Den gode samtalen om oss

Alle som har levd i et parforhold vet at det til tider kan være vanskelig å snakke sammen. Det gjelder ikke bare de vanskelige tingene, ofte blir det ikke tid til å snakke om de gode tingene, de gode løsningene, hva vi ønsker oss av «oss» som et par. Hverdagen krever ganske mye av oss alle og samlivet kan fort bli rutine, et arbeidsfellesskap istedenfor romantikk og røde roser.

Det er viktig å ta seg tid til å snakke sammen. Selv om dere har hørt det før, gjør det ikke mindre sant. Samtalen som verktøy har kraft og mulighet. Her er det viktig å se at samtale i seg selv ikke er en mirakelkur for et haltende samliv. Vi må være villige til å møte den andre åpen, se den og vi må gi av oss selv. Det gir et godt utgangspunkt for en samtale vi kan komme styrket ut av som par.

Oppgave: 

Hvem ER DU som samtalepartner?
Hva er din styrke?
Hva synes du er vanskelig?
Hva er du trygg på?
Hva vil du utfordre hos deg selv?
Hva trenger du?

Tillit

For å kunne ha en god samtale med partneren er det en fordel at vi har tillit til den andre, at vi anerkjenner og respekterer partneren. Å bli vist tillit er ikke noe du kan kreve, du må få det som gave. Selv om vi ønsker at dette skal være en grunnleggende plattform i ethvert forhold, er det ikke bestandig slik. Det kan være mange årsaker til dette. En vanlig utfordring er at en selv ikke har tillit til at den andre klarer å se og å ta imot de tingene vi synes er negativt med oss.

Annerkjennelse

Det er viktig å bli møtt med annerkjennelse for sin egen opplevelse av «den store tingen» Å få lovt til å føle det du føler. En annerkjennelse innebærer at dine følelser ikke blir feid bort med «det er da ingenting». «Den store tingen» kan være så mangt. Noen ganger så er det helt uforståelig for partner at dette er en «stor ting». Det er likevel viktig å anerkjenne at det for den andre er viktig og vanskelig. Andre ganger er det åpenbart. For begge. At dette er en «stor ting». Midt i ens egen sorg, sinne eller frustrasjon kan det være vanskelig å anerkjenne partnerens opplevelse eller reaksjon.

I et samliv er det viktig å anerkjenne hverandres ståsted og opplevelse av en ting. Du trenger slett ikke være enige om hvor stor og vanskelig «tingen» er, eller hvordan den skal håndteres. Å anerkjenne innebærer å akseptere at mennesker opplever ting ulikt, og at begges ståsted har samme verdi.

Respekt

Det å møte partneren med respekt er å se at denne har en verdi uavhengig om du er enig eller ikke. På mange måter handler dette om en anerkjennelse av den andre hvor vi setter ham eller henne like høyt som oss selv. Det handler også om å se oss selv i møte med andre: Respekt kommer fra ordet spectare som betyr å se. Med «re» foran blir det «å se om igjen». Altså se om igjen på oss selv- hvordan vi er i vårt møte med andre.

Oppgave:

Hva skal til for at du våger å utlevere deg selv med din svakhet, din styrke, ditt engasjement og ditt håp til en annen?
Skriv ned for deg selv, før dere diskuterer i par eller i grupper.

Lytte

Vi har 1 munn og 2 ører fordi vi skal lytte mer enn vi snakker. Vi er ofte dårlige til å lytte til hva andre sier, selv om det er veldig viktig for god kommunikasjon. En god samtalepartner lytter aktivt og kommuniser tilbake, gir respons samt balanserer støtte og utfordring.

Når vi lytter aktivt, får vi både med oss det den andre sier bedre og det blir lettere å kommunisere tilbake. Når vi lytter aktivt er det lettere å få med seg både det som blir sagt med rene ord og det kroppsspråket forteller. Toneleie, hvordan kroppen sitter/står og blikk kan ofte si mer enn ord.

Alt for ofte sitter vi og tenker på hva VI skal si mens den andre snakker. Da får vi ikke med oss det den sier. Gi respons både gjennom å reformulere og å vise forståelse. Det er viktig å vise aksept og respekt. Det vanskeligste av alt: våg å la det få være stille. Pausene og stillheten gir rom for ettertanke. De små, minimale responsene og pausene kan være det som skal til for at den andre får rom til ettertanke og kommer videre i sin forståelse. Du kan gi den andre rom og tid til å fortelle det som er vanskelig.

Når vi responderer kan vi drive samtale videre, utforske «landet i mellom oss» og få ny innsikt. Eller vi kan stoppe den helt. Forskjellen på responsen: «Det må ha vært utfordrende for deg» og «Vet du hvordan du sårer meg når du sier slike ting?» er stor. Den første er en invitasjon til at partner skal åpne seg og til å fortelle mere om situasjonen. Den andre responsen stopper samtalen brått og inngir ikke trygghet som den andre trenger for å utdype det han snakker om.

