Velkommen til Foreningen for Muskelsyke   Click to listen highlighted text! Velkommen til Foreningen for Muskelsyke

Referat fra kurs om voksne med nevromuskulære tilstander

I desember 2015 ble det holdt kurs for helsepersonell innen habilitering/rehabilitering på Rikshospitalet i Oslo. Tema var arvelige tilstander, fysioterapi, ernæring, tverrfaglig samarbeid, intensivt behandlingsopplegg, aktivitetshjelpemidler og lungefunksjon

Tekst: Kristin Gran Rolfsnes, daglig leder i Forskningsfondet og Erik Allums legat

Den 04.12.15 ble det arrangert kurs om voksne med nevromuskulære tilstander for helsepersonell innen rehabilitering og habilitering på Rikshospitalet i Oslo. Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander ved OUS stod for arrangementet. Fysioterapeuter fra de fleste rehabiliteringssentre i Helse Sør-Øst deltok, og salen var fylt til siste plass. Dyktige foredragsholdere med inngående kunnskap om muskelsykes helt spesielle utfordringer og behov bidro på hver sin måte til et svært lærerikt program. Vi fikk blant annet høre om hvordan de ulike diagnoser opptrer og rammer ulike deler av kroppen, hvorfor genetisk kartlegging er viktig, treningsråd for muskelsyke, å tolke signaler fra kroppen riktig, forebygge feilernæring, hvorfor muskelsyke skal følges opp av klinisk ernæringsfysiolog, det viktige tverrfaglige samarbeidet, anbefalte behandlingsopplegg, hvordan aktivitetshjelpemidler kan hjelpe en muskelsyk til å delta i livet, lungefunksjon hos muskelsyke og e-læringsprogrammet PUST.

Arvelige nevromuskulære tilstander – en oversikt

Dr.med Kristin Ørstavik informerte om arvelige nevromuskulære tilstander. Genetisk kartlegging er viktig av flere grunner. En viktig grunn er at enkelte diagnoser innebærer risiko for affeksjon av hjertemuskel, og dermed behov for kardiologisk oppfølging tidlig. De ulike nevromuskulære sykdommer varierer stort i arvelighet og alvorlighetsgrad, og kommer i et stort antall ulike former. Det finnes ingen spesifikk behandling for de fleste diagnoser per i dag. Men det pågår aktiv forskning innenfor genterapi, spesielt for diagnosen Duchenne muskeldystrofi. Resultatet av denne forskningen vil også ha betydning for andre diagnoser, og man forventer at mye vil forandre seg på de neste 10 år.

Fysioterapi til personer med nevromuskulære sykdommer

Fysioterapeut Gro Solbakken har foredrag om trening og behandling med fysioterapi. Hun forteller at det hos noen har satt seg en antagelse at trening kan skade. Den nye trenden er: Det som er viktig er å leve et aktivt liv. Det er effektivt å trene med lav/moderat intensitet, og viktig å starte trening mens styrken fremdeles kan bevege kroppsdelen mot tyngdekraften.
En muskelsyk skal ha en fysioterapeut med nevromuskulær kompetanse til å hjelpe seg. Utfordringer er alt som kan hindre bevegelse; pareser, myotoni, stive ledd, fatigue og smerte etc. Man skal møtes med individualisert opplegg, basert på kartlegging av styrke, utholdenhet, balanse, mobilitet, bevegelseskvalitet og strategier den muskelsyke benytter for å kompensere for muskelsvakheten. Slike strategier fører gjerne til overbelastning og fatigue. Mål for treningen skal settes sammen med den muskelsyke. Treningen starter gjerne på 30 % av max styrke, spesifikk mhp paretisk muskel.
Lett/moderat kondisjonstrening bedrer også styrke. Bruk av slynge er nyttig for stabilitet og styrke. Det er viktig å ta i bruk nyvunnen styrke.

Behandling og trening
Behandling v/pareser: Trening avlastet i basseng, tredemølle m/oppheng, elektroterapi
Utholdenhetstrening: Lav/moderat trening 30-60% av max puls. Sang og øvelse med blåseinstrument fremmer pustestyrke.
Mobilitetstrening: Det trenes mest aktiv bevegelighet (fremfor utstrekking) evt m/hjelp. Tenk hele døgnet, 24t posisjonering. Det kan være behov for å tilpasse ortose.
Balansetrening: Yoga er fint, trener stabilitet og nevromuskulær kontakt. Generell styrketrening, inkl trunkus (mage/rygg), bevegelighet, sanseorgan og fot. Tegn på overbelastning kan være smerte, fatigue og mangel på/for lang restitusjon. Restitusjonstiden skal registreres, og treningen justeres hvis tiden er for lang. Trening fremmer deltakelse og man kan høste effekt på helt andre ting enn akkurat det man trener på. Man skal være på jakt etter treningsformer det er lett å drive lenge med, selv om muskelstyrken blir mindre; for eksempel svømming eller ved å spille et blåseinstrument.
Ta ett steg av gangen og velg mål som er overkommelige, er rådet fra Gro Solbakken.

Ernæring og mage-/tarmproblemer

Ernæringsfysiolog Guro Trae beskrev i sitt foredrag de vanligste gastro-intestinale plagene en muskelsykdom kan medføre, avhengig av hvilke deler av kroppen som er affisert. Også hun understreker hvor viktig det er at behandleren har diagnosespesifikk kunnskap.
Vanlige gastro-intestinale plager er
–  Forstoppelse- kan avhjelpes med fiber, væske, bevegelse mm.
– Utspilt mage (pga at man svelger mye luft, har svakere musklatur, reflux)
– Dysfagi (svelgvansker) pga forskinket svelgrefleks. Fører til at måltid tar lang tid, overdrevne tyggebevegelser.
– Svak ansiktsmusklatur kan gi behov for tilpasset konsistens og struktur på maten.
– Aspirasjon, (mat/drikke kommer over i luftveiene fordi epiglottis ikke stenger effektift), kan opptre sammen med dysfagi. Dette kan testes med videofluoroskopi (røntgen).
– Økt risiko for vektøkning pga redusert aktivitet kombinert med uendret energiinntak og tapt muskelmasse.
– Feilernæring/underernæring kan forekomme når man har mindre energi til å lage mat, og svakere muskler til å gjøre arbeidet. Kosten kan bli ensidig og med for lavt energiinntak. Kosten bør da være næringstett. Nødvendige vitamin- og mineralbehov må dekkes, og kan evt. berikes m. næringspulver. Bruk av hjelpemidler og tilpasning av kjøkken kan være nødvendig.
Det er viktig at måltidssituasjonen stimulerer; RO, nok tid, riktig sittestilling; hodet fram/symmetri i kroppen, riktig spiseteknikk; små biter/slurker og svelge unna for hver gang.

Guro Trae anbefaler å spise hver 3-4.time, 3-4 hovedmåltider og 1-3 mellommål.

Ved store svelg-vansker og aspirasjon kan sonde gjennom nesen direkte i magesekken være aktuelt. Ved langvarig behov kan PEG-perkutan endoskopisk gastrostomi bli aktuelt. Hun forteller at det kan være en stor psykisk belastning for familien å gå til dette skrittet. Men for mange blir det en lettelse når den er satt inn. Det medfører mindre stress med å få i seg nok mat, og det blir tid og krefter igjen til å ha fokus på andre ting.

Guri Trae beskriver ernæring ved Duchenne muskeldystrofi som kompleks og med en del utfordringer for foreldrene.
Gutten er ofte overernært i starten, dette kan gradvis gå over i feil-ernæring og deretter underernæring. Man må stadig følge med på vekstkurven og fange opp gradvise endringer. Steroidbehandling gir økt apetitt, overvekt gir mindre rom for bevegelse, økt respirasjonsbesvær og lavere selvbilde. Positivt med steroidbehandling er at muskelmassen øker. Det er viktig å lage en plan i samarbeid med ernæringsfysiolog og legge opp status videre. For gutter med Duchenne kan vekten stoppe opp v/13 år, og etter 14 års alder sees ofte undervekt. Guttene trenger hjelp til å spise og drikke etter hvert, mellom 11-23 års alder. En god ernæringsstatus bremser nedbryting av muskelvev. Vanlige kostråd anbefales. Det kan bli behov for PEG.
Utfordringer i mage/tarm kan være
– myotoni (musklatur har nedsatt evne til å avspennes), og dette kan påvirke spiserør/magesekk/tarm og gi magesmerter og forstoppelse.
– gallegangsaffeksjon, malabsorpsjon av galle i tykktarm, redusert produksjon av fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen, og dette medfører diare og være sosialt belastende
– nedsatt muskelkraft og problem med avspenning i lukkemuskelen kan gi forstoppelse. Anal inkontinens kan oppstå.

