Velkommen til Foreningen for Muskelsyke   Click to listen highlighted text! Velkommen til Foreningen for Muskelsyke

Universell utforming av publikumsbygg og idretts- og nærmiljøanlegg

Porsgrunn og Trondheim kommuner  har sammen utarbeidet et prosjekteringsverktøy for universell utforming av publikumsbygg.

Les også «Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg» fra Kulturdepartementet. Mange foto og illustrasjoner.

Like muligheter

Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene. Verdigrunnlaget for universell utforming vil være å legge til rette for at alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse.

Dette stiller krav til planlegging, oppfølging, gjennomføring og evaluering. Gode medvirkningsprosesser er viktig for å bringe fram mangfoldet fra brukergruppene.

Funksjonelle for alle

Det tas hensyn til mennesker i alle aldersgrupper og med ulike ferdigheter, kapasitet eller følsomhet i forhold til bevegelse, syn, hørsel, forståelse og miljø (astma/allergi).

Krav disse brukergrupper har, vil være med på å gjøre publikumsbygg mer funksjonelle for alle.

Publikumsbygg

Publikumsbygg er en bygning eller del av bygning som skal være tilgjengelig for publikum.

Et publikumsbygg kan være bygning som inneholder lokaler for servicefunksjoner (posthus, bank, bibliotek etc.), overnatting (hotell, pensjonat etc.), samfunnsbygg (forsamlingslokale, idrettsbygg, skole/undervisning, barnehage etc.), institusjoner for syke og gamle, kontorer som er åpne for publikum, forretninger, restauranter, kiosker og offentlige etater.

De sju prinsipper for universell utforming:

–          Like muligheter for bruk

–          Fleksibel i bruk

–          Enkel og intuitiv i bruk

–          Forståelig informasjon

–          Toleranse for feil

–          Lav fysisk anstrengelse

–          Størrelse og plass for tilgang og bruk

 

 To definisjoner av universell utforming

1.
”Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.”
 Definisjon er hentet fra Temarapport ”Universell utforming begrepsavklaring”, Miljøverndepartementet 2007.

2.
 «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.”
 Diskriminerings og tilgjengelighetsloven 2008.

 

Les om prosjekteringsverktøyet som er utarbeidet i et samarbeid mellom Trondheim kommune, Porsgrunn kommune og Direktoratet for byggkvalitet her. Denne minner om NHFs «Tilgjengelige bygg og uteområder» og viser  kravene i TEK10 samt anbefalinger i tillegg. Mange illustrasjoner.

Det skal også komme et prosjekteringsverktøy for boliger.

Les også oppdatert veileder i PDF av: «Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg» fra Kulturdepartementet. Mange foto og illustrasjoner.

Birger Nymo fra NHF Oslo har deltatt i referansegruppen.

Retningslinjer for bruk av sosiale medier

FFM har nå egne retningslinjer for bruk av sosiale medier, disse ble vedtatt på Landsmøte i helgen

FFM I SOSIALE MEDIER

FFM ser på sosiale medier som en mulighet til å synligjøre foreningen og informere om aktiviteter og tilbud. Vi ønsker å bruke de sosiale mediekanalene til å bygge relasjoner, nå nye medlemmer, styrke vår organisasjon og opprettholde og overføre kvalitetssikret kompetanse.

Deltagelsen er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel og supplement. Informasjon som spres via sosiale medier bør gjenspeile innholdet på FFMs egne nettsider. Vi må være spesielt bevisst på at informasjon ikke gis eksklusivt i sosiale medier som krever at folk er registrerte brukere (f.eks. Facebook, Twitter).

Last ned retningslinjene i pdf

Lyst til å prøve ut friidrett eller bli enda bedre?

SK Vidar arrangerer gratis friidrettskole for funksjonshemmede barn mellom 7 og 13 år!

Foregår på på Bislett stadion kl. 09 – 15, i uke 26, 32 og 33.