En god samtalepartner balanserer mellom støtte og utfordring. Med støtte menes ikke «Jeg er helt enig» – støtte kan handle om å gi tilbakemelding på at du har forstått det den andre sier, selv om du er uenig. For eksempel «Jeg hører at du opplevde dette som sårende».

Alle trenger utfordringer for å komme seg videre. Det å utfordre hverandres ståsted, handlingsmønster og tanker er bra og viktig. Utforingen er å gjøre dette på en slik måte at den andre ikke opplever det som et angrep. Det å forvente at den andre tar egne valg og ansvar for egen situasjon kan oppleves både støttende og utfordrende.

Vi vet vi skal være lyttende, gi av seg selv og åpent se den andres standpunkt. Det at vi alle en rekke automatiske tanker, og referanserammer som vi benytter i vår tolkning av verden er utfordrende når vi skal møte den andre. Når vi kjenner oss igjen i den andres referanserammer og automatiske tanker er det lettere forstå partneren. Når vår partner har andre referanserammer og automatiske tanker, kreves det mer av oss i møtet.

Den gode samtalen krever at vi møter den andre og gir av oss selv gjennom empatiske lyttende ferdigheter. Det kan være med på å styrke den andre og forholdte vårt. Samtalen skal være en dialog hvor begge skal hjelpe den andre til å forme sin fortelling. Få fram nyanser og motsetninger. Utfordringen når man er to som skal finne en felles vei – er at vi for det første må legge til rette for at dette kan skje, og være villige til å jobbe for at dette kan skje.

Oppgave 
Hva er det som kjennetegner en god samtale?
Hva kjennetegner en god samtalepartner?
Tenk tilbake på en god samtale dere har hatt.
Bruk 5-10 minutter til egen refleksjon.
Diskuter i gruppe etterpå.

Når samtalen går i stå

Når vi er nyforelsket så ønsker vi å lære alt om den andre, utforske hverandre og å bli kjent med dette fantastiske mennesket vi har så mange følelser for. Samtalene kan være mange og gode. Når hverdagen tar oss er vi ikke like flink til å sette av tid til gode samtaler. Istedenfor å bruke samtalen til å utforske den andre, blir den et kampområde hvor vi fokuserer på vårt eget ståsted.

Dessverre går vi ofte i forsvarstilling og har en avvisende holdning til den andre. Det vil på sikt svekke parforholdet. Når følelser er involvert kan det være ekstra vanskelig å innta en åpen og lyttende holdning. Hvorfor inntar vi en negativ holdning til samtalen eller unngår den? Hva er det vi er redde for? Vi er redd for å åpne oss. Vi er redd for å få en negativ reaksjon på det vi sier. Vi er redd for å bli avvist, og bli møtt med likegyldighet. Det kan være lett å glemme at hvis vi åpner oss så kan vi få en positiv tilbakemelding; med ny forståelse for ens ståsted og situasjon.

Gode samtalen løse utfordringer og gi dere noen handlingsmuligheter og valg. Er det en konkret sak dere har diskutert som eksempelet vaske kopper/bil, så kan dere finne en løsning på dette. Ved å se den andres ståsted, anerkjenner begges ståsted og blir enige om en arbeidsfordeling som er grei for begge. Det finnes selvfølgelig også situasjoner som ikke er enkle å finne en løsning på. Er man for sliten til å gå kveldstur og ikke ønsker seg et hjelpemiddel til å avlaste gangen, så må man bare akseptere hverandres situasjon. Dette prosessen krever at vi involverer oss i samtalen – ikke inntar en distansert holdning. Det er viktig å skape kontakt.

I samtaler om vanskelige temaer, eller hvor man må finne en konkret løsning, kan man gjerne benytte tale og lytte teknikken. Dette er en teknikk som er god for å få snakket igjennom noe konfliktfylt, eller noe som er vanskelig for oss. Veldig ofte når vi snakker, så er vi så opptatt med det vi skal si selv, at vi ikke lytter til det partner sier. Vi lager våre motargumenter uten helt hører hva den andre har sagt.

Ved å lytte og gjenta det partner sier, så får vi sjekket om det vi tror vi hørte var det partner faktisk sier. Vi har vel alle opplevd den lille krangelen som har blåst seg helt utover alle proporsjoner, fordi vi tolket noe inn i den som var feil?

Denne teknikken kan virke vanskelig til å begynne med. Det er derfor viktig å trene på den.

Tale og lytte teknikk

Regler for begge

  • Den som snakker holder en gjenstand = «mikrofon»
  • Lytteren gjengir det han hører
  • Man bytter på å ha ordet

 

Regler for den som snakker

  • Snakk for deg selv
  • Hold deg til korte utsagn

 

Regler for den som lytter

  • Gjenta med egne ord det du hører
  • Ikke kom med motinnlegg
  • Lytte – tenke –snakke

 

Oppgave:

Finn et tema, gjerne et som ikke er konfliktfylt. Bruk tale og lytteteknikken aktivt for å diskutere tema.

Gå sammen i par og tren på teknikken i 20 minutter.
Ta en gjennomgang i plenum, hvordan opplevde dere teknikken?