Velkommen til Foreningen for Muskelsyke   Click to listen highlighted text! Velkommen til Foreningen for Muskelsyke

Hvilestoler

En endring i folketrygdloven har åpnet for at personer med omfattende funksjonshemming kan få spesialutviklet hvilestol.

Det gis vanligvis ikke stønad til hvilestoler. Etter tilbakemeldinger om at dette faller uheldig ut for enkelte brukere med betydelig funksjonsnedsettelse, er retningslinjene endret til at hjelpemiddelsentralene unntaksvis kan låne ut spesialutviklede hvilestoler.

Følgende tekst er tatt inn i vedlegg 7 til rundskriv til folketrygdloven § 10-7:

Behov for hvile og stillingsendring vil normalt kunne dekkes gjennom gode hvilestoler tilgjengelig i vanlige møbelforretninger. Dersom man, på grunn av betydelig funksjonshemning og spesielle sittebehov, ikke kan benytte slike vanlige hvilestoler, kan spesialutviklet hvilestol gis. Det er en forutsetning at behovet er av et visst omfang og at andre enklere alternativer er forsøkt og funnet utilstrekkelig.

Søknad om spesialutviklet hvilestol gjøres på vanlig måte, og det må som nevnt i retningslinjene gis en god beskrivelse av brukerens funksjon og hjelpemiddelbehov. 

Les mer på nav.no 

Egne ressurssider om likeverdige offentlige tjenester på LDO sin nettside.

Offentlige tjenester dekker et bredt spekter av ytelser vi trenger og bruker hver dag. Det kan blant annet være tjenester innenfor utdanning, helse og omsorg, sikkerhet, sosial støtte, samferdsel og renovasjon. Her finner du tips for hvordan yte likeverdige tjenester og hva du kan gjøre dersom du opplever diskriminering.

Får du ikke tjenester du har krav på?

Det er aldri et spørsmål om du skal få tilgang på likeverdige tjenester. Du har rett på å få likeverdige tjenester.

  • Ingen skal diskrimineres når de mottar tjenester, og alle skal behandles likeverdig. Dette er nedfelt i de internasjonale menneskerettighetene og i norsk lov.
  • Retten til likeverdige tjenester finner vi i blant annet forvaltningsloven, sektorlovgivning og i politiske styringsdokumenter som handlingsplaner og stortingsmeldinger. 

En konsekvens av manglende likeverd kan være diskriminering

Har du opplevd å bli utsatt for diskriminering når du skal ha eller motta en tjeneste, ta kontakt med LDO og snakk med en av våre veiledere. Dette er gratis.

På ressurssidene til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)  finner du kunnskap om dine rettigheter, dine plikter, dine klagemuligheter og kontaktinformasjon til Likestillings- og diskrimineringsombudet. 

Unge funksjonshemmede og inngangen til arbeidslivet

Mange unge med funksjonsnedsettelser ønsker å arbeide, men står likevel utenfor arbeidslivet. Unge funksjonshemmede har laget en spørreundersøkelse for å finne ut hvor utfordringene ligger

Alle trenger enn jobb etter endt skolegang, men ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom møter dessverre ofte ekstra barrierer når de skal ut i arbeidslivet. Mange arbeidsgivere er usikre på hva folk med ulike funksjonsnedsettelser kan gjøre og ikke gjøre, samt hvordan de fungerer i jobb

Spørreundersøkelse

Unge funksjonshemmede ønsker å hjelpe denne gruppen med å få innpass i arbeidslivet, og trenger derfor å finne ut mer om hvorfor mange unge med funksjonsnedsettelser ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Vi har derfor laget en spørreundersøkelse som vi håper du vil ta deg tid til å svare på.

Link til spørreundersøkelsen

Unge funksjonshemmede og inngangen til arbeidslivet

Undersøkelsen vil ta om lag 15 minutter, og resultatet vil brukes i en rapport, og i vårt politiske arbeid.