Friidrettsskolen gjentar suksess fra i fjor

www.friidrettsskolen.no: I fjor deltok synshemmede, rullestolsbrukere og utviklingshemmede barn på Friidrettsskolen. Med gode tilbakemeldinger fra i fjor, får barn og unge med funksjonshemning på ny muligheten til å prøve på friidrett denne sommeren. 

Det vil på samme tidspunkt også bli avholdt friidrettsskole for barn (7 – 12 år) uten nedsatt funksjonsevne. Disse to tilbudene vil i stor grad følge samme program hele uken.

Det kommer til å være erfarne instruktører. Ta kontakt med Friidrettsskolen for tilrettelegging for deg!

Se Aktivitetsplan

Du får også:

• Gratis inngang til Frognerbadet

• Gratis start til DB Oslo Maraton (barneløp el. 3 km) i septemper

• Frukt og drikke

• Mulighet til barnevakt før og etter Friidrettsskolen

• Grillmat

• Erfarne trenere med utdanning

• T-skjorte, diplom og medalje

Meld deg på så snart som mulig! Påmelding på skjema her

Alle opplysninger om Friidrettskolen finner du her

Høyesterettsdom kan gi støttekontakter og avlastere rett til ansettelse i faste stillinger med bla. rett til feriepenger.

Høyesterett avsa den 20. mars 2013 to dommer om grensen mellom arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepene. I de to dommene ble konklusjonen ulik. Dommene kan få praktisk betydning for kommunal sektors bruk av oppdragskontrakter, skriver KS på sine nettsider.

Saker om fosterforelder og avlaster

Den ene saken gjaldt om fosterforelder i forsterket beredskapshjem er arbeidstakere (sak HR-2013-628A). Den andre gjaldt en avlaster for en familie med særlig tyngende omsorgsarbeid (sak HR-2013-630A). Fosterforelderen ble ikke ansett som arbeidstaker i forhold til arbeidsmiljøloven, mens avlasteren ble ansett som arbeidstaker i forhold til ferieloven.

Krav om sykepenger og feriepenger

Foranledningen til den første saken (fosterforelder) var krav om sykepenger i arbeidsgiverperioden. Avlastersaken gjaldt krav om feriepenger. For å få disse rettighetene måtte det foreligge et arbeidsforhold.

Fosterforelder er oppdragstaker, avlaster er arbeidstaker

Høyesterett mente at oppdraget for fosterforelderen med beredskapshjem skiller seg fra ordinære arbeidsforhold, idet kjernen i oppdraget å stille til rådighet eget hjem hvor fosterbarnet så langt som mulig skal inngå som et familiemedlem.

I forhold til avlasteren fant Høyesterett enstemmig at en samlet vurdering av de tradisjonelle kriteriene for grensen mellom arbeidstaker og oppdragstaker med tyngde talte for at arbeidstakeren måtte anses som arbeidstaker.

Kriterier for å regnes som arbeidstaker

– plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til disposisjon og kan ikke bruke medhjelpere for egen regning

– plikt til å underordne seg arbeidsgiveren sin ledelse og kontroll av arbeidet

Henviser til uttalelse av sivilombudsmannen vedr. sak om fritidsstøttekontakt

Høyesterett har i sin argumentasjon vist til en uttalelse av sivilombudsmannen der sivilombudsmannen kom til at en støttekontakt var å anse som arbeidstaker, med rett til feriepenger.
 Denne saken gjaldt en såkalt «fritidsstøttekontakt». Generelt bestod arbeidet i å være sammen med en bruker, og ta denne med på kafé, kino eller lignende.

Støttekontakten hadde hatt de samme tre brukerne i tre til fem år, og hadde fordelt timene regelmessig, i et omfang på 28 timer i måneden.

Kilde: www.sivilombudsmannen.no

Les mer om saken fra sivilombudsmannen her

KS vil vurdere behov for presiseringer

KS vil på bakgrunn av dommene foreta en gjennomgang av B-rundskrivene og vurdere om det er behov for enkelte presiseringer knyttet til bruk av oppdragstakere innenfor bl.a. tjenestene støttekontakt og avlastning.  

Kilde: Kommunesektorens organisasjon, KS. 

Les hele saken fra KS her

Hvorfor er skillet interessant? 

Arbeidsmiljøloven regulerer rettsforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i den arbeidsrettslige sammenheng, og fastsetter rettigheter og plikter, både for arbeidsgiver og for arbeidstaker, informerer Dalan advokatfirma DA på sine nettsider www.arbeidsrettsadvokaten.no.

Oppdragstaker ikke samme rettigheter

Rettsforholdet til en oppdragstaker vil derimot ikke reguleres av arbeidsmiljøloven. Oppdragstakere omfattes heller ikke av ferielovens eller tjenestemannslovens bestemmelser, og en må anta at øvrige lovers henvisning til arbeidstaker, f.eks. arbeidstvistloven, allmenngjøringsloven, skatteloven, skadeerstatningslovens, innebærer avgrensninger mot oppdragstakere.

Noen rettigheter for arbeidstakere:

Arbeidsrettslig:

–  har etter arbeidsmiljøloven et særskilt stillingsvern.

– krav på sykepenger og permisjon, f.eks. ved svangerskap eller militærtjeneste

–  ufravikelige verneregler for arbeidstid

– diskrimineringsvern.

Lønn, feriepenger og pensjon:

Arbeidstaker vil, til forskjell fra en oppdragstaker, få utbetalt vederlaget som lønn. Videre omfattes arbeidstakere av reglene om opptjening av pensjon.

Arbeidstakere skal også ha utbetalt feriepenger på bakgrunn av det vedkommende har fått utbetalt i arbeidsvederlag

 

Erstatningsrettslig:

Arbeidsgiver vil være erstatningsansvarlig for arbeidstakers feil under utførelse av arbeidsoppgaver for arbeidsgiver. Videre plikter arbeidsgiver å tegne yrkesskadeforsikring for skader en ansatt måtte pådra seg på arbeide.

Offentlige avgifter:

Det skal beregnes arbeidsgiveravgift på lønnen som arbeidstaker får utbetalt. Videre skal arbeidstaker betale skatt på inntekten.

Les hele artikkelen av Advokatene Eivind Arntsen og Svein Steinfeld Jervell her

Nytt styre i FFM

Nytt sentralstyre i FFM ble valgt på Landsmøte i helgen

Landsmøte ble avhold på Gardermoen i helgen, og det nye sentralstyret ser slik ut:
Leder                                   Tone I. Torp
Nestleder                              Karl Henriksen
Økonomiansvarlig                    Lise Connelly
Studieleder                           Johnny G. Johansen
Interessepolitisk talsperson      Laila Bakke
Styremedlem                         Odd Kjetil Talsethagen
Likemannskoordinator              Guro Skjetne
FFMU                                   Lin Christine Solberg
1. varamedlem                       Annie Aune
2. varamedlem                       Andrea Kjustad
3. varamedlem                       Laila Moholt

FFM takker avgåtte styreleder Arne F. Vogt for innsatsen.

Gratulerer så mye til våre to nye æresmedlemmer:  Tonny og Tore Kjell Fløystad.

Mer informasjon om Landsmøte kommer i Muskelnytt.

FFO om Folkehelsemeldingen: Gode intensjoner – men få konkrete satsninger

Stortinget behandler nå Folkehelsemeldingen.

FFO er glad for at det legges fram en melding med folkehelse som tema, men mener det er flere svakheter ved meldingen. En av dem er at det foreslås få forpliktende tiltak som kan bidra til å utjevne levekår. Kilde: ffo.no

Sosiale forskjeller i helse

FFO ba derfor Helse- og omsorgskomiteen om å understreke behovet for mer konkrete satsninger i folkehelsearbeidet i sin innstilling til regjeringen.

Sosiale forskjeller i helse er etter FFOs syn en av hovedutfordringene for folkehelsearbeidet.

I følge regjeringen vil reduksjon av økonomiske forskjeller og økonomisk trygghet hos alle bidra til utjevning av levekår, samt bedring av folkehelsen og sikring av høyere levealder.

– Dette er vi enig i, men vi savner forpliktende tiltak som kan bidra til slik utjevning av levekår, sier Arnfinn Aarnes, rådgiver i FFO.

Helsemessig gevinst av bedre vilkår og inkludering

FFO savner et sterkere fokus på barn og voksne som lever med funksjonshemning eller kronisk sykdom.
Gode oppvekstvilkår, tilrettelagte fritidstilbud, et tilpasset skoletilbud, et inkluderende arbeidsliv, en bolig- og bygningsmasse som er universelt utformet og et tilrettelagt kollektivtilbud har stor helsemessig betydning for disse menneskene.

– Den helsemessige gevinsten ville vært stor dersom samfunnet slutter å gjøre det vi vet er galt innenfor ulike områder. Som for eksempel å stenge folk ute fra arbeidslivet, fortsetter Aarnes.

Kommuner mangler koordinerende enhet

Det er kommunene som skal ha ansvaret for det operative folkehelsearbeidet. Kommunene har en lovpålagt plikt til dette. Men FFO er usikker på hvordan de skal klare å følge opp alle de kommunale oppgavene ved folkehelsearbeidet som er skissert i meldingen.
FFOs erfaring er at mange kommuner ikke klarer å levere de tjenestene de er forpliktet til. Tilbud om rehabilitering har blitt redusert de seneste årene, og mange kommuner mangler koordinerende enhet.

Dette er eksempler på at kommunalt lovpålagt ansvar ikke er ensbetydende med at brukerne får de tjenestene de har krav på.  Dette framgår også av Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten. 
Svikt i kommunens tjenestetilbud skyldes som oftest manglende ressurser forstått som kompetanse og kapasitet.

Vesentlig at kommunene tilføres ressurser

– For at folkehelsearbeidet i kommunene skal bli det kraftfulle virkemiddelet som regjeringen forventer forutsetter det at kommunene har nødvendig ressurser til å gjennomføre tiltakene. Regjeringen satser på at frivillig sektor skal spille en viktig rolle i det kommunale folkehelsearbeidet. Da må også kommunene tilføres nødvendige ressurser til å følge opp folkehelsesatsingen i samarbeid med frivillig sektor. Dette er vesentlig for at målene om en forbedret folkehelse skal kunne nås, avslutter FFOsrådgiver.

Oppsummering av FFOs innspill til Helse- og omsorgskomiteen:

– FFO ber komiteen understreke behovet for mer konkrete satsinger i folkehelsearbeidet.

– FFO ber komiteen understreke at grupper som har særskilte forebyggingsbehov som funksjonshemmede og kroniske syke, må inkluderes i kommunenes folkehelseinnsatser.

– FFO ber komiteen understreke at tilgjengelighet for alle er en vesentlig forutsetning for at alle kan bidra i gode nærmiljøer og til levende lokalsamfunn.

– FFO ber komiteen understreke nødvendigheten av at det offentlige tar ansvar for å gi organisasjonene gode økonomiske rammevilkår for det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet de driver.

– FFO ber komiteen foreslå at det etableres en nasjonal kunnskapsbase for innsamling og spredning av tiltak og erfaringer med det som skjer i kommunene på folkehelsefeltet.

– FFO ber komiteen om å understreke at habilitering- og rehabilitering for mennesker som lever med medfødte og ervervede funksjonshemninger og kroniske sykdommer blir en tydelig del av folkehelsesatsingen, og at området tas inn i kommunenes innsatser for folkehelse.

– FFO ber komiteen foreslå at regjeringen må sørge for at kommunene utvikler gratis lavterskeltilbud særlig rettet mot fysisk inaktive.

– FFO ber komiteen medvirke til en økning av avgiften på sukker, sjokolade- og sukkervarer, samt alkoholfrie drikkevarer tilsatt sukker.

– FFO ber komiteen i sine merknader foreslå å fjerne merverdighetsavgiften på frukt, grønt og fisk.

– FFO ber komiteen foreslå at gratis skolefrukt for grunnskolen blir innført senest i løpet av neste stortingsperiode.

– FFO ber komiteen medvirke til at en times organisert fysisk aktivitet i skolen hver dag gjøres obligatorisk for alle elever.

– FFO ber komiteen understreke at regjeringens satsing på skolehelsetjenesten i forbindelse med RNB, kun er en begynnelse, som må følges opp med nye bevilgninger i kommende statsbudsjett.

– FFO ber komiteen tydeliggjøre overfor regjeringen at kommunale lærings- og mestringstilbud må etableres som selvstendig enheter, og har funksjonshemmede og kronisk syke som primære målgrupper for tiltakene.

– FFO ber komiteen anmode regjeringen om å styrke NAVs innsats for å redusere andelen uføre, og for å følge opp uføretrygdede som ønsker å jobbe.

– FFO ber komiteen påpeke at innretningen på forslaget om rettighetsfesting av BPA ikke bidrar til å fremme folkehelsen hos funksjonshemmede og kronisk syke med behov for ordningen.

Folkehelsemeldingen, Meld. St.34

Her kan du laste ned FFO’s merknad (pdf)

Hjelpemidler i ferien

Ferietiden nærmer seg, og en del spørsmål rundt utlån/frakting av hjelpemidler kan oppstå. Regelverk og tips ligger på nav.no

Regelverkets omtaler hjelpemidler ved besøk/ferieopphold i Rundskriv til Folketrygdlovens §10-7. Bokstavene a,c og d, samt annet og tredje ledd:

3.3.1.2 Hjelpemidler ved besøk/ferieopphold

[Endret 3/12]

Det kan gis stønad fra folketrygden til transportable hjelpemidler som er nødvendig ved besøk hos familie og venner.

Ifølge kommentarene gitt i rundskriv til folketrygdloven § 10-17 om kommunehelsetjenesteloven har kommunen bl.a. ansvar for korttidsutlån av hjelpemidler, og det forstås slik at dette også omfatter brukere som bare oppholder seg midlertidig i kommunen. Kommunen har imidlertid ofte et begrenset utvalg av hjelpemidler på lager, men ved nødvendig bistand til medlemmer på midlertidig opphold antas det at de fleste kommuner og hjelpemiddelsentralene samarbeider om å løse eventuelle problemer. For medlemmer som er på besøk i et annet fylke enn der de bor og trenger hjelpemidler som de ikke kan frakte med seg, bør hjelpemiddelsentralen kunne bidra med et midlertidig utlån dersom medlemmet har hjelpemidlet på varig utlån i hjemfylket og et tilfredsstillende hjelpemiddel finnes på lager i vertsfylket. Hjelpemiddelsentralen kan imidlertid ikke gå til innkjøp av hjelpemiddel for slikt korttidsutlån.

Funksjonshemmede som flytter fra barndomshjemmet (enten til barnebolig eller til egen bolig), kan i henhold til forvaltningspraksis beholde fastmonterte hjelpemidler i barndomshjemmet, dersom det er nødvendig for at medlemmet skal kunne bli forpleiet/være mest mulig selvstendig ved besøk.
 
Dette vil unntaksvis også gjelde voksne personer som er gift/samboere og som flytter fra familiehjemmet til sykehjem eller andre typer institusjoner og som fra tid til annet besøker familiehjemmet.
 
Som eksempler på hjelpemidler som kan være aktuelt å la stå igjen, kan nevnes omgivelseskontrollersystemer, heisløsninger, ramper o.l. Folketrygden vil i slike tilfeller være ansvarlig for reparasjoner og ettersyn. Hjelpemidlene blir ikke gjenanskaffet dersom de er utslitt, ødelagt eller ikke kan repareres.

