Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 ble lagt frem 8.oktober. Her kan du lese om ordninger/forslag som kan berøre muskelsyke og deres familier.
FFM er skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette fordi det kuttes i flere velferdsordninger til personer som allerede har lite fra før. Vi vil delta aktivt for å få et best mulig resultat av ordningene for muskelsyke og deres familier.
Velferdsordninger som kan berøre muskelsyke og deres familier
Uføretrygd
Folketrygdens uførepensjon skal erstattes av ny uføretrygd fra 1. januar 2015.
Uføretrygden skal beregnes etter nye regler og skattlegges som lønn.
Dette inntektstapet skal kompenseres ved at man får høyere uføretrygd.
Overgangsregler for uførepensjonister som er omfattet av skattebegrensningsregelen for inntektsåret 2014 (gjelder de som har skattebegrensning pr i dag)
Det er satt av midler til å kompensere for økt skatt.
«Det foreslås at overgangsordningen utformes som et individuelt beregnet skattefradrag for skattytere som både har mottatt uførepensjon fra folketrygden i 2014 og ny uføretrygd i 2015, og skattytere med minst 2 / 3 uføregrad som har mottatt uførepensjon fra Statens pensjonskasse i 2014 og 2015 uten rett til en folketrygdytelse. Skattefradraget beregnes ved å sammenligne inntekt etter skatt med dagens uførepensjon og ny uføretrygd og tilhørende skatteregler (pensjonsbeskatning og lønnsbeskatning). Ordningen avgrenses til uførepensjonister som er omfattet av skattebegrensningsregelen for inntektsåret 2014, som uten overgang til lønnsbeskatning ville vært omfattet av skattebegrensningsregelen for 2015, og som har negativ kapitalinntekt i 2014 og 2015. Skattefradraget for 2015 settes lik beregnet nedgang i nettoinntekt fratrukket 6 000 kroner. Maksimalt skattefradrag settes til 20 000 kroner. Skattefradraget trappes ned jevnt for 2016 og 2017. Fra og med 2018 gis det ikke skattefradrag. Uførepensjonister som fyller 67 år i løpet av 2015 eller 2016, får ikke skattefradrag for etterfølgende inntektsår. Departementet anslår at i underkant av 50 000 uførepensjonister vil få skattefradrag i 2015.»
Kilde: statsbudsjettet.no
Etter 3 år med overgangsregler skal uføretrygden beskattes som arbeidsinntekt. Dette inntektstapet skal kompenseres ved at man får høyere uføretrygd.
Les mer om den nye uføretrygden
Bostøtte – tilpasning til uførereformen
Fra 1. januar 2015 innføres ny uføretrygd. Den skattbare inntekten til uføre vil da øke, men gjennomsnittlig nettoinntekt vil være om lag uendret på grunn av økt beskatning. Da skattbar inntekt legges til grunn ved beregning av bostøtte, vil mange uføre kunne miste retten til bostøtte. Det vil bli innført skjermingsordninger slik at husholdninger som mottok bostøtte før konverteringen av uførepensjon til uføretrygd, ikke skal få urimelige utslag i bostøtten.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan bostøttemottakere med uførepensjon/-trygd skal behandles etter 1. juli 2016.
Kilde: statsbudsjettet.no
Økt uføretrygd skal ikke få urimelige utslag i bostøtten. (gjeldende for de som mottar bostøtte før uførepensjonen blir omgjort til uføretrygd)
Uføretrygd – nytt barnetillegg fra 2016
Regjeringen foreslår å erstatte dagens behovsprøvde barnetillegg med et standardisert barnetillegg. Det nye tillegget skal være på nivå med barnetillegget som gis til mottakere av arbeidsavklaringspenger, og vil gjelde for personer som mottar uføretrygd fra 1. januar 2016.
I dag får uføretrygdede foreldre med lav ytelse et barnetillegg på 0,4 av grunnbeløpet per barn. Med regjeringens forslag, blir konsekvensen at de med lav inntekt og ekstra utgifter til barn får redusert sin inntekt med ca 28 000 kroner i året.
Det foreslås en overgangsordning på tre år for mottakere av behovsprøvd barnetillegg på tidspunktet for omleggingen, hvor det nominelle beløpet for det behovsprøvde barnetillegget vil trappes ned til ¾ i 2016, ½ i 2017 og ¼ i 2018.
Kilde: statsbudsjettet.no
Bilstønadsordningen
Regjeringen foreslår å endre dagens bilstønadsordning, ved å avgrense tilskuddet til bil i gruppe 1 til brukergruppen som får stønad til bil for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning.
Det foreslås å utvide Bilstønadsordningen for gruppe 2 biler.
Forslag i statsbudsjettet:
«Kriteriene for stønad til bil i gruppe 2 (kassebiler) er strenge, og det er i dag en del brukere som for eksempel er avhengige av å ha med seg rullestol i bilen, som ikke fyller vilkårene for en slik stønad. Regjeringen foreslår derfor å utvide bilstønadsordningen for gruppe 2 for personer som har en sterkt begrenset gangfunksjon.»
«Samtidig foreslås det å avgrense tilskuddet i til bil i gruppe 1 (vanlige personbiler) til å gjelde personer som har behov for bil for å kunne komme seg til og fra arbeid eller utdanning. Bil er i dag vanlig i befolkningen, og kan ikke anses å være et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand. Det er således rimelig at man dekker utgiften til bil selv, mens man fortsatt vil kunne få dekket eventuelle ombygginger og tilpasninger som følge av en funksjonsnedsettelse. For å hindre at personer med nedsatt funksjonsevne faller ut av arbeidslivet, vil Regjeringen skjerme den brukergruppen som får stønad til bil for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning.»
Kilde: statsbudsjettet.no
Eventuelle ombygginger og tilpasninger på grunn av funksjonsnedsettelse vil du fortsatt få støtte til, men selve bilen (gruppe 1) må du kjøpe selv.
Les mer om bil stønadsordningen