Svarfrist er 31. mars

Kilde: www.ungefunksjonshemmede.no

Tilbud til personer med nevrologiske lidelser ved Sunnaas sykehus HF

Tilbudet er endret til et vurderings- og kartleggingsopphold for pasienter med sjeldne og komplekse nevrologiske sykdommer, og har en varighet på fem til ti virkedager

Målgruppe

Voksne personer med sjeldne og komplekse nevrologiske lidelser som har behov for spesialisert tverrfaglig kartlegging og vurdering av rehabiliteringspotensiale

Diagnosegrupper

Personer med sjeldne og komplekse nevrologiske lidelser som:

  • Heredoataxier
  • Nevromuskulære lidelser
  • Movement Disorders
  • Nevroinflammatoriske lidelser (MS)

Legen vil gjennomføre en klinisk undersøkelse og gjennomgå tidligere undersøkelser og utredninger.

Oppholdets mål og innhold

Oppholdet tilbyr spesialisert tverrfaglig kartlegging og vurdering av rehabiliteringspotensiale. Teamet rundt pasienten vil vurdere om personen kan nyttegjøre seg et rehabiliteringsopphold ved avdelingen, og/eller eventuelt hvilke tiltak som kan og bør iverksettes på annet omsorgsnivå.

Oppholdet har en varighet på fem til ti virkedager. Pasienten har møte med lege og Det tverrfaglige teamet på ankomstdagen. Det tverrfaglige teamet vil i løpet av oppholdet vurdere pasientens funksjon, i samarbeid med pasienten.

  • Psykologen vil foreta en kartlegging av ulike livsutfordringer, psykologiske og psykososiale faktorer.
  • Fysioterapeuten kartlegger pasientens fysiske funksjon og fysiske aktivitet.
  • Ergoterapeuten kartlegger pasientens roller, hva pasienten fyller hverdagen med og hvilke aktivitetsutfordringer pasienten opplever.
  • Sosionomen vil kartlegge pasientens yrkeserfaring/arbeidssituasjon, boligsituasjon, økonomi, familiesituasjon og nettverk.
  • Sykepleierne vil vurdere pasientens totale kapasitet og funksjon gjennom døgnet.

Hva skjer etter oppholdet?

Det blir skrevet en tverrfaglig rapport og epikrise som sendes fastlege og andre aktuelle samarbeidspartnere.

Søknad/henvisning

Søknad eller henvisning sendes via pasientens fastlege eller annen institusjon/sykehus til Sunnaas sykehus HF. Mer om henvisning til Sunnaas.

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med inntakskoordinator for PVO tlf 66 96 93 93

kilde:  Sunnås

Berlin – mest tilgjengelige by i Europa

Den tyske hovedstaden og millionbyen er kåret til den mest tilgjengelige i 2013. Det skjedde i forbindelse med markeringen av FNs internasjonale dag for funksjonshemmede 3. desember.

For flere år siden vedtok Oslo bystyre at den norske hovedstaden skulle bli den mest tilgjengelige byen. Vi kan slå fast at de ennå ikke har lykkes i denne målsettingen. Oslo har fortsatt mye å jobbe med når det gjelder å tilrettelegge omgivelsene for funksjonshemmede. 
I 2012 gikk prisen til Salzburg i Østerrike.

Du kan lese mer om prisutdelingen for 2013 her

Kilde: www.ffo.no

Aktiv i rullestol 2013 – for barn og voksne på Beitostølen helsesportsenter

BHSS tilbyr opphold med vekt på aktiv bruk av rullestol og aktiviteter tilpasset rullestolsbrukere for både barn og voksne i 2013. Målgruppen er personer som primært bruker manuell rullestol som forflytningshjelpemiddel.