Muskelsyke bør ha oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog, man bør i alle fall undersøke muligheten for å få det til. Ved opphold på Frambu får man viktige ernæringsråd å ta med seg.
Det viktigste er å tenke forebygging og å tenke langsiktig.

Intensivt behandlingsopplegg

Spesialist i nevrologisk fysioterapi, Andreas Dybesland imponerte oss med video av hvordan riktig og intensiv fysioterapi kan gi resultater på svært kort tid. Han understreket hvor viktig det er med en god forankring til underlaget, og at foten ofte blir glemt i behandlingen. Det er lite som skal til for å bli tryggere til å stå på beina, og foten er svært viktig.
Man bør jobbe med bevegelighet, mobilitet og sensoriske stimuli av foten. Fysioterapeuten må ikke glemme at han kan berøre pasienten. Det er viktig å jobbe med støttemusklatur for å gi affisert musklatur best mulig betingelser.

Mange muskelsyke får for sjelden oppfølging. For å hente ut det optimale av treningen bør man ha noen som kan hjelpe en lokalt. Man bør også ha enkle øvelser man kan ta i bruk selv. En fysioterapitime i uken har ikke alltid den effekten man håper.
Andreas Dybesland anser det som optimalt med intensiv jobbing hos fysioterapeut fire ganger pr uke i to uker, og deretter pause i fire uker. 

Aktivitetshjelpemider muliggjør aktivitet og deltakelse

Idrettspedagog Viljar Aasan gav et engasjert foredrag om hva slags muligheter som åpner seg for muskelsyke når man blir tilbudt riktige aktivitetshjelpemidler. Han ønsket større fokus på dette i fysioterapi- og ergoterapiutdanningen. Støtte til aktivitetshjelpemidler gjennom NAV har tidligere kun vært forbeholdt unge under 26 år. Nå er dette endret, og muskelsyke over 26 år kan også søke om slike hjelpemidler og søkekriteriene er kun deltakelse i fysisk aktivitet. Det er en egenandel på 10 % (maks kr 4.000), unntatt ved spesialtilpassing av ordinært utstyr. Ulik tolkning av regelverket kan gi forskjeller i behandling av søknadene. Det er derfor viktig med god begrunnelse og grundig søknadsarbeide, med kunnskap om hva man skal legge vekt på.
Aktivitetshjelpemidler kan benyttes ved:
– Kraftnedsettelse, hjelpemiddelet er motor
– Tretthet, hjelpemiddelet er avlastning
– Gåproblemer, hjelpemiddel kan være transportmiddel, for eksempel golfbil på golfbanen eller en enklere rullestol for aktivitet
For bedre bevegelighet – ergonomiske hjelpemidler
For bedre balanse – hjelpemidler som gir trygghet
Om vinteren – hjelpemidler som gjør at man holder seg varm kan være nødvendig for å gjøre aktivitet mulig.
Viktig å tenke på er at aktiviteten må være målet, aldri hjelpemiddelet.
Aktivitetshjelpemiddelet gjør at det muskelsyke kan delta i trening og aktivitet som medfører bedre funksjon og vektreduksjon. Det gir mulighet for sosial omgang, opplevelse av mestring, skape motivasjon og aktivitetsglede.
Aktiviteten skal være ut fra egne premisser.
For den muskelsyke er det viktig å tenke på at aktivitetshjelpemiddelet – i tillegg til muligheten det gir til å delta i fysisk aktivitet – kan være et hjelpemiddel som avlaster og balanserer krefter; Så man sparer kreftene til det som er gøy!

Muskelnytt nr.2 2016

VEL BLÅST FOR LANDSMØTET 2016
S – 4   Landsmøtehelgen ble nok en gang en positiv opplevelse for deltakerne.

HAR KARTLAGT MUSKELSYKE ELEVER 
S–10   FFM har kartlagt muskelsyke elever i grunnskolen. Ikke alt er like bra …

CAROLINE ETTERLYSER MØTEPLASSER 
S-11    Caroline (18) har en bror med Duchenne, og savner møteplasser for likesinnede.

NASJONALT NETTVERK FOR ALS 
S-12    Hele 74 deltakere på det første nettverksmøte for alle ALS-team i Norge.

SAMARBEIDSPROSJEKT PÅ VALNESFJORD

S-13    Hva betyr fysisk fostring med andre for utvikling av et godt voksenliv?

WILLIAM (4) HAR ET SJELDENT LIV

S-14    William har Nemalin Myopati.Han og mamma Elin har et sjeldent liv.

VELLYKKET KURSHELG OM REISELIV

S-20    FFMU har arrangert årsmåte og kurshelg om reiseliv. Det ble en suksess.

DYPSEKVENSERING – EN EFFEKTIV METODE
S-22    Forskningsprosjektet finansiert av FFM –
            Identifisering av nye typer muskelsykdom ved bruk av dypsekvensering.

BEHOV FOR EN SOLKREM MED RULL?
S-27    Tore Græsdal – foreningens Petter Smart – har gode tips før sommeren.

Les hele Muskelnytt Nr.2 2016 her

Velkommen til kurs om Friedreichs ataksi

Frambu inviterer barn, unge og voksne med Friedreichs, deres familier og tjenesteytere til kurs på Frambu fra 13. til 17. juni 2016. På kurset ønsker de blant annet å gi oppdatert kunnskap om diagnosen og legge til rette for erfaringsutveksling om å leve med denne diagnosen. Søknadsfrist er 15. april.

Barn med diagnose og deres søsken får et pedagogisk tilbud i Frambu barnehage og skole. Pedagogene arbeider aktivt med å åpne for at det er viktig å samtale om den sjeldne funksjonshemningen og de fleste barna finner dette meningsfylt.

Gjennom forelesninger, gruppesamtaler og andre aktiviteter vil vi blant annet fokusere på følgende tema:

  • Brukerstemme
  • Å være ungdom med Friedreichs ataksi
  • Utdanning og tilrettelegging
  • Psykososiale utfordringer
  • Informasjon til andre
  • Rettigheter og BPA

Mer informasjon om kurset og påmelding:  frambu.no

Delta på samling om uføretrygd?

FFO ønsker å samle om lag 50 personer til å dele av sine personlige erfaringer med den nye uføretrygdordningen. Temaet er knyttet til inntektsendringer, informasjonen fra, og kontakt med NAV og Skatteetaten, samt erfaringer med å kombinere arbeid med trygd. På samlingen vil deltakerne også få en presentasjon om hva som er status nasjonalt for uføretrygdreformen.

Hvem søker vi?

Vi søker deg som mottok uførepensjon før 2015 og fortsatt er uføretrygdet. Vi ønsker å samle en gruppe sammensatt av personer med ulik uføretrygd- og inntektserfaringer, bosted, kjønn og alder. For å få en gruppe med ulik bakgrunn, velger vi ut hvem som inviteres til å delta. Ved påmelding er det viktig at du krysser av for noen opplysninger og vi kontakter deg dersom du blir valgt ut. Du må ikke være medlem i noen organisasjon for å delta.

Hva skal FFO bruke informasjonen til?

Formålet med samlingen er å belyse økonomiske levekår og livskvalitet hos de uføretrygdede som kom fra den gamle uførepensjonsordningen. Erfaringene fra samlingen vil inngå i en rapport som FFO vil bruke i det interessepolitiske arbeidet med uføretrygdordningen og levekårene for uføretrygdede. All informasjon blir anonymisert.

Praktisk informasjon

Du må ikke betale for å delta, og det blir servert lunsj og pausesnacks i løpet av dagen. FFO dekker dine reisekostnader (rimeligste reisemåte), og ved søknad kan det bli dekket overnatting om det er spesielle behov som tilsier at du ikke kan reise tur/retur samme dag.

Ønsker du mer informasjon?

Dersom du har spørsmål kan du ta kontakt med prosjektleder Grete Crowo på telefon:

966 22 729 eller epost: grete.crowo@ffo.no

Påmeldingsfrist: Torsdag 14. april

Sted: Thon Hotel Opera

Dato: 28. april. Samlingen starter kl. 10.00 og avsluttes kl. 17.00

Du finner mer informasjon og påmeldingsskjema på FFO.no under Aktuelt

http://ffo.no/Aktuelt/delta-pa-samling-om-uforetrygd/

Tilbud til pasienter med diagnosen Charcot-Marie-Tooth

Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad arrangerer 30. august 2016 sammen med Nevromuskulært kompetansesenter et 3-ukers opphold for pasienter med diagnosen Charcot- Marie- Tooth.

