Aktiv i rullestol

I uke 25 (17. – 21. juni 2013) arrangerer Sunnaas sykehus for første gang gruppeopphold ”aktiv i rullestol” i Toppidrettssenteret og Norges Idrettshøyskoles lokaler ved Sognsvann.

Målgruppen for gruppeoppholdet er personer som bruker manuell rullestol. Målet er å gi deg inspirasjon og veiledning til å leve et aktivt liv tross din funksjonsnedsettelse. Funksjonsnedsettelsen skal ikke påvirke livet mer enn nødvendig, derfor skal vi ha fokus på mulighetene – ikke begrensningene.

Dette skjer

Fysisk trening er en stor del av programmet denne uken. Blant aktivitetene er bassengtrening, styrketrening, boksing, rullestolbasket, pigging, rullestolteknikk, tennis osv.

Den samme uken skal Sunnaasstiftelsen arrangere mestringsuke for rullestolbrukere. Mestringsuken har tatt utgangspunkt etter konsept fra rekrutteringsgruppen (RG) i Sverige.

Gruppeoppholdet Aktiv i rullestol via Sunnaas sykehus skal ha tett samarbeid med Sunnaasstiftelsens mestringsuke og det meste av programmet vil være felles for deltakerne.

Det vil være teamkvelder hvor det setter fokus på anatomi/fysiologi, mental trening,  yrke/utdannelse, og lignende. Lederne for uken vil stort sett være rullestolbrukere.

Gruppeoppholdet arrangeres i sin helhet med overnatting i et inspirerende og frisk miljø på Toppidrettssenteret i Oslo. Stedet er godt tilrettelagt.

Påmelding og kontaktpersoner

Ønsker du å delta på dette oppholdet, søker du via fastlegen sin.

Søknadsfrist: 3.juni 2013
Søknaden må merkes ”Gruppeopphold, aktiv i rullestol”.

Har du spørsmål kan du kontakte:
Inntakskoordinator Gunn Pettersen på tlf. 66 96 92 64 eller på
e-post gunn.pettersen@sunnaas.no
Teamleder Ragnhild Strømmen Strand på tlf. 66 96 95 89 eller på
e-post ragnhild.strommenstrand@sunnaas.no

Kilde: Sunnaas sykehus HF

Mer informasjon om mestringsuke for rullestolbrukere

Å diskriminere må svi

Tenk deg at du ikke får den jobben du søker på fordi du er gravid, eller fordi du er for gammel, fordi du sitter i rullestol, eller fordi du har et pakistansk navn. Du var den best kvalifiserte. Men jobben fikk du ikke. Du klager på diskrimineringen. Og det apparatet som er satt til å beskytte deg mot diskriminering, finner at du er diskriminert og at arbeidsgiver har brutt loven. Ja, vel. Fint. Viktig. Du hadde rett og de hadde feil. Men hva så?

Slik diskrimineringsvernet er i dag, er det du som må bære tapet. Du har ikke rett på jobben du ikke fikk. Og arbeidsgiveren som brøt loven? Vel, hun kan fortsette som før.
 
Daglig møter jeg mennesker som opplever diskriminering. Som bærer skammen ved å bli dårlig behandlet for å være den de er. Som mister jobbmuligheter og trygg inntekt.

Hva skal egentlig til for å stanse slik diskriminering? De vanlige svarene er holdningsendringer. Mer kunnskap. Eller verktøy som kan hjelpe folk til å handle klokere neste gang. Gode tiltak alle sammen. Kjempeviktige, men er det nok? Jeg tror ikke det. Jeg tror vi mangler et helt essensielt verktøy i verktøykassa vår; et virkemiddel som gjør det mer risikofylt å diskriminere andre.
 
Gjennom internasjonale avtaler er Norge forpliktet til å sørge for et diskrimineringsvern som er effektivt. Det betyr at det må få konsekvenser å diskriminere.
 
Det gjør det ikke i dag. Kvinner og menn som blir diskriminert, kan få en uttalelse fra LDO som bekrefter forskjellsbehandlingen, men de må likevel til domstolene for å søke om oppreisning og erstatning for det tapet diskrimineringen har påført dem. Det er det få som orker. Det gjør rettsvernet for den som utsettes for diskriminering svakt.

Likestillingsutvalget foreslår at det skal svi økonomisk å diskriminere. De vil gi Likestillings- og diskrimineringsnemnda mulighet til å gi diskriminerte økonomisk oppreisning. Fredag 22. mars sa regjeringen nei til en slik ordning. Jeg frykter at det vil føre til at arbeidsgivere som gir blaffen i lovverket, kan fortsette som om ingenting har hendt.  Hvis vi virkelig mener at diskriminering er feil og ulovlig, må det også få konsekvenser for lovbryteren. Jeg tror at en arbeidsgiver som må gi oppreisningen til en de har diskriminert, vil handle annerledes neste gang.

Likestilling handler om makt, frihet og likeverd. Hvis dette skal bli en realitet for alle, må vi ikke bare si at diskriminering er ulovlig. Vi må vise at vi virkelig mener det også.

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet

Regjeringen vil rettighetsfeste BPA

Fredag 22. mars la Helsedepartementet fram et høringsnotat hvor de går inn for å rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

– Dette er en merkedag og en milepæl for funksjonshemmede. Dette har funksjonshemmedes organisasjoner jobbet for lenge og vi er svært glad for at regjeringen endelig rettighetsfester brukerstyrt personlig assistanse, sier kommunikasjonsansvarlig i FFO, Ove Helset på ffo.no.

Nå forventer FFO tett oppfølging av kommunene fra regjeringens side.

– Nå vil funksjonshemmede få en klar rett til brukerstyrt assistanse. Dette forplikter kommunene, og dette må ikke bli en rett som ikke følges opp av kommunen i praksis. Nå starter også arbeidet med å videreutvikle ordningen. Rettighetsfestingen som foreslås i dag er viktig steg på veien for økt selvstendighet og velferd for funksjonshemmede, sier Helset.

FFO er skeptiske til enkelte av restriksjonene som følger lovforslaget, blant annet at det er satt et innslagspunkt på 25 timer som avgjørende for behovet for assistanse organisert som BPA.

– Funksjonshemmede har ulike behov, og vi mener at det ikke er mengden timer bistand som skal være avgjørende. Det må være behovet for å få tjenesten organisert som BPA som må bør telle – uavhengig av om timeantallet er stort eller lite. For oss er det det individuelle behovet som er viktig, og som bør være førende. Vi er også naturligvis redde for at kommunene for eksempel vil spekulere i å vurdere bistandsbehovet til å være under 25 timer, sier Helset.

– Nå skal vi gå grundig gjennom lovforslaget og se nøye på de konsekvensene som vil følge av restriksjonene som er lagt til grunn for lovforslaget. Dette vil vi synliggjøre i vår høringsuttalelse, sier Ove Helset.

kilde:  ffo.no

Les høringsnotatet

Les også: Det handler om likestilling, ikke helse

Lanserte plattform for habilitering og rehabilitering

13.mars  la FFO fram sin plattform for habilitering og rehabilitering på et frokostseminar. FFOs leder Knut Magne Ellingsen, som har ledet arbeidsgruppen bak plattformen, presenterte innholdet.

Fire stortingspolitikere fikk deretter mulighet til å kommentere de løsningene som foreslås i plattformen.
I plattformen tar FFO utgangspunkt i dagens utfordringer på området habilitering og rehabiliteirng og skisserer sine løsninger og anbefalinger. Målet er at alle som trenger habilitering og rehabilitering skal få dette.
Plattformen tar for seg seks utfordringsområder:
1. Tilbud til alle som trenger det.
2. Innfør fritt rehabiliteringsvalg.
3. Kommunene svikter.
4. Rehabilitering og arbeidsliv.
5. Styrk habiliteringstilbudet til barn.
6. Bedre ungdomshelse sikrer fremtiden.

De fire politikerne som deltok på seminaret var Karin Andresen (Sosialistisk Venstreparti), Sonja Iren Sjøli (Høyre), Line Henriette Hjemdal (Kristelig Folkeparti) og Morgen Storhagen (Fremskrittspartiet). De var alle enig i at det må satses mer på habilitering og rehabilitering, og at FFO skisserer opp flere gode løsninger i plattformen.
Hva disse løsningene handler om får du svar på ved å lese FFOs plattform for habilitering og rehabilitering (pdf).
Kilde:  ffo.no