Tid
Ung og aktiv i rullestol (16 år og yngre): 5 -17 aug. 2013
Aktiv i rullestol (17 år og eldre): 10 – 28. sept. 2013

Søknad/inntak
Brukere mottas etter søknad fra lege. Det bør vedlegges relevante epikriser og/eller informasjon fra annet fagpersonell – for eksempel fysioterapeut eller ergoterapeut. Vi benytter ikke søknadsskjema, og søknaden kan gjerne skrives i brevs form.
BHSS er en spesialisthelseinstitusjon. Inntak ved BHSS vurderes av inntaksteam /medisinsk ansvarlig overlege. Koordinerende enhet for Rehabilitering (SeR) avgjør retten til helsehjelp for søknader fra fastlege.
Søknadsfrister:
Ung og aktiv i rullestol: 1. april 2013
Aktiv i rullestol: 1. mai 2013

Søknad merket "Ung og aktiv i rullestol" eller  "Aktiv i rullestol" og sendes:
Beitostølen Helsesportsenter
Legekontoret
2953 Beitostølen

Informasjon:
legekontor@bhss.no
Tlf:   61 34 08 00
Fax: 61 34 16 57

Tilpasset ferie i utlandet

 Tips til steder og nettsider med informasjon om tilgjengelighet og råd om internasjonale forsikringsløsninger

rullestolreiser.net kan du lese om det praktiske rundt det å reise i rullestol. Du kan også lese om steder i forskjellige land som skribentene har besøkt og erfaringene de har.

Den engelske nettsiden for funksjonshemmede på ferie kan gi gode råd. Her kan du lese om feriesteder over hele verden, og få råd om internasjonale forsikringsløsninger. Les mer på Disabled Holiday Director.  

Wheel the World er skapt av en gruppe norske rullestolbrukere, som liker å reise verden rundt. De ønsker at nettsidene skal være et sted hvor funksjonshemmede reisende kan dele sine erfaringer.

Helsereiser A/S skreddersyr og tilrettelegger ferie- og behandlingsreiser til mange reisemål rundt omkring i verden. De håndplukker hotell- og ferieanlegg som er særlig godt egnet for gjester med gangbesvær, eller som har andre helseutfordringer.

Helsereiser eies av Norsk Revmatikerforbund (NRF), Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), Psoriasis- og eksemforbundet (PEF) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

– Funksjonshemmede er et ubrukt potensial

Perspektivmeldingen krever høyere arbeidslivsdeltakelse. Den slår fast at verdiskapingen må opp for å opprettholde dagens velferdssamfunn.

– Dette er en konkret oppfordring til å gjøre noe med festtalene om inkludering i arbeidslivet til en realitet. Skal vi opprettholde dagens velferdssamfunn, trengs det en stor satsing på å få flere funksjonshemmede ut i arbeid, sier generalsekretær i FFO, Liv Arum på www.ffo.no.

– Det ropes etter flere hender og hoder og at veksten av antall uføre må ned. Dette er krystallklare signaler om at det trengs en enda større satsing på å få flere funksjonshemmede ut i arbeidslivet. Skal vi få til dette, kreves det både konkrete tiltak fra myndighetene og vilje fra partene i arbeidslivet, sier Arum.

Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelsen fra 2. kvartal 2012 står 84 000 funksjonshemmede utenfor arbeidslivet, men ønsker seg inn.

– Her må både regjeringen, LO og NHO gå i seg selv og se på hva de ønsker å gjøre for å øke arbeidslivsdeltakelsen for funksjonshemmede. Det nytter ikke bare å peke på problemet – det kreves aktiv handling, sier Arum.

Av alle funksjonshemmede i alderen 15-66 år var i alt 41 prosent sysselsatt i 2. kvartal 2012 ifølge SSB. Til sammenligning var andelen sysselsatte i hele befolkningen på nær 75 prosent.

– Når så mange som 84 000 sier de står utenfor arbeidslivet og ønsker seg inn, sier det seg selv at vi har et stort og ubrukt potensial, sier Arum.

Krever nytt delmål 1 i IA-avtalen
IA-avtalens delmål om flere funksjonshemmede i arbeid har så langt bare vært en festtale, mye takket være arbeidsgivere som ikke gir funksjonshemmede en sjanse. FFO peker på at det største problemet i dag er at verken offentlige eller private arbeidsgivere ansetter funksjonshemmede jobbsøkere.

