Velkommen til Foreningen for Muskelsyke   Click to listen highlighted text! Velkommen til Foreningen for Muskelsyke

Sterk seier i Tromsø!

Hele 15 kamplystne ULOBA-andelseiere sørget i går kveld for at politikerne i Tromsø sa nei til å si opp BPA-avtalene med ULOBA.
Sonja Tobiassen fra FFM var med og konfronterte politikerne i mandagens møte. – dette var en flott seier for valgfriheten og vår frihet som borgere av Tromsø, sier hun på www.uloba.no

– En stor seier etter et sterkt engasjement blant andelseiere her i Tromsø, sier andelseier Vigdis Karlsen på www.uloba.no. Hun er stolt over motstanden andelseierne har vist.

Stor mobilisering.
– Hvis kommunen hadde tatt over denne ordningen er det ingen av oss som vet hvordan det ville blitt. Denne frykten gjorde at så mange engasjerte seg, sier hun. Hele 15 andelseiere har stått på i denne saken. De har sendt skriftlige spørsmål til politikere, fått leserinnlegg på trykk i flere aviser, og ikke minst – samlet hele 30 mennesker til gårsdagens møte i Formannskapet i kommunen, der politikerne stemte for å trekke saken om at kommunen skal ta over driften av personlig assistanse.

– Fortsatt ULOBA.
– Dette er en stor seier for oss, sier Vigdis Karlsen. BPA-rådgiver Stig Morten Skjæran i ULOBA mener andelseierne i Tromsø har grunn til å være stolte av innsatsen sin den siste tiden.
Kommunen har valgt å utsette oppsigelsene av avtalene med ULOBA, og varaordfører Gunnhild Johansen forklarer at de nå vil bruke tid på å vurdere hvorvidt kommunen selv er i stand til å tilby personlig assistanse til dem som ønsker det. – Samtidig må vi gå dypere inn i den økonomiske siden ved BPA, for å se om vi kan gjøre det rimeligere enn det er i dag, sier Johansen. Det har ikke andelseierne tro på at kommunen vil klare. – ULOBA er det beste alternativet, og jeg håper virkelig kommunen nå har sett hvor viktig det er for oss å beholde ordningene slik de er i dag, sier Vigdis Karlsen.

– Viktig seier.
Dette var en flott seier for valgfriheten og vår frihet som borgere av Tromsø, sier Sonja Tobiassen, en av de andre andelseierne som konfronterte politikerne i mandagens møte. Saken skal behandles i Kommunestyret i morgen, men det er lite trolig at det blir noen endring etter dette møtet. Det blir antagelig bare en formalitet, men pressen skal være til stede.

Sterk seier i Tromsø!

Hele 15 kamplystne ULOBA-andelseiere sørget i går kveld for at politikerne i Tromsø sa nei til å si opp BPA-avtalene med ULOBA.
Sonja Tobiassen fra FFM var med og konfronterte politikerne i mandagens møte. – dette var en flott seier for valgfriheten og vår frihet som borgere av Tromsø, sier hun på www.uloba.no

– En stor seier etter et sterkt engasjement blant andelseiere her i Tromsø, sier andelseier Vigdis Karlsen på www.uloba.no. Hun er stolt over motstanden andelseierne har vist.

Stor mobilisering.
– Hvis kommunen hadde tatt over denne ordningen er det ingen av oss som vet hvordan det ville blitt. Denne frykten gjorde at så mange engasjerte seg, sier hun. Hele 15 andelseiere har stått på i denne saken. De har sendt skriftlige spørsmål til politikere, fått leserinnlegg på trykk i flere aviser, og ikke minst – samlet hele 30 mennesker til gårsdagens møte i Formannskapet i kommunen, der politikerne stemte for å trekke saken om at kommunen skal ta over driften av personlig assistanse.

– Fortsatt ULOBA.
– Dette er en stor seier for oss, sier Vigdis Karlsen. BPA-rådgiver Stig Morten Skjæran i ULOBA mener andelseierne i Tromsø har grunn til å være stolte av innsatsen sin den siste tiden.
Kommunen har valgt å utsette oppsigelsene av avtalene med ULOBA, og varaordfører Gunnhild Johansen forklarer at de nå vil bruke tid på å vurdere hvorvidt kommunen selv er i stand til å tilby personlig assistanse til dem som ønsker det. – Samtidig må vi gå dypere inn i den økonomiske siden ved BPA, for å se om vi kan gjøre det rimeligere enn det er i dag, sier Johansen. Det har ikke andelseierne tro på at kommunen vil klare. – ULOBA er det beste alternativet, og jeg håper virkelig kommunen nå har sett hvor viktig det er for oss å beholde ordningene slik de er i dag, sier Vigdis Karlsen.

– Viktig seier.
Dette var en flott seier for valgfriheten og vår frihet som borgere av Tromsø, sier Sonja Tobiassen, en av de andre andelseierne som konfronterte politikerne i mandagens møte. Saken skal behandles i Kommunestyret i morgen, men det er lite trolig at det blir noen endring etter dette møtet. Det blir antagelig bare en formalitet, men pressen skal være til stede.

Sommerens begivenhet – FFM Familieuke!!

FFM arrangerer også i år familieleir for familier der enten barn eller foreldre er muskelsyke. Vil dere bli kjent med andre i litt samme livssituasjon som dere selv? Vil dere prøve hvordan det er å reise til nye steder? Vil dere ha en opplevelse dere neppe vil glemme? Svarer dere JA på disse spørsmålene, er det kun en ting å gjøre. Meld dere på!!

Tid: 17.-24. juli 2010
Sted: Sæby Søbad i Danmark

Sæby er en liten kystby ca 15 km sør for Fredrikshavn på Nordjylland. Sæby Søbad, der vi har leid hytter, er et av Dansk Folkeferies mange hyttesentre i Danmark. Sæby Søbad ligger helt nede ved en lang nydelig strand.
Stedet har også store, fine uteområder med bl.a lekeplasser, store grønne gressplener og utendørs svømmebasseng.
(Dette kan du lese mer om på : www.danskfolkeferie.dk)
Vi bor i 6-mannshytter. Det er hytter som ble pusset opp i 2008. De har 2 soverom, ett med 2 senger og ett med 4. Det er stue med peis og utgang til egen platting og et fullt innredet kjøkken med kjøl-og frys, stor komfyr, oppvaskmaskin osv. Familiene ordner selv med egne måltider bortsett fra et par fellesmiddager ? I resepsjonsområdet er det myntvask til vask av tøy.

Hva vil vi så gjøre i Danmark?

Akkurat hva vi vil ? Vi planlegger en del felles turer, som til for eksempel Tivoli i Ålborg, Dyreparken i Ålborg og tur til Skagen. Det er hyggelig om alle ønsker å være med på turene, men det kan også være at noen trenger en rolig dag på hytta. Det er helt opp til dere å vurdere hva dere deltar på! Inngangsbilletter til aktivitetene og kjøring rundt i Danmark dekker hver familie for seg.
Når vi ikke er på turer, vil vi tilbringe tid sammen på hytteområdet. Vi satser på strålende sol! Vi kan bade, spille ball, leke på lekeplassene, nyte solen og sist men ikke minst vil vi voksne har stor mulighet til å lære av hverandre. Der er utrolig hvor mye nyttig informasjon vi tar med oss hjem etter et slik opphold. Vi legger også opp til noen fellessamlinger , bare for foreldrene. Barna vil da bli passet på og underholdt av de seks fellesassistentene vi har med oss.

Assistenter

Vi har med oss 6 fellesassistenter som vil hjelpe til der det måtte trenges. Trenger du litt hjelp ved dusj, en tur i bassenget osv, så sier du ifra, så ordner vi det. Assistentene vil også hjelpe til på turen til Tivoli osv.
Er det et slik hjelpebehov, at dere føler behov for å ha med egen assistent, så betaler ikke denne egenandel.
Hjelpemidler
Alle må ta med de hjelpemidler de mener å måtte trenge på turen.

Pris

Prisen for turen er: 600,- per voksen og 300,- per barn.
Dette inkluderer opphold, ferje tur retur Danmark og 2,-/km i kjøregodtgjørelse tur- retur hjem og Sæby Søbad. (Vi forutsetter da rimligst mulige transport. Dette kommer vi nærmere tilbake til når søknadsfrist er gått ut.)
Familiene vil selv kjøpe inn mat til måltidene og betale for inngangsbilletter til attraksjoner man vil delta på.

Reiseforsikring

Alle er ansvarlige for egen reiseforsikring.
Påmelding
For å kunne søke om å få være med på turen, må minst èn i familien være medlem av FFM. Hvis dere så skal delta på turen, må alle deltakere være medlemmer av FFM. (gjelder ikke assistenter)

Søknadsfristen er 15.april 2010.

Invitasjon Familieuke 2010

Påmeldingsskjema

Hvis det viser seg at det er flere som melder seg på, enn vi har plass til, vi vi etter søknadsfristen måtte plukke ut hvem som får delta. Vi vil da bl.a ta hensyn til om man har deltatt på FFMs leire tidligere eller ikke.
Vennlig hilsen Karianne Dewson, Mona Larsen, Guro Skjetne, Laila Moholt og Laila Bakke-Larsen
Hvis dere lurer på noe, så ikke nøl med å kontakte Laila B-L på 41909938 eller send oss en mail på
familieuke@ffm.no

Uførereform lar vente på seg: Midlertidig regelverk foreslått

Alderspensjonsreformen trer i kraft fra 1.1 2011. Endringene i uførepensjonssystemet – som opprinnelig skulle være på plass fra samme tidspunkt – lar vente på seg. Regjeringens forslag til uførepensjonsreform kommer etter alt å dømme ikke før til høsten.

Regjeringen har derfor fremmet forslag om enkelte problemstillinger knyttet til hvordan utbetalinger av uførepensjon skal skje frem til nytt uførepensjonssystem er på plass.

Levealdersjustering av uførepensjonene
Dette er bakgrunnen for at uføre som blir alderspensjonister nå inn til videre vil få levealdersjustert sine alderspensjoner. Det samme regelverket som gjøres gjeldende for øvrige alderspensjonister i forbindelse med iverksettingen av pensjonsreformen vil dermed også inntil videre gjelde for uføre.

Forslaget om levealdersjustering ble sterkt kritisert fra FFOs side i høringsrundene i forbindelse med alderspensjonsreformen. Dette fordi en slik ordning vil innebære at pensjonsutbetalingene for den enkelte blir lavere dersom alderskullet vedkommende tilhører får høyere gjennomsnittsalder.

– For uføre vil denne regelen være enda verre, siden det for mange uføre ikke er aktuelt å jobbe litt lenger for å kompensere for økningen i levealderen, sier rådgiver Stian Oen i FFO.

Fortsatt uførepensjon til 67 år
Et annet viktig forslag er at uførepensjon inntil videre fortsatt skal utbetales frem til 67 år. I forbindelse med det nye alderspensjonssystemet er det vedtatt en fleksibel alderspensjon, som innebærer at personer vil kunne gå av med alderspensjon allerede ved fylte 62 år. Hvordan denne regelen skal kombineres med regelverket for uførepensjon var et viktig tema da Uførepensjonsutvalget utredet fremtidens uførepensjonsordning i 2007, og vil dermed trolig også bli grundig behandlet når Regjeringen fremmer forslaget til ny uførepensjonsordning. Inntil da vil imidlertid dagens ordning i praksis bli videreført.

Du kan lese hele lovforslaget fra Regjeringen her.

Invitasjon til Tips- og erfaringssamling

Prosjekt Bare pisspreik – prate om å late vannet – inviterer til Tips- og erfaringssamling på Gardermoen fra 22. til 24. oktober 2010.

Vi inviterer personer med sjeldne nevromuskulære diagnoser, deres pårørende/assistenter og fagpersoner til samlingen. Påmeldingsfrist 15.09.2010. Deltakeravgift kr 500,- inkluderer reise og opphold, gjelder også for fagpersoner. Assistenter gratis.
NB Dersom du ser invitasjonen etter påmeldingsfristen, ber vi om at du tar kontakt. Det kan være plasser ledig.

Målsettingen med prosjekt er å finne flest mulig gode løsninger, hjelpemidler og teknikker for å tisse, når det er tungt og vanskelig å komme på og av toalettet. Prosjektet har fått navnet ”Bare pisspreik” for å alminneliggjøre og skape humor omkring et alvorlig tema.
Les mer i prosjektbeskrivelsen her

Bli med, så kan du stille dine spørsmål og/eller gi dine erfaringer videre. På samlingen vil du få vite hva fagpersoner anbefaler og hva muskelsyke har erfart. Alle de gode løsninger kan gi muskesyke økt livskvalitet. Dine kunnskaper vil i løpet av prosjektet bli samlet for presentasjon på nettsider, magasiner og brosjyrer. Dette er det første og største prosjekt i Foreningen for Muskelsykes historie, når det gjelder å innhente erfaringer om problemene, utfordringene og løsningene i forhold til å tisse.

Program

Påmeldingsskjema

Innholdet vil tilpasses mer for voksne i april og mer for unge i oktober. Prosjektet har fokus på muskelsyke mellom 12 og 65 år, men yngre og eldre kan også bidra og ha nytte av samlingene. Meld din interesse allerede nå. Ta gjerne kontakt med prosjektleder Tone I. Torp på e-post barepisspreik@ffm.no og telefon 95164848.

Velkommen til Bare pisspreik!

Troll 2010

Beitostølen helsesportsenter arrangerer i samarbeid med Forening For Muskelsyke et opphold for voksne mennesker med ulike former for muskelsykdommer i tidsrommet 13. september – 09. oktober 2010.

OBS! SØKNAD SENDES TIL FORENINGEN FOR MUSKELSYKE (det står feil i brosjyren til Beitostølen)

T= Tålmodighet
R= Rehabilitering
O= Opplevelse
L= Likeverd
L= Livsglede

Hvem kan delta?

Målgruppen er voksne personer over 25 år med forskjellige former for muskel-
sykdommer.
De som trenger assistanse til daglig stell/gjøremål, må søke plass med egen
ledsager.

Tid

13. september – 09. oktober 2010

Søknad/inntak

Brukere mottas etter søknad fra lege. Det bør vedlegges relevante epikriser og/eller informasjon fra annet fagpersonell – for eksempel fysioterapeut, sosionom og eller lærer.
Vi benytter ikke søknadsskjema, og søknaden kan gjerne skrives i brevs form.

BHSS er en spesialisthelseinstitusjon. Endelig inntak avgjøres av medisinsk ansvarlig overlege på grunnlag av pasientrettighetslovens kapittel 2 om rett til helsehjelp.

Søknadsfrist: 20. mars 2010.

Søknad merket "Troll 2010" sendes:
Foreningen for Muskelsyke
Brynsveien 96
1352 Kolsås

FFM sender søknadene samlet til Beitostølen etter søknadsfristen er utgått.

Brosjyre kan lastes ned fra www.bhhs.no

Johnny G. Johansen intervjuet av TV2 nyhetene: Medisinen han trenger kan være for dyr for Norge

Nå skal et utvalg ledet av helsedirektøren forsøke å finne ut hvor den økonomiske grensen går for å redde et menneskeliv.

Utdrag fra artikkel på www.tv2.no av Thorstein Korsvold:

Johnny Johansen fra Oslo har Pompes sykdom – en ekstremt sjelden muskelsykdom. Det er en sykdom som gradvis ødelegger musklene i kroppen.

De første tegnene på sykdommen viste seg for omtrent 15 år siden.

– Han var konstant trøtt og orket lite. Ofte sovnet han der han satt. Jeg husker jeg var konstant bekymret for at han skulle sovne ved rattet, forteller Johnnys kone, Randi. Ektemannen forteller at han plutselig merket at han fikk problemer med helt enkle ting, som å gå opp trapper.

Kan få dødelig utgang

Pasienter med Pompes sykdom svekkes over tid, og i dag er Johnny avhengig av rullestol.
Fordi også pustemuskulaturen svekkes, har Johnny bare 30 prosent av pustekapasiteten til en frisk person. Dersom han svekkes enda mer, kan han til slutt dø av sykdommen.

Ny medisin

Men for kort tid siden fikk Johnny nytt håp. Det er nemlig kommet en ny medisin på markedet. Den kan trolig forlenge livet til Johnny med mange år, i tillegg til at den kan gi ham bedre livskvalitet.

– Det er vanskelig å si hvordan effekten vil bli. Men for noen pasienter kan medisinen bety forskjellen på liv og død, forteller overlege Arvid Heiberg ved Rikshospitalet til tv2 nyhetene.

Vanligvis ville pasienter med et slikt sykdomsbilde fått medisin, men i Johnnys tilfelle er det ett problem.

Ekstremt kostbart

Medisinen Johnny trenger, koster nemlig 3,3 millioner kroner i året. Fordi han tilhører en svært liten pasientgruppe, blir det store kostnader knyttet til å utvikle slik medisin. Bare tre personer har diagnosen i Norge.

Medisinen er så dyr at det offentlige ikke har bestemt om man vil betale for Johnnys behandling.

Pasienter med Pompes sykdom trenger nemlig medisin livet ut.

I dag er Johnny 53 år. Hvis han lever i 20 år til, vil det koste fellesskapet 66 millioner kroner.

Vil ha medisin

– Det er jo en god gevinst i Viking Lotto. Jeg skjønner at det er dyrt, men hvis det finnes en behandling, vil jeg jo ha den. Men jeg har litt dårlig samvittighet over at jeg skal være så dyr i drift, forteller den tidligere snekkeren.

Kona Randi synes det er forferdelig dersom mannen ikke får medisin.

– Vi har jo drømt om å bli gamle sammen, sitte i gyngestol ved siden av hverandre. Johnny betyr alt for meg. Jeg vil at han skal få medisin, og at vi kan fortsette å leve sammen.

Lever i uvisshet

Johnny Johansen lever fortsatt i uvisse.

Helsebyråkratene behandler nå søknaden fra legen om å få medisin, men han vet ennå ikke hva svaret blir.

– Jeg er kanskje ikke så mye verdt for staten, men jeg har en verdi for familien. Og må alt verdsettes? Jeg vil jo gjerne leve videre.

les hele artikkelen

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Artikkel fra Dagens Medisin 25.02.10: hvor mye kan en pasient koste

Johnny G. Johansen intervjuet av TV2 nyhetene: Medisinen han trenger kan være for dyr for Norge

Nå skal et utvalg ledet av helsedirektøren forsøke å finne ut hvor den økonomiske grensen går for å redde et menneskeliv.

Utdrag fra artikkel på www.tv2.no av Thorstein Korsvold:

Johnny Johansen fra Oslo har Pompes sykdom – en ekstremt sjelden muskelsykdom. Det er en sykdom som gradvis ødelegger musklene i kroppen.

De første tegnene på sykdommen viste seg for omtrent 15 år siden.

– Han var konstant trøtt og orket lite. Ofte sovnet han der han satt. Jeg husker jeg var konstant bekymret for at han skulle sovne ved rattet, forteller Johnnys kone, Randi. Ektemannen forteller at han plutselig merket at han fikk problemer med helt enkle ting, som å gå opp trapper.

Kan få dødelig utgang

Pasienter med Pompes sykdom svekkes over tid, og i dag er Johnny avhengig av rullestol.
Fordi også pustemuskulaturen svekkes, har Johnny bare 30 prosent av pustekapasiteten til en frisk person. Dersom han svekkes enda mer, kan han til slutt dø av sykdommen.

Ny medisin

Men for kort tid siden fikk Johnny nytt håp. Det er nemlig kommet en ny medisin på markedet. Den kan trolig forlenge livet til Johnny med mange år, i tillegg til at den kan gi ham bedre livskvalitet.

– Det er vanskelig å si hvordan effekten vil bli. Men for noen pasienter kan medisinen bety forskjellen på liv og død, forteller overlege Arvid Heiberg ved Rikshospitalet til tv2 nyhetene.

Vanligvis ville pasienter med et slikt sykdomsbilde fått medisin, men i Johnnys tilfelle er det ett problem.

Ekstremt kostbart

Medisinen Johnny trenger, koster nemlig 3,3 millioner kroner i året. Fordi han tilhører en svært liten pasientgruppe, blir det store kostnader knyttet til å utvikle slik medisin. Bare tre personer har diagnosen i Norge.

Medisinen er så dyr at det offentlige ikke har bestemt om man vil betale for Johnnys behandling.

Pasienter med Pompes sykdom trenger nemlig medisin livet ut.

I dag er Johnny 53 år. Hvis han lever i 20 år til, vil det koste fellesskapet 66 millioner kroner.

Vil ha medisin

– Det er jo en god gevinst i Viking Lotto. Jeg skjønner at det er dyrt, men hvis det finnes en behandling, vil jeg jo ha den. Men jeg har litt dårlig samvittighet over at jeg skal være så dyr i drift, forteller den tidligere snekkeren.

Kona Randi synes det er forferdelig dersom mannen ikke får medisin.

– Vi har jo drømt om å bli gamle sammen, sitte i gyngestol ved siden av hverandre. Johnny betyr alt for meg. Jeg vil at han skal få medisin, og at vi kan fortsette å leve sammen.

Lever i uvisshet

Johnny Johansen lever fortsatt i uvisse.

Helsebyråkratene behandler nå søknaden fra legen om å få medisin, men han vet ennå ikke hva svaret blir.

– Jeg er kanskje ikke så mye verdt for staten, men jeg har en verdi for familien. Og må alt verdsettes? Jeg vil jo gjerne leve videre.

les hele artikkelen

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Artikkel fra Dagens Medisin 25.02.10: hvor mye kan en pasient koste

– Det er ikke plass til personer med dårlig helse i arbeidslivet.

sier Bjørn Moen fra Foreningen for Muskelsyke i et intervju med Arbeid og velferdsdirektoratet.

I løpet av de siste ti årene har vi fått 70 000 flere mottakere av uføreytelser her i landet.

Nesten ingen har gått tilbake til jobb. Hva er forklaringen?

Et annet perspektiv

– Det er ikke plass til personer med lavere helse i arbeidslivet, fordi nesten alle virksomheter i Norge bare er opptatt av produksjon og resultat, sier Bjørn Moen. 54-åringen har selv stått utenfor arbeidslivet i 25 år på grunn av en muskelsykdom, men for ett år siden begynte han i jobb ved NAV Hedmark. Han forteller at det var sønnen på ti år som tok initiativet:

– «Jeg kan klare meg sjøl jeg nå, så nå kan du begynne å jobbe», sa han. Han syntes nok det var litt flaut at faren hans ikke jobbet, sier Moen. Han valgte å være åpen rundt helsesituasjonen da han søkte jobber, og etter et førtitalls søknader fikk han til slutt napp hos NAV. Nå er han i ny jobb ved Folkeuniversitetet, der han ble «headhuntet» da NAV ikke forlenget kontrakten. Moen mener arbeidsgiverne må ta større ansvar.

– Nøkkelen ligger hos arbeidsgiverne. De må ha større respekt for at man kan være i arbeid med lavere helse, og spesielt i store bedrifter bør det være rom for personer med redusert kapasitet. Ved å jobbe sammen med «syke», vil de friske også se at «kan han jobbe, så kan vel jeg». Man får et annet perspektiv ved å ha slike kolleger, sier Moen.

Den offentlige debatten om økningen i uføretallene foregår tabloid sagt mellom de som hevder at det skyldes late, unnasluntrende nordmenn med lav arbeidsmoral, og de som mener at det er kyniske ledere i et brutalisert arbeidsliv som har skylda. Forskere, politikere og andre debattanter fordeler seg pent på begge sider. Det mest overraskende er kanskje at ingen mener at det skyldes dårligere helse i befolkningen. Undersøkelser bekrefter også at over halvparten av uførepensjonistene mener at de har god helse.

Artikkelen er lagt ut med tillatelse fra Geir Haugen i memu (mennesker og muligheter), et internblad som kommer ut fem ganger i året.

Las ned hele bladet her

les tidligere utgaver av memu

– Det er ikke plass til personer med dårlig helse i arbeidslivet.

sier Bjørn Moen fra Foreningen for Muskelsyke i et intervju med Arbeid og velferdsdirektoratet.

I løpet av de siste ti årene har vi fått 70 000 flere mottakere av uføreytelser her i landet.

Nesten ingen har gått tilbake til jobb. Hva er forklaringen?

Et annet perspektiv

– Det er ikke plass til personer med lavere helse i arbeidslivet, fordi nesten alle virksomheter i Norge bare er opptatt av produksjon og resultat, sier Bjørn Moen. 54-åringen har selv stått utenfor arbeidslivet i 25 år på grunn av en muskelsykdom, men for ett år siden begynte han i jobb ved NAV Hedmark. Han forteller at det var sønnen på ti år som tok initiativet:

– «Jeg kan klare meg sjøl jeg nå, så nå kan du begynne å jobbe», sa han. Han syntes nok det var litt flaut at faren hans ikke jobbet, sier Moen. Han valgte å være åpen rundt helsesituasjonen da han søkte jobber, og etter et førtitalls søknader fikk han til slutt napp hos NAV. Nå er han i ny jobb ved Folkeuniversitetet, der han ble «headhuntet» da NAV ikke forlenget kontrakten. Moen mener arbeidsgiverne må ta større ansvar.

– Nøkkelen ligger hos arbeidsgiverne. De må ha større respekt for at man kan være i arbeid med lavere helse, og spesielt i store bedrifter bør det være rom for personer med redusert kapasitet. Ved å jobbe sammen med «syke», vil de friske også se at «kan han jobbe, så kan vel jeg». Man får et annet perspektiv ved å ha slike kolleger, sier Moen.

Den offentlige debatten om økningen i uføretallene foregår tabloid sagt mellom de som hevder at det skyldes late, unnasluntrende nordmenn med lav arbeidsmoral, og de som mener at det er kyniske ledere i et brutalisert arbeidsliv som har skylda. Forskere, politikere og andre debattanter fordeler seg pent på begge sider. Det mest overraskende er kanskje at ingen mener at det skyldes dårligere helse i befolkningen. Undersøkelser bekrefter også at over halvparten av uførepensjonistene mener at de har god helse.

Artikkelen er lagt ut med tillatelse fra Geir Haugen i memu (mennesker og muligheter), et internblad som kommer ut fem ganger i året.

Las ned hele bladet her

les tidligere utgaver av memu

Click to listen highlighted text!