Om opphold i familiehjemmet se også retningslinjene pkt. 3.3.1.1 om hjelpemidler i to "hjem".

Les hele artikkelen på nav.no

Hjelpemidller til ferie i utlandet har mer utdypende regelverk

Under "Relatert informasjon" på nav.no finner du lenke til nasjonal informasjon om hjelpemidler i utlandet.

Flyreiser

Avinor har en del opplysninger på sin nettside for den som skal ha med hjelpemidler på fly eller har behov for andre former for assistanse. Se "Relatert informasjon".

Innbyggere i Trondheimsområdet får kjernejournal

Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige opplysninger om helsen til den enkelte innbygger på ett sted. Til høsten skal kjernejournal prøves ut i pilotkommunene Trondheim, Melhus, Malvik og Klæbu.

I dag har man én journal ved hvert sted man har fått behandling. Hvis man trenger helsehjelp raskt, vil helsepersonell ofte ikke ha tilgang til opplysninger om pasienten. Dette er spesielt uheldig i en akutt situasjon.

De fleste døgnopphold på sykehus er ikke planlagt. Informasjon om pasienten er da ikke sendt i forkant. Verdifull tid kan gå med til å lete etter viktige opplysninger om legemiddelbruk og helsetilstand.

Kjernejournal skal bedre dagens situasjon. Viktige helseopplysninger blir samlet i kjernejournalen, som helsepersonell får tilgang til på en rask og sikker måte.

 

Kjernejournal prøves ut fra august

De som er folkeregistrert i en av pilotkommunene, får sin egen kjernejournal i august. Det skjer automatisk.

 

Kjernejournalen til den enkelte fylles gradvis med informasjon. I august blir personopplysninger lagt inn. Etterhvert som man henter reseptpliktige legemidler på apoteket, blir disse også registrert. Man kan logge seg inn i sin egen kjernejournal og registrere navn på personer man ønsker skal kontaktes i en akutt situasjon. Man kan også registrere eventuelle behov for tolk eller om man er døv, blind m.m.

 

Helsepersonell bruker kjernejournal fra november

Fra november blir kjernejournal tilgjengelig for helsepersonell i pilotkommunene: Fastlegene og Legevakta, samt Mottaksavdelingen og AMK-sentralen ved St. Olavs Hospital i Trondheim.   Kjernejournal inneholder da flere opplysninger: Navn på fastlege, samt hvor og når man tidligere har vært på sykehus eller hos andre spesialister. Innbyggeren selv kan legge inn flere opplysninger, se hva som er registrert og se hvem som har gjort oppslag i kjernejournalen.

 

I samråd med pasienten kan legen registrere kritisk helseinformasjon. Dette er informasjon som er viktig for å gi riktig behandling, f. eks. opplysninger om implantater eller alvorlige allergier.

 

Helsepersonell kan bare gjøre oppslag i kjernejournalen ved tjenstlig behov, altså i forbindelse med at pasienten får helsehjelp.

 

Reservasjon og sperring

Alle kan når som helst reservere seg fra kjernejournal. Det innebærer at opplysningene blir slettet fra kjernejournalen og at nye opplysninger ikke samles inn. Reservasjonen påvirker ikke de journalene man har hos fastlege eller andre steder.

 

Alternativt kan man beholde kjernejournalen, men reservere seg mot innlogging via Internett. Da kan man ikke se sin egen kjernejournal, men den blir tilgjengelig for helsepersonell i et lukket nett.

 

En annen mulighet er å sperre hele eller deler av kjernejournalen slik at helsepersonell må spørre innbyggeren om samtykke for å se opplysningene.

