Velkommen til Foreningen for Muskelsyke   Click to listen highlighted text! Velkommen til Foreningen for Muskelsyke

Så enkelt at det er vanskelig?

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 92.000 funksjonshemmede som ønsker jobb, men ikke får det. Kun 45 prosent av oss funksjonshemmede er i arbeid. Jeg er en av dem sier Ingrid Ihme, Medlem i FFM og direktør i Telenor.

Springbrett inn i arbeidslivet

Da jeg var 23 år og nyutdannet, begynte jeg å forstå at det kunne bli vanskelig for meg som muskelsyk rullestolbruker i arbeidslivet. Men jeg fikk høre om et prosjekt i Telenor, et slags springbrett inn i arbeidslivet kalt Open Mind. Jeg fikk plass, hadde en bratt læringskurve på IT-Support i Telenor, og siden jeg var 25 år har jeg jobbet fulltid i en lederstilling, og har gått gradene til direktør.

Muligheter i stedet for begrensninger

Dette kan jeg gjøre på grunn av en arbeidsgiver som ser muligheter i stedet for begrensninger. Men det er ikke nok! Bydelen har sørget for at jeg får den hjelpen jeg trenger i dagliglivet gjennom brukerstyrt personlig assistanse. Jeg har et visst timetall til disposisjon, ansetter egne assistenter, og fastsetter deres arbeidstid ut fra mine behov. Jeg har en spesialtilpasset bil som jeg kjører til jobben. Med den hjelpen får jeg hverdagene og arbeidsdagene til å gå greit. Det jeg lurer på, er hvorfor det ikke går like greit for andre funksjonshemmede.

Flere funksjonshemmede ut i arbeid

Helt siden Regjeringen Brundtland la fram attføringsmeldinga i 1992 har alle regjeringer, uansett politisk farge, hatt som uttalt mål å få flere funksjonshemmede i arbeid. Likevel er altså andelen funksjonshemmede i arbeid bare rundt 45 prosent, mens den er nær 80 prosent for hele befolkningen. Man kan lure på hvorfor.

Med utgangspunkt i mine egne erfaringer kan jeg prøve å si litt om hvor jeg tror det kan gjøres mer.

For det første: Vi må bryte den onde sirkelen der du ikke får jobb uten erfaring, og dermed ikke har erfaring som gjør at du får jobb. Noen må tilby unge funksjonshemmede den første jobben. Da jeg søkte min første jobb, var jeg på rett sted til rett tid. Og Telenors program var så vellykket at det fortsatt er i drift.

For det andre: Arbeidsgiverne må venne seg til det som er nytt. Det er flere som har prøvd seg med godt resultat. Departementene og direktoratene gjennomførte i perioden 2007-2009 et ettårig trainee-program for personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten derfra viser at erfaringer skaper økt bevissthet hos arbeidsgiverne og synliggjør funksjonshemmede som arbeidskraftsressurs.

For arbeidsgiver handler dette først og fremst om mot til å ta det første skrittet. For å få mot trengs mer kunnskap og ikke minst trygghet om at dette vil gå bra. Det er derfor behov for å gi støtte til arbeidsgiverne slik at de tør åpne porten for flere funksjonshemmede. NAV har arbeidslivssentre i alle fylker. De må styrkes for å kunne bedre sin bistand til arbeidsgivere i offentlig og privat sektor. I dag er arbeidslivssentrene altfor lite kjent ute hos arbeidsgiverne.

De som lykkes med å få funksjonshemmede i arbeid, det er de som prøver! Derfor er det viktig å gjøre det så enkelt som mulig. Her må offentlig sektor gå i front.

Men, som mitt tilfelle viser: det er ikke bare på jobben det skal fungere. Det å få flere funksjonshemmede i arbeid handler både om at alle tjenester må fungere sammen. Noen av oss trenger faktisk hjelp for å «komme opp om morran», som Bjarne Håkon Hanssen uttrykte det. Og har jeg et viktig møte klokka 9, rekker jeg det ikke om hjelpen kommer 8.30. Kommunen har ansvaret for at jeg får hjelpen i tide, men regelverket de jobber ut fra er statlig. Det er derfor viktig at de nasjonale retningslinjene tar utgangspunkt i at folk lever et aktivt liv.

