Hvilestoler

En endring i folketrygdloven har åpnet for at personer med omfattende funksjonshemming kan få spesialutviklet hvilestol.

Det gis vanligvis ikke stønad til hvilestoler. Etter tilbakemeldinger om at dette faller uheldig ut for enkelte brukere med betydelig funksjonsnedsettelse, er retningslinjene endret til at hjelpemiddelsentralene unntaksvis kan låne ut spesialutviklede hvilestoler.

Følgende tekst er tatt inn i vedlegg 7 til rundskriv til folketrygdloven § 10-7:

Behov for hvile og stillingsendring vil normalt kunne dekkes gjennom gode hvilestoler tilgjengelig i vanlige møbelforretninger. Dersom man, på grunn av betydelig funksjonshemning og spesielle sittebehov, ikke kan benytte slike vanlige hvilestoler, kan spesialutviklet hvilestol gis. Det er en forutsetning at behovet er av et visst omfang og at andre enklere alternativer er forsøkt og funnet utilstrekkelig.

Søknad om spesialutviklet hvilestol gjøres på vanlig måte, og det må som nevnt i retningslinjene gis en god beskrivelse av brukerens funksjon og hjelpemiddelbehov. 

Les mer på nav.no 

Egne ressurssider om likeverdige offentlige tjenester på LDO sin nettside.

Offentlige tjenester dekker et bredt spekter av ytelser vi trenger og bruker hver dag. Det kan blant annet være tjenester innenfor utdanning, helse og omsorg, sikkerhet, sosial støtte, samferdsel og renovasjon. Her finner du tips for hvordan yte likeverdige tjenester og hva du kan gjøre dersom du opplever diskriminering.

Får du ikke tjenester du har krav på?

Det er aldri et spørsmål om du skal få tilgang på likeverdige tjenester. Du har rett på å få likeverdige tjenester.

  • Ingen skal diskrimineres når de mottar tjenester, og alle skal behandles likeverdig. Dette er nedfelt i de internasjonale menneskerettighetene og i norsk lov.
  • Retten til likeverdige tjenester finner vi i blant annet forvaltningsloven, sektorlovgivning og i politiske styringsdokumenter som handlingsplaner og stortingsmeldinger. 

En konsekvens av manglende likeverd kan være diskriminering

Har du opplevd å bli utsatt for diskriminering når du skal ha eller motta en tjeneste, ta kontakt med LDO og snakk med en av våre veiledere. Dette er gratis.

På ressurssidene til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)  finner du kunnskap om dine rettigheter, dine plikter, dine klagemuligheter og kontaktinformasjon til Likestillings- og diskrimineringsombudet. 

Unge funksjonshemmede og inngangen til arbeidslivet

Mange unge med funksjonsnedsettelser ønsker å arbeide, men står likevel utenfor arbeidslivet. Unge funksjonshemmede har laget en spørreundersøkelse for å finne ut hvor utfordringene ligger

Alle trenger enn jobb etter endt skolegang, men ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom møter dessverre ofte ekstra barrierer når de skal ut i arbeidslivet. Mange arbeidsgivere er usikre på hva folk med ulike funksjonsnedsettelser kan gjøre og ikke gjøre, samt hvordan de fungerer i jobb

Spørreundersøkelse

Unge funksjonshemmede ønsker å hjelpe denne gruppen med å få innpass i arbeidslivet, og trenger derfor å finne ut mer om hvorfor mange unge med funksjonsnedsettelser ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Vi har derfor laget en spørreundersøkelse som vi håper du vil ta deg tid til å svare på.

Link til spørreundersøkelsen

Unge funksjonshemmede og inngangen til arbeidslivet

Undersøkelsen vil ta om lag 15 minutter, og resultatet vil brukes i en rapport, og i vårt politiske arbeid.

Svarfrist er 31. mars

Kilde: www.ungefunksjonshemmede.no

Tilbud til personer med nevrologiske lidelser ved Sunnaas sykehus HF

Tilbudet er endret til et vurderings- og kartleggingsopphold for pasienter med sjeldne og komplekse nevrologiske sykdommer, og har en varighet på fem til ti virkedager

Målgruppe

Voksne personer med sjeldne og komplekse nevrologiske lidelser som har behov for spesialisert tverrfaglig kartlegging og vurdering av rehabiliteringspotensiale

Diagnosegrupper

Personer med sjeldne og komplekse nevrologiske lidelser som:

  • Heredoataxier
  • Nevromuskulære lidelser
  • Movement Disorders
  • Nevroinflammatoriske lidelser (MS)

Legen vil gjennomføre en klinisk undersøkelse og gjennomgå tidligere undersøkelser og utredninger.

Oppholdets mål og innhold

Oppholdet tilbyr spesialisert tverrfaglig kartlegging og vurdering av rehabiliteringspotensiale. Teamet rundt pasienten vil vurdere om personen kan nyttegjøre seg et rehabiliteringsopphold ved avdelingen, og/eller eventuelt hvilke tiltak som kan og bør iverksettes på annet omsorgsnivå.

Oppholdet har en varighet på fem til ti virkedager. Pasienten har møte med lege og Det tverrfaglige teamet på ankomstdagen. Det tverrfaglige teamet vil i løpet av oppholdet vurdere pasientens funksjon, i samarbeid med pasienten.

  • Psykologen vil foreta en kartlegging av ulike livsutfordringer, psykologiske og psykososiale faktorer.
  • Fysioterapeuten kartlegger pasientens fysiske funksjon og fysiske aktivitet.
  • Ergoterapeuten kartlegger pasientens roller, hva pasienten fyller hverdagen med og hvilke aktivitetsutfordringer pasienten opplever.
  • Sosionomen vil kartlegge pasientens yrkeserfaring/arbeidssituasjon, boligsituasjon, økonomi, familiesituasjon og nettverk.
  • Sykepleierne vil vurdere pasientens totale kapasitet og funksjon gjennom døgnet.

Hva skjer etter oppholdet?

Det blir skrevet en tverrfaglig rapport og epikrise som sendes fastlege og andre aktuelle samarbeidspartnere.

Søknad/henvisning

Søknad eller henvisning sendes via pasientens fastlege eller annen institusjon/sykehus til Sunnaas sykehus HF. Mer om henvisning til Sunnaas.

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med inntakskoordinator for PVO tlf 66 96 93 93

kilde:  Sunnås

Berlin – mest tilgjengelige by i Europa

Den tyske hovedstaden og millionbyen er kåret til den mest tilgjengelige i 2013. Det skjedde i forbindelse med markeringen av FNs internasjonale dag for funksjonshemmede 3. desember.

For flere år siden vedtok Oslo bystyre at den norske hovedstaden skulle bli den mest tilgjengelige byen. Vi kan slå fast at de ennå ikke har lykkes i denne målsettingen. Oslo har fortsatt mye å jobbe med når det gjelder å tilrettelegge omgivelsene for funksjonshemmede. 
I 2012 gikk prisen til Salzburg i Østerrike.

Du kan lese mer om prisutdelingen for 2013 her

Kilde: www.ffo.no

Aktiv i rullestol 2013 – for barn og voksne på Beitostølen helsesportsenter

BHSS tilbyr opphold med vekt på aktiv bruk av rullestol og aktiviteter tilpasset rullestolsbrukere for både barn og voksne i 2013. Målgruppen er personer som primært bruker manuell rullestol som forflytningshjelpemiddel.