– Når regjeringen og partene i arbeidslivet nå skal forhandle frem en ny IA-avtale for 2014, mener FFO at delmål 1 i avtalen må knyttes til målsettingen om å få flere funksjonshemmede i arbeid. Når staten selv proklamerer mangfold og inkludering i arbeidslivet, må de selv vise at de mener alvor, sier Arum.

Arum trekker frem regjeringens jobbstrategi for funksjonshemmede som et viktig tiltak og et steg i riktig retning. FFO forventer at jobbstrategien følges og at den utvikles med flere konkrete tiltak.

– Det er behov for et bredt spekter av tiltak. Funksjonshemmede og kronisk syke er ikke en ensartet gruppe, men enkeltmennesker som har ulike behov i ulike situasjoner, avslutter Arum.
(Kilde:  FFO 08.02.13)

Les også 

– Jeg har vurdert å ta med meg båndopptaker på intervju  på aftenposten.no

Liv Arum, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), sier mange har lignende erfaringer som «Siri» når de søker jobb.

AKSJONEN «REHABILITERINGSLØFTET» HAR SENDT OPPROP TIL LEDELSEN I DE POLITISKE PARTIENE

De ber om at partiene i sine programmer tar inn en formulering som kan sikre at habilitering og rehabilitering blir det neste store satsingsområdet i helsesektoren. Målet må være å sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det.

Til ledelsen i de politiske partiene

Oslo 4. februar 2013

Krav om et løft for rehabilitering!

Undertegnede, tidligere og nåværende stortingsrepresentanter og aktive samfunnsdebattanter, har i lang tid vært opptatt av rehabiliteringstilbudet i landet. Vi henvender oss nå til ledelsen i våre politiske partier i den hensikt å få fokus på et område hvor mange løfter er gitt, men hvor få er innfridd. Det er vel knapt noe område innen helsetjenesten som har hatt en tilsvarende negativ utvikling som rehabiliteringsområdet. Tross flere stortingsmeldinger, lovproposisjoner og vedtak i Stortinget, har rehabiliteringsfeltet blitt utsatt for en neglisjering både hos de statlige fagmyndigheter og i kommunene. Et kort tilbakeblikk forteller bl.a.:

 

  1. 1.      Stortinget vedtok enstemmig 11.05.99 flg. under behandlingen av St. m. 21Ansvar og Meistring:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til finansieringsordning som sikrer framtidig drift og god kvalitet ved opptrenings/rehabiliteringsinstitusjonene.  Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til regler for egenbetaling i forbindelse med rehabilitering utenfor sykehus. Forslaget må innebære at alle kan sikres tilgang på nødvendig rehabilitering, uavhengig av inntekt, bosted og sykdomskategori.»

 

  1. I Soria Moria-erklæring fra den første rød-grønne regjeringen, heter det: «Sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det.»

 

  1. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2007, la helse – og sosialkomiteen i november 2006 frem flg. enstemmige innstilling for Stortinget flg.: «Komiteen mener at habilitering og rehabilitering må bli det neste store satsingsområdet i helsesektoren. En slik satsing vil bidra til bedre livskvalitet og større grad av selvstendighet for pasientene, samtidig som behovet for omsorgstjenester kan reduseres.» (Komitéen gjentok dette i sin budsjettinnstilling i desember 2008)

 

  1. Riksrevisjonen slo fast i sin rapport fra mars 2012 at rehabiliteringstilbudet er blitt svekket hvert år siden 2006. (Se www.riksrevisjonen.no/Rapporter/Sider/rehabilitering.aspx)

 

På samme måte som kulturlivet har fått sitt løft gjennomKulturløftet, ber vi nå om at partiene beslutter å gjennomføreRehabiliteringsløftet! Politiske myndigheter kan ikke lenger la funksjonshemmedes og eldres tålmodighet få utsette en lovet satsning på rehabilitering. Vedlagt følger vårt oppropRehabilitering NÅ!

 

Vi ber om at partiene i sine programmer tar inn en formulering som kan sikre at habilitering og rehabilitering blir det neste store satsingsområdet i helsesektoren. Målet må være å sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det. Partienes visjon må bli at Norge skal bli en ledende nasjon i å sikre alle menneskers deltakelse i dagligliv, arbeidsliv og samfunnsliv!