 

 

Kort om kjernejournal

 

  • Regjeringen har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utvikle kjernejournal.
  • Kjernejournal skal bidra til tryggere helsehjelp, bedre samhandling og økt pasientmedvirkning.
  • Kjernejournal utvikles i tråd med myndighetenes krav til personvern og sikkerhet:
    • Kun godkjente virksomheter i helsetjenesten får tilgang i et lukket helsenett.
    • Kun autorisert helsepersonell får slå opp i kjernejournal, og da bare når de gir pasienten helsehjelp.
    • Helsepersonell må identifisere seg på høyeste sikkerhetsnivå, og all aktivitet loggføres.
    • Pasienten kan selv følge med på hvem som har gjort oppslag i kjernejournalen.
    • Bare den enkelte innbyggere får tilgang til helseopplysningene sine på helsenorge.no. Alle må identifisere seg på høyeste sikkerhetsnivå. All aktivitet loggføres.
    • Personer med hemmelig adresse blir automatisk reservert fra kjernejournal.
    • Sikkerheten overvåkes kontinuerlig, og sikkerhetsbrudd blir anmeldt.
  • Trondheim, Melhus, Malvik og Klæbu er pilotkommuner fra høsten 2013.
  • Etter planen skal kjernejournal utprøves i Stavangerområdet i 2014.
  • Kjernejournal skal innføres nasjonalt etter at man har evaluert erfaringene fra pilotkommunene. 
  • Kjernejournal inneholder begrenset informasjon og erstatter ikke journaler hos fastlege, sykehus og andre som yter helsehjelp.  
  • På sikt kan dagens pasientjournaler erstattes med én journal. Dette utredes i oppfølgingen av stortingsmeldingen «Én innbygger, én journal». Kjernejournal er et selvstendig skritt på veien mot en slik løsning.

Brosyre om kjernejournal

Mer informasjon

Mer informasjon finnes på den offentlige helseportalen helsenorge.no/kjernejournal eller man kan ringe 800HELSE (800 43 573).

NTP 2014-2023: FFO ba om konkrete satsninger på universell utforming

www.ffo.no: Arbeidet med å gjøre tog, busser, trikker, terminaler, stasjoner og holdeplasser universelt utformet går for sakte. Dersom regjeringen skal nå målet om et universelt utformet Norge innen 2025 må tempoet økes betraktelig, og det må settes av mer penger.

Det sa FFO på høring i Stortinget 6.mai om Nasjonal transportplan 2014-2023.

Les hele artikkelen her

Fagkonferansen om nevromuskulære sykdommer Tromsø 16.-17.september, påmelding innen 15.mai!

Vi minner om påmeldingsfrist til Fagkonferanse med integrert brukerkurs 16.–17. september 2013 ved Nevromuskulært kompetansesenter i Tromsø (NMK).

Brukere og fagfolk på samme arena

Modellen for Fagkonferansen består av en plenumsdag der alle er samlet, og en workshopdag der deltakerne fordeles på
 tre sesjoner:
 A) Brukeropplæring
 B) ReHabiliteringsworkshop
C) Diagnostisk workshop

Tema blir blant annet:
 • Familieperspektivet og det gode liv
 • Hva er viktig med rehabilitering?
 • Hvilken effekt har trening hos personer
 med muskelsykdom?
 • Hvilke rettigheter har vi for tilrettelegging
 i barnehage, skole og yrkesliv?
 • Diagnostikk av metabolske muskelsykdommer
 og andre diagnostiske utfordringer.

NMK vil starte opp Brukerparallellen mandag morgen med bli-kjent-runde og forelesning. Hele plenumssamlingen starter med lunsj, og det blir felles middag for alle første kveld.

Ønsker du å delta som bruker?
Da må du enten være forelder/foresatt til barn med muskelsykdom eller selv ha en av NMKs diagnoser. NMK vil denne gangen
fokusere på foreldreperspektivet i programmet for brukeropplæringen. Du må henvises av lege til brukeropplæringsdelen
av Fagkonferansen.

Påmelding og mer informasjon her

Foreløpig program for brukerparallellen på fagkonferansen om nevromuskulære sykdommer 2013.

Click to listen highlighted text!