppleves lettere hvis man inkluderer familie og venner i dette. Med det mener jeg ikke at dere skal brette ut sykdomshistorien din, og involvere dem i alle problemer. Mer at dere skal være våge å være ærlige på at ting kan være utfordrende, og at det å bruke hjelpemidler gjør hverdagen lettere – det er ikke et tegn på at man er blitt mye verre (selv om det av å til kan være det også) Hjelpemidler er til for å minske gapet mellom dine forutsetninger, og de kravene omgivelsene setter. Ei fotballcuphelg kan være umulig å komme seg igjennom hvis man blir sliten av å gå langt, og å stå lenge. Ved å få en el-stol vil man kunne sitte hele tiden, og faktisk glede seg over kampene.
Som foreldre må man sette barnas behov foran sine egne innimellom. Ta eksemplet med el-stol på fotball cup: hva er best for poden: en sur grinete sliten mamma som sliter seg igjennom helga, og er helt utslitt uka etter, eller en mamma som sitter i en el-stol, som har overskudd og energi til å nyte kampene og til å vise glede over det poden gjør?
Oppgave:
Sett dere sammen som par:
Hvordan ser de to familie kartene deres ut?
Er de like?
Hva krever mer enn det gir
Er det noe dere vil/kan endre på?
Hvordan prioriterer familien
Har dere snakket om hvordan dere prioriterer og hvorfor?