Regjeringen kaller forsalget til den nye loven om helse- og omsorgstjenester i kommunen et viktig skritt videre for samhandlingsreformen. FFO mener at lovforslaget svikter funksjonshemmede og kronisk syke i kommunene.
Tirsdag 18. januar gikk høringsfristen ut på Regjeringens forslag til ny lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene. Som Norges største pasientorganisasjon med nær 350.000 medlemmer i ryggen, er FFO lite imponert over lovforslaget.
– Lovforslaget er en systematisk maktforskyvning. Makten flyttes fra brukernes beste til kommunens beste. Det er viktigere for Regjeringen å legge forholdene til rette for en fleksibel kommunehverdag. Friheten til funksjonshemmede innskrenkes dramatisk. Lovforslaget tar oss flere år tilbake i tid. Alt FFO og våre medlemsorganisasjoner har jobbet for i så mange år forvitrer nå mellom fingrene våre, sier generalsekretær Liv Arum på ffo.no.
Mange trenger praktisk bistand hele livet
Slik FFO ser det, er det først og fremst eldres behov for sammenhengende helse- og omsorgstjenester på slutten av et langt liv som ivaretas i Regjeringens lovforslag. Dette vil ramme funksjonshemmede og kronisk syke som kan ha behov for omfattende bistand hele livet. For funksjonshemmede er praktisk bistand, og bistand til å leve et aktivt og selvstendig dagligliv grunnmuren i de kommunale tjenestene. Noen vil i tillegg også ha behov for helse- og omsorgstjenester. Ulikheten i tjenestenes form og innhold til ulike grupper må avspeiles i, og tas hensyn til, både i lov og regelverk.
– FFO vil advare mot at en revisjon av det samlede lovverket for kommunale helse- og omsorgstjenester ikke må føre til at de sosialfaglige oppgavene raderes ut. Lov om sosiale tjenester i NAV omfatter først og fremst økonomiske sosialstønad. Det kan virke som om kommunenes ansvar for sosialfaglig bistand raderes ut, sier Arum.
Det er særlig fire innvendinger som FFO mener slår uheldig ut i lovforslaget. Disse kan du lese på FFOs nettside. Her kan du også lese FFOs høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet.