Status samhandling

Samhandlingsreformen er en retningsreform, som startet 1. januar 2012. Første fase av gjennomføringen går frem til 2015. Noen virkemidler er innført og nye er på trappene. Reformen videreutvikles både i kommuner og helseforetak.

Samarbeidsavtaler er i hovedsak fremforhandlet og inngått mellom kommuner og helseforetak. Frist for siste del av avtalene var 1.juli.

Foreløpige tall for utskrivningsklare pasienter tyder på at ordningen fungerer etter intensjonen. Kommunene har fått overført 560 millioner kroner til å ta i mot utskrivningsklare pasienter. Dette kan brukes til å bygge opp tilbud lokalt, slik at kommunen selv kan gi pasienten videre oppfølging og behandling. Dersom kommunen ikke er rede til å ta i mot pasienten, kan de tilbakebetale 4000 kroner per liggedøgn til sykehuset. Foreløpige tall for 2012 viser at kommunene tilbakebetaler om lag halvparten av overført beløp.

Kommunene har fått overført fem milliarder kroner fra sykehusene til kommunal medfinansiering. Disse skal brukes til å ta en del av sykehusregningen. Midlene fungerer som insentiv til å iverksette forebyggende og alternative tiltak som reduserer kommunenes utgifter til medfinansiering.
Prognoser for kommunenes finansieringsansvar for hele 2012 er 5,2 milliarder kroner. Dette er om lag 0,2 milliard kroner høyere enn overførte midler.

Regjeringen tar sikte på gradvis innføring av økonomiske virkemidler innen rusbehandling og psykisk helsevern.

Mange kommuner har startet etableringen av øyeblikkelig-hjelp døgntilbud. Slike tilbud er ment for personer med kjente lidelser, som ikke trenger sykehusinnleggelse. Alle kommuner skal tilby ø-hjelp fra 1.1.2016.
Tilbudet fullfinansieres ved gradvis overføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Ordningen er på 262 millioner kroner i 2012. Halvparten får kommunene fra helseforetakene når tilbudet er etablert, den andre halvparten fra Helsedirektoratet. I 2012 søkte 146 kommuner om ø-hjelp-tilskudd via Helsedirektoratet. Totalt ble det søkt om 180,55 millioner kroner. Det er om lag 50 millioner kroner mer enn det som er avsatt i årets budsjett, og er et tegn på at kommunene er ivrige på å komme i gang. Hele 34 prosent av kommunene søkte om midler. De som ikke fikk tildelt midler i år, vil få det neste år.

Høsten 2012 hadde cirka 145 kommuner en frisklivssentral, der innbyggerne kan bruke lavterskeltilbud for å forebygge og bedre helsen. Antallet frisklivssentraler er doblet på to år. Flere nye er under planlegging.
Rehabilitering inngår som del av pasientbehandlingen både i spesialisthelsetjenesten og kommunene, og samhandlingsreformen gir insentiver til utvikling av rehabiliteringsområdet i kommunene. Blant annet medfører ordningen med betaling for utskrivningsklare pasienter at en større del av rehabiliteringen allerede nå skjer i kommunene.

Fastlegene er sentrale samhandlingsaktører. Ny fastlegeforskrift trer i kraft 1.1.2013. Fastlegenes ansvar og rolle i den samlede kommunale helse- og omsorgstjenesten tydeliggjøres.
Regjeringen vil styrke allmennlegetjenesten og gjøre den mer tilgjengelig. For at vi skal lykkes er det viktig at fastlegeordningen styrkes med flere fastleger.
Regjeringen har laget en tilskuddsordning for kommunene, for å rekruttere flere leger. I 2012 er det satt av 50 mill kroner til dette. I budsjettet for 2013 foreslås ytterligere 50 millioner kroner til å øke aktiviteten i ordningen.

En stortingsmelding om digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren legges frem før jul 2012. Det er stort behov for bedre elektronisk samhandling mellom ulike tjenester. Meldingen legger opp til bedre rutiner og en enklere overgang mellom helsetjenestene.

En stortingsmelding om en nasjonal folkehelsestrategi legges frem våren 2013.
I samarbeid med KS har Helsedirektoratet laget et verktøy som gir kommunene bedre styringsdata. Ved bruk av dette får kommunene informasjon om innbyggernes bruk av spesialisthelsetjenester. Informasjonen gir en pekepinn på kommunens utfordringer, slik at innsatsen kan legges inn her.

Helse- og omsorgsdepartementet følger samhandlingsreformen tett. Gjennom en Nasjonal koordineringsgruppe og et Nasjonalt nettverk, samarbeider departementet tett med KS og andre sentrale aktører. Dialogen med brukere, pasientorganisasjoner og ansattes organisasjoner går via et kontaktforum. En uavhengig nasjonal tvisteløsningsnemnd er oppnevnt. Den er ledet av kommuneadvokaten i Oslo, Hanne Harlem. Høsten 2012 var kun to saker meldt til nemnda.

Norges forskningsråd har fått i oppdrag å evaluere samhandlingsreformen.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

Brukerpass

Hva er et brukerpass?

Brukerpasset er en avtale mellom deg og NAV Hjelpemiddelsentral. Avtalen gir deg utvidet ansvar og økt innflytelse i egen hjelpemiddelsak gjennom en fullmakt (brukerpass). Det innebærer at du har mulighet til selv å velge samarbeidspartner ved behov for utprøving, bytte av hjelpemiddel eller teknisk service og reparasjon. Du kan ta direkte kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral eller med hjelpemiddelfirma, og du kan bestille produkter fra hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning selv. Du kan benytte fagpersoner som rådgivere for å komme fram til riktig løsning. Fordelingen av oppgaver og ansvar mellom deg og NAV Hjelpemiddelsentral defineres i avtale, og kan endres hvis du ser behov for det.

Målgruppen for brukerpasset er alle erfarne brukere med god innsikt i egne behov. I tillegg må du være motivert for å styre og innta en aktiv rolle i store deler av prosessen selv, fra behov oppstår til løsningen er på plass. Du må være over 18 år, fylle inngangsvilkårene i Folketrygdloven og ha en relasjon til NAV Hjelpemiddelsentral. Både voksne hjelpemiddelbrukere og barn og ungdom med funksjonsnedsettelser og deres foreldre eller foresatte kan være aktuelle for ordningen.

Les mer om brukerpass:  nav.no

 

Husbanken – Kampanje for innhenting av samtykke fra alle som mottar bostøtte

Bakgrunnen for kampanjen er at det kommer en ny bostøttelov i 2013. Den sier at Husbanken må ha samtykke fra alle over 18 år i en husstand for å kunne behandle en bostøttesøknad.

21. november sendte Husbanken brev til 116 000 bostøttemottakere som fikk bostøtte for oktober 2012. Brevene går som B-post og vil dermed nå mottakerne i perioden 24.-27.november. Formålet med kampanjen er å innhente samtykke til Husbankens behandling av personopplysninger.

Alle bostøttesøkere MÅ samtykke

Formålet med kampanjen er å innhente samtykke til Husbankens behandling av personopplysninger. Husbanken kan ikke behandle søknaden deres for januar 2013, før alle i husstanden har gitt samtykke. Hvis søker eller andre voksne i en husstand ikke samtykker, vil søknaden deres for januar bli avvist. Det betyr at de ikke får bostøtte fra januar 2013.

Les mer om kampanjen og den nye loven på www.husbanken.no

Har du erfaring med NAVs tilretteleggingsgaranti?

Riksrevisjonen gjennomfører for tiden en forvaltningsrevisjon om NAVs forvaltning av tilretteleggingsgarantien. I den forbindelse ønsker de å innhente erfaringer med denne ordningen blant medlemmer i FFOs organisasjoner.

Riksrevisjonen gjennomfører for tiden en forvaltningsrevisjon om NAVs forvaltning av tilretteleggingsgarantien. I den forbindelse ønsker de å innhente erfaringer med denne ordningen blant medlemmer i FFOs organisasjoner. 
Formålet med forvaltningsrevisjonen er å vurdere i hvilken grad tilretteleggingsgarantien blir brukt, og hvordan ordningen styres og følges opp av NAV Fylke, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Arbeidsdepartementet.
Tilretteleggingsgarantien skal sikre personer med funksjonshemning best mulig oppfølging og tilrettelegging. Ordningen skal sikre samordning av virkemidler og god kontakt med NAV. Den skal også skape trygghet hos både arbeidssøker, arbeidstaker og arbeidsgiver. 
For å belyse hvordan ordningen oppleves fra arbeidssøker- og arbeidstakersiden, har Riksrevisjonen sendt FFO noen spørsmål. Svarene på disse vil kunne bli benyttet som faktagrunnlag i forvaltningsrevisjonsrapporten, som etter planen skal overleveres Stortinget sommeren 2013.
Spørsmål til deg som har erfaring med tilretteleggingsgarantien
På vegne av Riksrevisjonen stiller derfor FFO følgende spørsmål til de som har erfaring med tilretteleggingsgarantien, og som er medlem i en av FFOs medlemsorganisasjoner: 
– I hvilken grad kjenner du til ordningen med tilretteleggingsgaranti?
– I hvilken grad får FFOs medlemmer med tilretteleggingsgaranti, bedre oppfølging fra NAV sammenlignet med den oppfølgingen de fikk tidligere?
– I hvilken grad bidrar tilretteleggingsgarantien til at FFOs medlemmer kommer i arbeid eller kan beholde det arbeidet de har?
Ønsker du å svare på disse spørsmålene, så kan disse sendes til FFO v/Grete Crowo på e-post: grete.crowo(a)ffo.no innen 30. november 2012. (NB! Husk å bytte ut (a) med @ i e-posten).

Nyheter fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)

Les siste nytt fra ffo.no

Høringsmøte om tilskuddsordningen

Positive til klargjøring, men skeptiske til dokumentasjonskrav.

Engasjementet var stort på FFOs høringsmøte om tilskuddsordningene for funksjonshemmedes organisasjoner. Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) har sendt ut nytt regelverk på høring, og flere av endringsforslagene bekymrer mange av medlemsorganisasjonene.
Rådgiver i FFO, Åsta Tale Strand, guidet deltakerne igjennom forslaget til nytt regelverk. Intensjonene med tydeliggjøring ble positivt mottatt, men noen sider ved forslaget skapte stor debatt.  Les hele artikkelen på www.ffo.no

Økt brukermedvirkning, bedre forskning!

FFO var medarrangør av et seminar om brukermedvirkning i forskning forrige uken. Med varierte og gode innlegg fra både bruker- og forskerhold ble dette temaet grundig belyst.

Det kom tydelig fram at forskning hvor brukerne har vært med blir både bedre, og mer relevant. Det kom også positive signaler i løpet av seminaret på at deler av det bevilgende miljøet i fremtiden vil legge vekt på brukermedvirkning når de skal tildele forskningsmidler.  Les hele artikkelen på www.ffo.no
 

FFOs planer for Velferdsvalget 2013

Deltakerne på Representantskapsmøte 17. november fikk presentert planene FFO har for den kommende valgkampen. Dagen etter ble det også arrangert en egen samling for fylkesledere i FFO for å forankre arbeidet der.

Så langt har FFO hatt møter med programkomiteene i partiene og en felles plattform for habilitering og rehabilitering er presentert for medlemsorganisasjonene. I tillegg skal det gjøres en grundig dokumentasjon av funksjonshemmedes rettigheter for å få et godt faktagrunnlag i det videre arbeidet.

Inntektspolitikk, boligpolitikk, pleie- og omsorgssektoren, helsepolitikken, arbeidsliv, hjelpemidler er viktige stikkord.

Les hele artikkelen på www.ffo.no

Barnas Ridderuke

For 31.gang arrangeres Barnas Ridderuke på Beitostølen 13.-19.januar 2013 (uke 3). Barnas Ridderuke er en ski uke for barn med fysiske funksjonshemninger mellom 10 og 15 år. Påmeldingsfrist 25.november

Hensikten med Barnas Ridderuke er å gi et tilbud om skiløping til barn og unge med funksjonshemninger, særlig de som tidligere ikke har hatt så store muligheter til å gå på ski. Det blir lagt vekt på grunnleggende skiteknikk, tilpasning av riktig utstyr og evt.
hjelpemidler. Vi erfarer at man gjennom et slikt arrangement kan bidra til økt aktivitet gjennom vinteren.

HVEM KAN SØKE
Uka er åpen for både nybegynnere og viderekommende. Vi tar først og fremst sikte på barn med fysiske funksjonshemninger, mellom 10-15 år, fra hele landet. Det er en forutsetning at deltakerne kan nyttiggjøre seg skigåing (løype) som aktivitet, og har muligheter til å følge opp aktiviteten siden.

TID OG STED
Uka arrangeres på Beitostølen 13.01-19.01 2013 (uke 3). Deltakerne ankommer Beitostølen søndag 13.01 før kl.1800.
Avreise blir lørdag morgen den 19.01, senest kl. 1200

Deltakerantallet på uka er begrenset til ca 50 deltakere. Alle som søker får skriftlig svar innen 17.12.12. De som blir tatt med på uka, må betale kursavgiften på kr. 900,- før de får sitt opptak godkjent.

Mer informasjon om Barna Ridderuke: Beitostølen helsesportsenter

Ny lov om bostøtte i 2013

Ny lov om bustøtte er vedtatt med virkning fra januar 2013. Den nye loven skal bidra til å styrke personvernet, forenkle regelverket og gjøre det mer brukervennlig og tilgjengelig.

Den nye loven er i hovedsak en lovfesting av gjeldende rett, men det vil også bli noen faktiske endringer. De viktigste endringene er:

  • Automatisk etterprøving av inntektsgrunnlaget
    Søker har plikt til å melde fra hvis inntekten i husstanden overstiger en fastsatt grense. Meldepliktsgrensen er grensen for hvor høy inntekt en husstand kan ha, og samtidig motta bostøtte. Grensen for meldeplikt, kommer klart fram av vedtaket søker har mottatt. Det er idag relativt få søkere som melder fra om inntektsøkninger.

    Fra 2013 vil det bli innført en automatisk etterkontroll av inntektene som er brukt ved beregningen av bostøtte. Hvis kontrollen viser at søker ikke har fulgt opp meldeplikten, det vil si unnlatt å gi opplysninger om inntektsøkninger, så kan støtten kreves tilbake uavhengig av hvem som er skyld i at det er utbetalt for mye. Nærmere grenser for når bostøtte skal kreves tilbake, vil bli fastsatt i forskriften.
     
    Søker vil få informasjon om etterkontrollen i brev, skjemaer, brosjyrer og på nettsidene. Vi forventer likevel at den systematiske etterprøvingen vil generere betraktlig flere tilbakekravssaker. Her blir det viktig å jobbe med å forebygge tilbakekrav, og i dette arbeidet trenger vi hjelp fra alle som jobber med bostøttemottakere i kommunen. 
     

  • Statens innkrevingssentral skal inndrive tilbakekrav
    I dag driver Husbanken selv inn sine krav om tilbakebetaling. Automatisk etterkontroll av inntekt vil føre til at antall saker øker, og Husbanken har idag ikke rutiner for å ta seg av den økte saksmengden. Loven fastslår derfor at arbeidet med å kreve tilbake bostøtte, kan overføres til Statens innkrevingssentral.

    Statens innkrevingssentral kan drive inn kravet ved trekk i lønn eller andre ytelser, eller ved å stifte utleggspant.

  • Krav om at alle over 18 år må samtykke til behandlingen av personopplysninger
    Fra 2013 må alle i en husstand over 18 år, samtykke til at vi kan innhente, kontrollere og utlevere personopplysninger. Samtykke gir man ved å underskrive søknaden eller et skjema for samtykke. 

    I noen helt spesielle saker kan det være praktisk vanskelig å innhente underskrift f.eks. hvis noen ligger på sykehus e.l. I slike tilfeller kan det gjøres unntak fra kravet om samtykke. Det vil bli strenge vurderinger for når kravet kan fravikes og det må gjøres en konkret vurdering i den enkelte sak. Det forutsettes også at den det gjelder ville ønsket at opplysningene blir behandlet.

  • Krav om informert samtykke når bostøtte utbetales kommunen (transport)
    Når bostøtte skal utbetales til kommunen, skal søker underskrive en "transporterklæring" der hun/han samtykker i utbetalingen. Ny lov skjerper kravet til hva som er en gyldig transporterklæring. Ny transporterklæring skal bygge på et informert samtykke, det vil si at søker må få god informasjon om hva hun/han samtykker til. 

    Husbanken vil utarbeide ny transporterklæring, men mange kommuner har tatt transporterklæringer inn i andre dokumenter som vedtak om sosial stønad, husleiekontrakter, søknad om kommunal bostøtte o.a. Disse dokumentene må også oppdateres slik at de tilfredsstiller krav i ny lov.

  • Retten til "tvungen transport" opphører
    Bostøtten kan utbetales til kommunen (transport) når det foreligger samtykke fra søker. I dag er det også mulig å søke om at bostøtten kan utbetales til kommunen, selv om det ikke foreligger et samtykke. I ny lov vil denne retten opphøre. Det betyr at det må foreligge samtykke for å kunne ta transport i bostøtten. 
  • En klagenemnd skal behandle klager på bostøttevedtak
    I dag behandler Husbanken alle klager. Fra 2013 kan søker klage til en uavhengig klagenemnd dersom Husbanken ikke gir medhold i en klage.    
  • Endringer når søker har hatt inntektsnedgang 
    Har en husstand hatt minst 10 prosent inntektsnedgang siden siste skatteoppgjør, kan de søke om å få bruke dagens inntekt som grunnlag for beregningen. 

     

    • I dag vurderer Husbanken om årsaken til inntektsnedgangen kan godkjennes. Fra 2013 skal søknaden kun vurderes ut fra inntektsforholdene i husstanden. Søker skal ikke lenger oppgi årsak til inntektsnedgangen. Saksgangen med "manuelle saker" opphører.
    • I dag blir alle inntektene i husstanden tatt med når faktisk inntekt blir kartlagt – også de skattefrie. Fra 2013 skal kun skattbare inntekter bli tatt med i beregningen av faktisk inntekt.  

Endelig er IKT-forskriften sendt på høring

Nesten to år etter at forskrift om universell utforming av IKT-løsninger var lovet å komme, ble forslaget sendt ut på høring i begynnelsen av forrige uke.

Det knytter seg stor spenning til innholdet i forskriften fordi den vil bli bestemmende for hvordan Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal tolkes innenfor dette området. 
I første omgang gjelder forskriften webløsninger og selvbetjeningsautomater med IKT-baserte grensesnitt. Eksempel på løsninger som omfattes av kravene er:
• billettautomater
• minibanker
• nettbutikker
• nettsider som gir informasjon til allmennheten

Les hele artikkelen, og forslag til forskriften på www.ffo.no

Gode boløsninger og tilpassede tjenester for barn, ungdom og voksne i og utenfor foreldrehjemmet

Dette fagkurset ble holdt på Frambu onsdag 7. november.  En fullsatt forelesningssal på Frambu og videooverføring av fagdagen til 10 studio rundt i Norge vitnet om at dette er et tema som er av interesse for mange. Presentasjoner og dokumentasjon fra denne fagdagen finnes på frambu.no

Seniorrådgiver Geir Aasgaard, Husbanken,  informerte om lån og tilskudd som kan søkes fra Husbanken. Dette er økonomiske virkemidler som er med på å bidra til at personer med lav inntekt, som en uførepensjon, også har mulighet til å komme inn på boligmarkedet. Han viste også til at foreldregrupper som bygger boliger for sine barn med nedsatt funksjonsevne kan få tilskudd og lån.

Tre foreldrestemmer viste oss tre gode bomodeller for sine barn. Det første modellen er et borettslag for 6 personer med nedsatt funksjonsevne etablert i et vanlig boligsameie. De 6 beboerne finansierte borettslaget med lån og tilskudd fra Husbanken. Den andre modellen viste et bygg med 3 beboere som har hver sin leilighet og et fellesareal. Her bygget pårørende selv og fikk et flott tilpasset bygg også finansiert av Husbanken. I begge disse eksemplene betjener beboerne lånet med sin uførepensjon og botilskudd.

Mer om fagkurset, presentasjoner og dokumentasjon på www.frambu.no

Regjeringen snur i behandlingsreiser

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2013 å kutte 25 millioner kroner i behandlingsreiser til utlandet. Nå har SV, AP og SP på Stortinget blitt enige om å reversere regjeringens forslag.

– Dette er strålende gode nyheter. Kuttet skapte store reaksjoner blant våre organisasjoner. Behandlingsreiser er viktig for svært mange, og er avgjørende for helsen og livskvaliteten for flere funksjonshemmede og kronisk syke, sier en lettet Liv Arum, generalsekretær i FFO på ffo.no.

Kuttet i behandlingsreiser utløste sterke reaksjoner fra FFO og blant funksjonshemmedes organisasjoner.  Nå har SV, AP og SP på Stortinget blitt enige om å reversere regjeringens forslag til kutt på behandlingsreiser til utlandet.

På nettsidene til SV kan du lese egen sak om dette: Behandlingsreisene til utlandet er berget.

– Vi er svært glad for at behandlingsreiser er berget. En behandlingsreise til et varmt klima har for mange en svært positiv helseeffekt. Flere av våre medlemmer drar nytte av dette. Behandlingsreiser bidrar til at flere orker å stå i jobb og at medisinbruk reduseres.

Ordningen med behandlingsreiser til utlandet startet opp for 35 år siden på grunn av manglende behandlingskapasitet i Norge. Selv om det fremdeles er kapasitetsproblemer for mange av kronikergruppene i det norske helsevesenet, oppfattes ordningen i dag både som et faglig godt supplement og et viktig alternativ til eksisterende tilbud i Norge.

– Ordningen må utvides
Behovet for behandlingsreiser er i dag mye større enn tilbudet. Søkertallene fra de siste årene viser at det søker omlag dobbelt så mange som de som får innvilget plass. Det er dessuten allment kjent blant de fleste av søkerne at man ikke får reise hvert år. Det betyr at de som har behov for årlige reiser ikke søker en gang i året.

– Nå blir neste skritt å få utvidet denne ordningen, slik at alle som trenger det, får dette tilbudet, sier Arum.

FFM 40 år