Samhandlingsreformen er en retningsreform, som startet 1. januar 2012. Første fase av gjennomføringen går frem til 2015. Noen virkemidler er innført og nye er på trappene. Reformen videreutvikles både i kommuner og helseforetak.
Samarbeidsavtaler er i hovedsak fremforhandlet og inngått mellom kommuner og helseforetak. Frist for siste del av avtalene var 1.juli.
Foreløpige tall for utskrivningsklare pasienter tyder på at ordningen fungerer etter intensjonen. Kommunene har fått overført 560 millioner kroner til å ta i mot utskrivningsklare pasienter. Dette kan brukes til å bygge opp tilbud lokalt, slik at kommunen selv kan gi pasienten videre oppfølging og behandling. Dersom kommunen ikke er rede til å ta i mot pasienten, kan de tilbakebetale 4000 kroner per liggedøgn til sykehuset. Foreløpige tall for 2012 viser at kommunene tilbakebetaler om lag halvparten av overført beløp.
Kommunene har fått overført fem milliarder kroner fra sykehusene til kommunal medfinansiering. Disse skal brukes til å ta en del av sykehusregningen. Midlene fungerer som insentiv til å iverksette forebyggende og alternative tiltak som reduserer kommunenes utgifter til medfinansiering.
Prognoser for kommunenes finansieringsansvar for hele 2012 er 5,2 milliarder kroner. Dette er om lag 0,2 milliard kroner høyere enn overførte midler.
Regjeringen tar sikte på gradvis innføring av økonomiske virkemidler innen rusbehandling og psykisk helsevern.
Mange kommuner har startet etableringen av øyeblikkelig-hjelp døgntilbud. Slike tilbud er ment for personer med kjente lidelser, som ikke trenger sykehusinnleggelse. Alle kommuner skal tilby ø-hjelp fra 1.1.2016.
Tilbudet fullfinansieres ved gradvis overføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Ordningen er på 262 millioner kroner i 2012. Halvparten får kommunene fra helseforetakene når tilbudet er etablert, den andre halvparten fra Helsedirektoratet. I 2012 søkte 146 kommuner om ø-hjelp-tilskudd via Helsedirektoratet. Totalt ble det søkt om 180,55 millioner kroner. Det er om lag 50 millioner kroner mer enn det som er avsatt i årets budsjett, og er et tegn på at kommunene er ivrige på å komme i gang. Hele 34 prosent av kommunene søkte om midler. De som ikke fikk tildelt midler i år, vil få det neste år.
Høsten 2012 hadde cirka 145 kommuner en frisklivssentral, der innbyggerne kan bruke lavterskeltilbud for å forebygge og bedre helsen. Antallet frisklivssentraler er doblet på to år. Flere nye er under planlegging.
Rehabilitering inngår som del av pasientbehandlingen både i spesialisthelsetjenesten og kommunene, og samhandlingsreformen gir insentiver til utvikling av rehabiliteringsområdet i kommunene. Blant annet medfører ordningen med betaling for utskrivningsklare pasienter at en større del av rehabiliteringen allerede nå skjer i kommunene.
Fastlegene er sentrale samhandlingsaktører. Ny fastlegeforskrift trer i kraft 1.1.2013. Fastlegenes ansvar og rolle i den samlede kommunale helse- og omsorgstjenesten tydeliggjøres.
Regjeringen vil styrke allmennlegetjenesten og gjøre den mer tilgjengelig. For at vi skal lykkes er det viktig at fastlegeordningen styrkes med flere fastleger.
Regjeringen har laget en tilskuddsordning for kommunene, for å rekruttere flere leger. I 2012 er det satt av 50 mill kroner til dette. I budsjettet for 2013 foreslås ytterligere 50 millioner kroner til å øke aktiviteten i ordningen.
En stortingsmelding om digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren legges frem før jul 2012. Det er stort behov for bedre elektronisk samhandling mellom ulike tjenester. Meldingen legger opp til bedre rutiner og en enklere overgang mellom helsetjenestene.
En stortingsmelding om en nasjonal folkehelsestrategi legges frem våren 2013.
I samarbeid med KS har Helsedirektoratet laget et verktøy som gir kommunene bedre styringsdata. Ved bruk av dette får kommunene informasjon om innbyggernes bruk av spesialisthelsetjenester. Informasjonen gir en pekepinn på kommunens utfordringer, slik at innsatsen kan legges inn her.
Helse- og omsorgsdepartementet følger samhandlingsreformen tett. Gjennom en Nasjonal koordineringsgruppe og et Nasjonalt nettverk, samarbeider departementet tett med KS og andre sentrale aktører. Dialogen med brukere, pasientorganisasjoner og ansattes organisasjoner går via et kontaktforum. En uavhengig nasjonal tvisteløsningsnemnd er oppnevnt. Den er ledet av kommuneadvokaten i Oslo, Hanne Harlem. Høsten 2012 var kun to saker meldt til nemnda.
Norges forskningsråd har fått i oppdrag å evaluere samhandlingsreformen.
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet