sier Bjørn Moen fra Foreningen for Muskelsyke i et intervju med Arbeid og velferdsdirektoratet.
I løpet av de siste ti årene har vi fått 70 000 flere mottakere av uføreytelser her i landet.
Nesten ingen har gått tilbake til jobb. Hva er forklaringen?
Et annet perspektiv
– Det er ikke plass til personer med lavere helse i arbeidslivet, fordi nesten alle virksomheter i Norge bare er opptatt av produksjon og resultat, sier Bjørn Moen. 54-åringen har selv stått utenfor arbeidslivet i 25 år på grunn av en muskelsykdom, men for ett år siden begynte han i jobb ved NAV Hedmark. Han forteller at det var sønnen på ti år som tok initiativet:
– «Jeg kan klare meg sjøl jeg nå, så nå kan du begynne å jobbe», sa han. Han syntes nok det var litt flaut at faren hans ikke jobbet, sier Moen. Han valgte å være åpen rundt helsesituasjonen da han søkte jobber, og etter et førtitalls søknader fikk han til slutt napp hos NAV. Nå er han i ny jobb ved Folkeuniversitetet, der han ble «headhuntet» da NAV ikke forlenget kontrakten. Moen mener arbeidsgiverne må ta større ansvar.
– Nøkkelen ligger hos arbeidsgiverne. De må ha større respekt for at man kan være i arbeid med lavere helse, og spesielt i store bedrifter bør det være rom for personer med redusert kapasitet. Ved å jobbe sammen med «syke», vil de friske også se at «kan han jobbe, så kan vel jeg». Man får et annet perspektiv ved å ha slike kolleger, sier Moen.
Den offentlige debatten om økningen i uføretallene foregår tabloid sagt mellom de som hevder at det skyldes late, unnasluntrende nordmenn med lav arbeidsmoral, og de som mener at det er kyniske ledere i et brutalisert arbeidsliv som har skylda. Forskere, politikere og andre debattanter fordeler seg pent på begge sider. Det mest overraskende er kanskje at ingen mener at det skyldes dårligere helse i befolkningen. Undersøkelser bekrefter også at over halvparten av uførepensjonistene mener at de har god helse.
Artikkelen er lagt ut med tillatelse fra Geir Haugen i memu (mennesker og muligheter), et internblad som kommer ut fem ganger i året.
les tidligere utgaver av memu