Tidspunkt:30.08.2016 — 16.09.2016.

30. august 2016 ønsker RNNK velkommen til vårt 3-ukers gruppeopphold for pasienter med diagnosen Charcot-Marie-Tooth. Dette i samarbeid med Nevromuskulært kompetansesenter ved UNN i Tromsø.

Formålet med behandlingstilbudet

• Gi økt kunnskap og forståelse i forhold til sykdommen

• Øke funksjonsnivå og fysisk form gjennom trening og annen behandling

• Gi hjelp til å mestre sykdommen

• Bedre hverdagen gjennom å lære mestringsstrategier, finne balanse mellom aktivitet og hvile, utveksle erfaringer og være i fysisk aktivitet.

Du vil under oppholdet få tett oppfølging av et tverrfaglig team bestående av ergoterapeut, fysioterapeut, lege, sosionom / veileder, logoped og ernæringsfysiolog. Oppfølging foregår både individuelt og i gruppe. Det legges tilrette for aktivitet i gymsal, basseng og utendørs.

Henvisning og inntak Henvisning sendes til: RVE Nord, Rehabiliteringsklinikken UNN HF, Postboks 1, 9038 TROMSØ

For pasienter fra andre regioner, skal man sende henvisningen til sin lokale helseregion. For mer informasjon Kontakt Kurbadet på telefon 77 66 88 00, eller besøk nettsiden: www.kurbadet.no.

Last ned:

Søke forskningsmidler fra Extrastiftelsen gjennom FFM? Send en kortfattet søknad til FFM innen 15.april 2016.

ExtraStiftelsen støtter medisinsk helsefaglig og samfunnsvitenskapelig forskning som fremmer fysisk og psykisk helse, mestring og livskvalitet.

Et hovedmål er å knytte forskning tettere opp mot de helseutfordringer innbyggerne i Norge møter i sitt dagligliv ute i kommunene.

Les  ExtraStiftelsens retningslinjer for fordeling av midler til forskning.

Send en kortfattet søknad på e-post til ffm@ffm.no innen 15. april. 

Spørreundersøkelse: Hatytringer mot personer med nedsatt funksjonsevne

Nordlandsforskning og NTNU Samfunnsforskning skal undersøke utbredelsen av hatytringer rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne. Målet med undersøkelsen er å få kunnskap om hvor mange som har slike ubehagelige opplevelser, hvor ofte og hvor det skjer. Resultatene vil bli  presentert i en forskningsrapport. (Ingen enkeltpersoner vil kunne gjenkjennes i rapporten).

Hatytringer kan handle om å bli utskjelt, truet, mobbet, gjort narr av eller på andre måter bli utsatt for krenkende eller diskriminerende ord eller handlinger. Vi vil omtale dette som "ubehagelige opplevelser".

Målet med undersøkelsen er å få kunnskap om hvor mange som har slike ubehagelige opplevelser, hvor ofte og hvor det skjer. Dette finnes det lite kunnskap om og din informasjon er derfor svært viktig for oss.

Det er viktig at også du som aldri har hatt slike ubehagelige opplevelser deltar i undersøkelsen. Først da kan vi si noe om hvor mange som opplever slike ytringer.

Du svarer helt anonymt. Alle opplysninger behandles i tråd med lov om personopplysninger. Deltakelse er frivillig.

Oppdragsgiver for prosjektet er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Vi gjennomfører undersøkelsen i 2016. 

Resultater fra undersøkelsen skal være klare i september 2016.

Trykk her for å delta i spørreundersøkelsen: https://response.questback.com/nordlandsforskning/fmgobvknur

Sjeldnere enn andre

FFM markerte Sjeldendagen 2016 ved å delta på FFOs fagkonferanse for personer med sjeldne diagnoser. Konferansen omhandler den sjeldne pasientens stemme i helsevesenet.

Leve med-perspektivet

Statssekretær Astrid Nøklebye-Heiberg åpnet konferansen og satte pasientens helsetjeneste på agendaen. Hun mener at den beste løsningen er å la brukeren selv være ekspert sammen med fagpersonen.