Tid
Ung og aktiv i rullestol (16 år og yngre): 5 -17 aug. 2013
Aktiv i rullestol (17 år og eldre): 10 – 28. sept. 2013

Søknad/inntak
Brukere mottas etter søknad fra lege. Det bør vedlegges relevante epikriser og/eller informasjon fra annet fagpersonell – for eksempel fysioterapeut eller ergoterapeut. Vi benytter ikke søknadsskjema, og søknaden kan gjerne skrives i brevs form.
BHSS er en spesialisthelseinstitusjon. Inntak ved BHSS vurderes av inntaksteam /medisinsk ansvarlig overlege. Koordinerende enhet for Rehabilitering (SeR) avgjør retten til helsehjelp for søknader fra fastlege.
Søknadsfrister:
Ung og aktiv i rullestol: 1. april 2013
Aktiv i rullestol: 1. mai 2013

Søknad merket "Ung og aktiv i rullestol" eller  "Aktiv i rullestol" og sendes:
Beitostølen Helsesportsenter
Legekontoret
2953 Beitostølen

Informasjon:
legekontor@bhss.no
Tlf:   61 34 08 00
Fax: 61 34 16 57

AKSJONEN «REHABILITERINGSLØFTET» HAR SENDT OPPROP TIL LEDELSEN I DE POLITISKE PARTIENE

De ber om at partiene i sine programmer tar inn en formulering som kan sikre at habilitering og rehabilitering blir det neste store satsingsområdet i helsesektoren. Målet må være å sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det.

Til ledelsen i de politiske partiene

Oslo 4. februar 2013

Krav om et løft for rehabilitering!

Undertegnede, tidligere og nåværende stortingsrepresentanter og aktive samfunnsdebattanter, har i lang tid vært opptatt av rehabiliteringstilbudet i landet. Vi henvender oss nå til ledelsen i våre politiske partier i den hensikt å få fokus på et område hvor mange løfter er gitt, men hvor få er innfridd. Det er vel knapt noe område innen helsetjenesten som har hatt en tilsvarende negativ utvikling som rehabiliteringsområdet. Tross flere stortingsmeldinger, lovproposisjoner og vedtak i Stortinget, har rehabiliteringsfeltet blitt utsatt for en neglisjering både hos de statlige fagmyndigheter og i kommunene. Et kort tilbakeblikk forteller bl.a.:

 

  1. 1.      Stortinget vedtok enstemmig 11.05.99 flg. under behandlingen av St. m. 21Ansvar og Meistring:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til finansieringsordning som sikrer framtidig drift og god kvalitet ved opptrenings/rehabiliteringsinstitusjonene.  Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til regler for egenbetaling i forbindelse med rehabilitering utenfor sykehus. Forslaget må innebære at alle kan sikres tilgang på nødvendig rehabilitering, uavhengig av inntekt, bosted og sykdomskategori.»

 

  1. I Soria Moria-erklæring fra den første rød-grønne regjeringen, heter det: «Sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det.»

 

  1. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2007, la helse – og sosialkomiteen i november 2006 frem flg. enstemmige innstilling for Stortinget flg.: «Komiteen mener at habilitering og rehabilitering må bli det neste store satsingsområdet i helsesektoren. En slik satsing vil bidra til bedre livskvalitet og større grad av selvstendighet for pasientene, samtidig som behovet for omsorgstjenester kan reduseres.» (Komitéen gjentok dette i sin budsjettinnstilling i desember 2008)

 

  1. Riksrevisjonen slo fast i sin rapport fra mars 2012 at rehabiliteringstilbudet er blitt svekket hvert år siden 2006. (Se www.riksrevisjonen.no/Rapporter/Sider/rehabilitering.aspx)

 

På samme måte som kulturlivet har fått sitt løft gjennomKulturløftet, ber vi nå om at partiene beslutter å gjennomføreRehabiliteringsløftet! Politiske myndigheter kan ikke lenger la funksjonshemmedes og eldres tålmodighet få utsette en lovet satsning på rehabilitering. Vedlagt følger vårt oppropRehabilitering NÅ!

 

Vi ber om at partiene i sine programmer tar inn en formulering som kan sikre at habilitering og rehabilitering blir det neste store satsingsområdet i helsesektoren. Målet må være å sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det. Partienes visjon må bli at Norge skal bli en ledende nasjon i å sikre alle menneskers deltakelse i dagligliv, arbeidsliv og samfunnsliv!

Last ned oppropet med utfyllende tekst og underskrifter 

                                

TV 2 overtar «Ingen Grenser»

Det er ikke bare kanalen som blir ny når det tredje sesongen skal på skjermen. Sommeren 2013 skal Odd-Bjørn Hjelmeset ut på ekspedisjon et sted i Norge.

I «Ingen grenser» har vi sett Lars Monsen lede mennesker med funksjonsnedsettelse gjennom en krevende tur i det norske landskapet. Publikumssuksessen har gått to sesonger på NRK – nå overtar TV 2 stafettpinnen.

– Jeg er kjempeglad. Dette er et av de sterkeste TV-formatene vi har sett på veldig mange år. Så jeg synes at dette er en jubeldag, sier Ida Kalheim, programredaktør i TV 2.

Hjelmeset ny ekspedisjonsleder

Det er ikke bare kanalen som blir ny når det tredje sesongen skal på skjermen. Tidligere langrennsløper Odd-Bjørn Hjelmeset overtar også som ekspedisjonsleder etter Lars Monsen.

– Lars har gjort en eventyrlig jobb. Han er utrolig flink og tar med gjengen på ekspedisjon og leder dem fram. Her har jeg noe å hige etter.

Hjelmeset innrømmer at han også er en av dem som har latt seg rive med av de to første sesongene.

– Jeg håper at vi kan bidra til at det blir minst like bra som det var før, sier han.

Vil gjøre det på TV 2-måten

TV 2 er på sin side helt trygge i valget på ny ekspedisjonsleder.

– Vi har valgt Odd-Bjørn Hjelmeset fordi vi mener han er en profil som passer programmet på TV 2. Han fyller godt ut flere av kanalens kjerneverdier. Han er sjarmerende, engasjerende og ikke minst har han masse glimt i øyet. I tillegg kan Odd-Bjørn mye om lagarbeid, noe som er viktig for å motivere den gjengen som blir med. Vi tror han kommer til å bringe noe helt annet til programmet enn det Lars Monsen har gjort. Det hører NRK til og nå har vi valgt å gjøre det på vår måte, forklarer Pil Gundelach Brandstrup, programdirektør i TV 2.

TV 2 søker deltakere til ny sesong

Ufør fikk forsikring etter påtrykk fra LDO

Det nytter å si ifra. Et kortselskap som ikke ga en mann forsikring fordi han var uføretrygdet, endret praksis etter at Likestillings- og diskrimineringsombudet tok kontakt.

Bedrifter endrar ofte praksis når det blir påpeikt at kundebehandlinga deira kan vere diskriminerande, fortel jurist hos Likestillings- og diskrimineringsombodet, Ragnar Lie på ldo.no.

Kortselskapet erkjenner at dei har hatt som praksis å nekte uføretrygda menneske forsikring. Nå seier selskapet at dei ikkje lenger vil bruke uføretrygd som grunnlag for ikkje å innvilge forsikring.

– Det nytter å seie ifrå. Denne saka er nok eit bevis på at personar med nedsett funksjonsevne må kjempe kampar som for lengst burde vore ferdig kjempa, seier Lie.

Her er kursene Frivillighet Norge tilbyr i vår

Vil du lære mer om organisasjonsdrift? Vårens kurstilbud i Frivillighet Norge er nå klart. På kursene kan du blant annet lære om styrearbeid, hvordan man skriver en god søknad, og hvordan man holder best mulig orden på organisasjonens økonomi

– Kursene holdes på ettermiddagstid og pleier å ha mange fornøyde deltakere, sier generalsekretær Birgitte Brekke i Frivllighet Norge.

Hun er derfor glad for å kunne presentere kursene Frivillighet Norge tilbyr i vår.

Tre av vårens kurs er rettet mot små og nystarede organisasjoner, mens kurset i styrearbeid er beregnet på de litt mer viderekomne. Dette kurset vil være forbeholdt medlemmer.

Frivillighet Norge erfarer at etterspørselen etter kurs er stor blant de som er ferske i organisasjonslivet.

FFM 40 år