Last ned oppropet med utfyllende tekst og underskrifter 

                                

Funksjonshemmedes plass i IA-avtalen

Les debattinnlegg av FFOs generalsekretær Liv Arum på Nye meninger i Dagsavisen.

Aftenposten.no pekte før helgen på problemstillingene funksjonshemmede opplever i møte med arbeidslivet. Når ny IA-avtale forhandles frem, bør funksjonshemmedes deltakelse i arbeidslivet løftes frem som delmål nummer én.
"Du må ikke finne på å fortelle at du er funksjonshemmet", er beskjeden Even får når han rådfører seg om å søke jobb. Evens historie er beskrivende for det mange funksjonshemmede og kronisk syke opplever i møte med arbeidslivet. Han reagerer særlig på den diskrimineringen han møter når han søker offentlige jobber, ettersom staten selv proklamerer mangfold og inkludering i arbeidslivet. Det gjør også FFO.
I 1950 ble FFO stiftet som Landsnemda av de delvis arbeidsføres organisasjoner. I over 60 år har vi jobbet for å øke arbeidslivsdeltakelsen for funksjonshemmede og kronisk syke.
Mye har skjedd siden 1950. Et gjennombrudd var regjeringens "Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne". Et tydelig signal som erkjenner at funksjonshemmede og kronisk syke kan oppleve arbeidslivet mer utfordrende enn andre. Nå forventer FFO og våre 72 medlemsorganisasjoner at regjeringens arbeid med jobbstrategien bidrar til å bygge ned barrierer som kan hindre funksjonshemmede og kronisk syke å komme i arbeid.

Evens historie viser at innsatsen må inkludere alle. En strategi er lite verdt om den ikke følges med konkrete og målrettede tiltak. Arbeidsgiveres kunnskap og holdninger må også endres.
Arbeidslivets parter – hva nå?
Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) går ut i 2013. Vi forutsetter at det vil bli forhandlet frem en ny avtale. IA-avtalens delmål 2 er å rekruttere og beholde flere funksjonshemmede i jobb. Dette målet har frem til nå kommet i skyggen av avtalens delmål 1 – å redusere sykefraværet. Nå har vi muligheten til å gjøre noe med dette.
Regjeringen har innrømmet at målgruppen for IA-avtalens delmål 2 ikke er klart avgrenset og at det ikke foreligger noe tallmateriale som gir grunnlag for å si noe sikkert om utviklingen i forhold til dette delmålet. Det er en realitet at arbeidslivets parter er helt sentrale aktører for å lykkes i det strategiske arbeidet regjeringen legger opp til for å få flere funksjonshemmede i arbeid.
Motvirkende delmål
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) peker i en kunnskapsstudie fra 2010 på at det er manglende økonomiske insentiver for å drive et systematisk IA-arbeid for rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg spør vi oss om IA-avtalens delmål 1 og 2 faktisk motvirker hverandre. Stort fokus på å få ned sykefraværet kan ha ført til at arbeidsgivere vegrer seg mot å ansette mennesker som potensielt kan ha et noe høyere sykefravær.
Milliarder å spare
AFI har også i en nylig rapport pekt på at en moderat økning i sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne på 5 prosent vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på om lag 13 mrd. kroner over en tiårsperiode. I tillegg vil det offentlige få en besvarelse på om lag 10 mrd. kroner når en ser reduserte stønader og økte inntekter fra skatter og arbeidsgiveravgift under ett. Å få flere funksjonshemmede og kronisk syke ut i arbeid er god samfunnsøkonomi.
FFO er dessverre ikke part i IA-avtalen. Når regjeringen og partene i arbeidslivet nå skal forhandle frem en ny IA-avtale for 2014, må delmål 1 i avtalen knyttes til målsettingen om å få flere funksjonshemmede i arbeid. Når staten selv proklamerer mangfold og inkludering i arbeidslivet, må de selv vise at de mener alvor.

Kilde: ffo.no

Click to listen highlighted text!