– Det handler om å skape en helsetjeneste for personer som bruker tjenesten mye. Dessverre blir mange møtt med manglende kompetanse. Det er ikke likeverdighet mellom behandler og pasient når man opplever å få flere spørsmål enn svar og behandler fraskriver seg ansvar for lite kjente diagnoser, sier hun.  

Støtt ungdommene

Ny generalsekretær i Unge funksjonshemmede, Synne Lerhol, snakket om at man må hjelpe ungdommene til å få en sterk stemme. For mange er ungdomstiden en krevende livsfase fordi det kan oppstå en interessekonflikt mellom ønsket om å være en vanlig ungdom som tilbringer fritiden med venner, og å være en med diagnose som må være påpasselig med medisinene. Fasen er også krevende fordi man som 18-åring plutselig er ansvarlig for egen helse.

–  Jeg mener man må forberede ungdommene på dette. Vise dem hvordan de skal skrive søknader, hjelpe de å gjøre overgangen enklere fremfor å tviholde på barndommen. En dag kommer voksenlivet med alt ansvar og koordinering det innebærer og da må den unge sjeldne være klar til å stå på egne ben.

Les hele artikkelen, last ned presentasjoner fra foredragene og bilder fra konferansen på:  ffo.no

Sjeldnere enn andre

FFM markerte Sjeldendagen 2016 ved å delta på FFOs fagkonferanse for personer med sjeldne diagnoser. Konferansen omhandler den sjeldne pasientens stemme i helsevesenet.

Leve med-perspektivet

Statssekretær Astrid Nøklebye-Heiberg åpnet konferansen og satte pasientens helsetjeneste på agendaen. Hun mener at den beste løsningen er å la brukeren selv være ekspert sammen med fagpersonen.

– Det handler om å skape en helsetjeneste for personer som bruker tjenesten mye. Dessverre blir mange møtt med manglende kompetanse. Det er ikke likeverdighet mellom behandler og pasient når man opplever å få flere spørsmål enn svar og behandler fraskriver seg ansvar for lite kjente diagnoser, sier hun.  

Støtt ungdommene

Ny generalsekretær i Unge funksjonshemmede, Synne Lerhol, snakket om at man må hjelpe ungdommene til å få en sterk stemme. For mange er ungdomstiden en krevende livsfase fordi det kan oppstå en interessekonflikt mellom ønsket om å være en vanlig ungdom som tilbringer fritiden med venner, og å være en med diagnose som må være påpasselig med medisinene. Fasen er også krevende fordi man som 18-åring plutselig er ansvarlig for egen helse.

–  Jeg mener man må forberede ungdommene på dette. Vise dem hvordan de skal skrive søknader, hjelpe de å gjøre overgangen enklere fremfor å tviholde på barndommen. En dag kommer voksenlivet med alt ansvar og koordinering det innebærer og da må den unge sjeldne være klar til å stå på egne ben.

Les hele artikkelen, last ned presentasjoner fra foredragene og bilder fra konferansen på:  ffo.no

Nevromuskulært kompetansesenter i Tromsø NMK ønsker velkommen til brukerkurs integrert i Fagkonferansen 2016

NMK arrangerer Fagkonferanse om nevromuskulære sykdommer med integrert brukerkurs – en felles arena der fagfolk og brukere møtes. Tidspunkt:12.09.2016 — 13.09.2016. Sted:Radisson Blu Hotell Tromsø. Hvis du selv har en arvelig nevromuskulær diagnose eller er pårørende, kan du delta på brukerkurset. Påmelding innen: 1.mai.

I år er temaet LIVSKVALITET OG MESTRING.

Brukerkurset starter kl 9 mandag morgen (12.sept), og er ferdig tirsdag (13.sept) kl 15:30. (se foreløpig program)

For å få delta må du:

  1. fylle ut påmeldingsskjema for Brukerparallell av Fagkonferansen og sende i ordinær post til NMK (adresse står på skjemaet)
  2. sørge for henvisning fra lege der diagnosen fremgår. Henvisning sendes enten for seg eller i samme konvolutt som påmeldingsskjemaet.

Påmelding innen1.mai

Reise og nødvendig overnatting refunderes etter satser fra Pasientreiser.

Mer informasjon og påmeldingsskjema: Nevromuskulært kompetansesenter

Har du spørsmål?

Ta kontakt med NMK på telefon: 77627217 eller 77669286 eller 7769891

Click to listen highlighted text!