Det er også en oppgave å komme seg til jobben. Jeg kjører min egen bil, men når den må på verksted, finnes det ikke en leiebil som passer meg.. Heldigvis kan jeg bruke TT-kortet og ta drosje til jobb. Universell utforming er et viktig tema i Nasjonal transportplan. Jeg håper det ikke blir lenge til funksjonshemmede kan ta tog, buss eller trikk når bilen står.

Vi vet at Norge står foran økende mangel på arbeidskraft. Vi må derfor riste av oss fordommene og bruke den arbeidskraftressursen funksjonshemmede representerer.

Ingrid Ihme

Klar tale fra FFO til Stoltenberg: – Dårlig ide å endre sykelønnsordningen

Onsdag 18.11.09 lanserte statsminister Jens Stoltenberg ideen om å la bedriftene betale mer av sykefraværet. Dette tror FFO er en dårlig ide, som vil føre til at det blir vanskeligere for grupper av funksjonshemmede og mennesker med kroniske sykdommer å få arbeid.

Advarer statsministeren
På vegne av landets kronisk syke og funksjonshemmede vil FFO sterkt advare statsministeren mot å gå videre med ideer som kan gjøre det enda vanskeligere å komme inn i arbeidslivet. De siste tallene fra SSB viser at 92 000 funksjonshemmede ønsker å komme i arbeid.

– FFO frykter at et forslag som legger opp til å ytterligere øke utgiftene for arbeidsgivere ved sykefravær vil skremme mange fra å ansette funksjonshemmede, og dermed forsterke de problemene denne gruppa har i dag med å få arbeid, sier generalsekretær Liv Arum i FFO

Vanskeliggjør sitt eget arbeid
FFO mener også at ideen som ble lansert på Gol 18. november vil fort kunne undergrave regjeringens eget arbeid med å utarbeide en strategi for økt yrkesdeltakelse for funksjonshemmede (Soria Moria II), i tillegg til at den vanskeliggjør arbeidet med å nå delmål II i IA-avtalen om å få flere funksjonshemmede i arbeid.

Ber om samtaler
Når statsministeren nå inviterer partene i arbeidslivet til å drøfte ideene nærmere er det både bra og nødvendig, men vi håper at også FFO som talerør for funksjonshemmede og kronisk syke i Norge får samme invitasjonen til samtaler før regjeringen lander. FFO har allerede sendt statsministeren et brev denne uken om det pågående arbeidet med en ny avtale om et Inkluderende Arbeidsliv.

– Tross alt er det våre grupper som blir hardest rammet om dette forslaget, som nå er fremmet, går fra ide til virkelighet, sier Arum.

Barnas Ridderuke – januar 2010

Barnas Ridderuke arrangeres på Beitostølen 17.-23. januar 2010. Påmeldingsfrist 251109

Hensikten med BARNAS RIDDERUKE er å gi et tilbud om skiløping til barn og unge med funksjonshemninger, særlig de som tidligere ikke har hatt så store muligheter til å gå på ski. Det blir lagt vekt på tilpasning av riktig utstyr og eventuelle hjelpemidler. Vi håper og tror at man gjennom et slikt arrangement kan bidra til å gjøre vinteren til en positiv årstid også for barn og unge med funksjonshemninger.

Hvem kan søke?
Uka er åpen for både nybegynnere og viderekommende. Vi tar først og fremst sikte på barn med fysiske funksjons-hemninger fra hele landet mellom 10-15 år. Det er en forutsetning at deltakerne kan nyttiggjøre seg skigåing (løype) som aktivitet, og har muligheter til å følge opp aktiviteten siden.

Program og påmeldingskjema på Beitostølen helsesportsenter

Så enkelt at det er vanskelig?

Kun 45 prosent av oss funksjonshemmede er i arbeid. Jeg er en av dem sier Ingrid Ihme, Medlem i FFM og direktør i Telenor.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 92.000 funksjonshemmede som ønsker jobb, men ikke får det. Kun 45 prosent av oss funksjonshemmede er i arbeid. Jeg er en av dem sier Ingrid Ihme, Medlem i FFM og direktør i Telenor.

Springbrett inn i arbeidslivet

Da jeg var 23 år og nyutdannet, begynte jeg å forstå at det kunne bli vanskelig for meg som muskelsyk rullestolbruker i arbeidslivet. Men jeg fikk høre om et prosjekt i Telenor, et slags springbrett inn i arbeidslivet kalt Open Mind. Jeg fikk plass, hadde en bratt læringskurve på IT-Support i Telenor, og siden jeg var 25 år har jeg jobbet fulltid i en lederstilling, og har gått gradene til direktør.

Muligheter i stedet for begrensninger

Dette kan jeg gjøre på grunn av en arbeidsgiver som ser muligheter i stedet for begrensninger. Men det er ikke nok! Bydelen har sørget for at jeg får den hjelpen jeg trenger i dagliglivet gjennom brukerstyrt personlig assistanse. Jeg har et visst timetall til disposisjon, ansetter egne assistenter, og fastsetter deres arbeidstid ut fra mine behov. Jeg har en spesialtilpasset bil som jeg kjører til jobben. Med den hjelpen får jeg hverdagene og arbeidsdagene til å gå greit. Det jeg lurer på, er hvorfor det ikke går like greit for andre funksjonshemmede.

Flere funksjonshemmede ut i arbeid

Helt siden Regjeringen Brundtland la fram attføringsmeldinga i 1992 har alle regjeringer, uansett politisk farge, hatt som uttalt mål å få flere funksjonshemmede i arbeid. Likevel er altså andelen funksjonshemmede i arbeid bare rundt 45 prosent, mens den er nær 80 prosent for hele befolkningen. Man kan lure på hvorfor.

Med utgangspunkt i mine egne erfaringer kan jeg prøve å si litt om hvor jeg tror det kan gjøres mer.

For det første: Vi må bryte den onde sirkelen der du ikke får jobb uten erfaring, og dermed ikke har erfaring som gjør at du får jobb. Noen må tilby unge funksjonshemmede den første jobben. Da jeg søkte min første jobb, var jeg på rett sted til rett tid. Og Telenors program var så vellykket at det fortsatt er i drift.

For det andre: Arbeidsgiverne må venne seg til det som er nytt. Det er flere som har prøvd seg med godt resultat. Departementene og direktoratene gjennomførte i perioden 2007-2009 et ettårig trainee-program for personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten derfra viser at erfaringer skaper økt bevissthet hos arbeidsgiverne og synliggjør funksjonshemmede som arbeidskraftsressurs.

For arbeidsgiver handler dette først og fremst om mot til å ta det første skrittet. For å få mot trengs mer kunnskap og ikke minst trygghet om at dette vil gå bra. Det er derfor behov for å gi støtte til arbeidsgiverne slik at de tør åpne porten for flere funksjonshemmede. NAV har arbeidslivssentre i alle fylker. De må styrkes for å kunne bedre sin bistand til arbeidsgivere i offentlig og privat sektor. I dag er arbeidslivssentrene altfor lite kjent ute hos arbeidsgiverne.

De som lykkes med å få funksjonshemmede i arbeid, det er de som prøver! Derfor er det viktig å gjøre det så enkelt som mulig. Her må offentlig sektor gå i front.

Men, som mitt tilfelle viser: det er ikke bare på jobben det skal fungere. Det å få flere funksjonshemmede i arbeid handler både om at alle tjenester må fungere sammen. Noen av oss trenger faktisk hjelp for å «komme opp om morran», som Bjarne Håkon Hanssen uttrykte det. Og har jeg et viktig møte klokka 9, rekker jeg det ikke om hjelpen kommer 8.30. Kommunen har ansvaret for at jeg får hjelpen i tide, men regelverket de jobber ut fra er statlig. Det er derfor viktig at de nasjonale retningslinjene tar utgangspunkt i at folk lever et aktivt liv.

Det er også en oppgave å komme seg til jobben. Jeg kjører min egen bil, men når den må på verksted, finnes det ikke en leiebil som passer meg.. Heldigvis kan jeg bruke TT-kortet og ta drosje til jobb. Universell utforming er et viktig tema i Nasjonal transportplan. Jeg håper det ikke blir lenge til funksjonshemmede kan ta tog, buss eller trikk når bilen står.

Vi vet at Norge står foran økende mangel på arbeidskraft. Vi må derfor riste av oss fordommene og bruke den arbeidskraftressursen funksjonshemmede representerer.

Ingrid Ihme

Invitation til Brickless Centre 1. – 3. februar 2010

RehabiliteringsCenter for Muskelsvind har atter fornøjelsen af at invitere til Brickless Centre, som denne gang afholdes på Odense Congress Center på Fyn www.occ.dk. Påmeldingsfrist 15.desember 2009

Med ønske fra forrige års deltagere skal vi blandt andet diskutere;

– ”Overgange” i systemer – hvordan sikrer vi som fagpersoner en god overgang for brugerne, så de oplever sammenhæng i tilværelsen.
– Respirationsbehandling; iværksættelse og afslutning – kriterier og begrundelser for hvilken behandling brugerne tilbydes og hvilke overvejelser og valgmuligheder brugerne har for at kunne leve et selvstændigt liv.
For 13. gang siden 1992 mødes skandinaviske fagpersoner inden for rehabilitering, behandling og diagnostik af neuromuskulære sygdomme inden for både børn- og voksenområdet.

Overordnet program:

Mandag d. 1. februar: Rehabiliteringskonference med workshops
Tema: ”Overgange” i systemer.
Mødesprog: Skandinavisk

Tirsdag d. 2. februar: Brickless Centre møde
Tema: Respirationsbehandling; iværksættelse og afslutning
Mødesprog: Kl. 9-15 på engelsk og resten af dagen på skandinavisk

Onsdag d. 3. februar: Brickless Centre møde
Tema: Konsensusprogrammer samt ENMC og TREAT-NMD.
Mødesprog: Skandinavisk

Deltagerne opfordres til tirsdag eftermiddag, på 5-10 minutter, at præsentere igangværende projekter/studier i plenum via Power Point. Venligst angiv titel på tilmeldingsblanketten.

Brickless Centre finder sted på Odense Congress Center (www.occ.dk) på Fyn, Danmark. Konferencestedet ligger centralt placeret i landet, tæt på motorvej E20 og gode tog- og busforbindelser. Ca. 1 times kørsel i bil eller tog fra Københavns Lufthavn i Kastrup.

Priserne dækker mødedeltagelse inklusiv overnatning m/morgenbuffet samt forplejning i henhold til programmet. Se vedlagte foreløbige program samt pris og tilmelding.
Tilmeldingsfrist er 15. december 2009 og skal ske skriftligt på vedlagte tilmeldingsblanket.
Kontaktperson: Lisbeth Sander Frid. Pr. email: lisa@rcfm.dk eller telefon +45 8948 2222
På gensyn
RehabiliteringsCenter for Muskelsvind
Jes Rahbek
Cheflæge, direktør

Last ned:

Invitasjon

Foreløbig program

Tilmelding tekst.doc

—————————————————-
Med venlig hilsen
Lisbeth Sander Frid, sekretær
RehabiliteringsCenter for Muskelsvind
T: +45 8948 2222
F: +45 8948 2287

Telenor Open Mind

Telenor Open Mind er et kurs- og arbeidstreningsprogram for fysisk og psykisk funksjonshindrede, samt hørsel- og synshindrede.

Telenor Open Mind er et arbeidsmarkedstiltak (Arbeid med Bistand) som i samarbeid med NAV tar inn deltagere fra hele Norge. Vi ansatte er personer som med våre unike egenskaper og fortrinn gjør alt for å åpne en dør til arbeidslivet for våre deltagere. De fleste av våre ansatte har selv vært gjennom programmet, og ser på det som en viktig faktor. Programmet har vært en fast avdeling i Telenor siden 1996.

Telenor Open Mind

Medlem i FFM – første funksjonshemmede med fast plass på Stortinget!

Tove Linnea Brandvik (f.1968) fra Arbeiderpartiet er stortingsrepresentant for Hordaland i perioden 2009-2013, og hun er medlem i Arbeids- og sosialkomiteen. Brandvik er rullestolbruker, og dermed den første funksjonshemmede med fast plass på Stortinget.

Vil ha flere funksjonshemmede politikere

Tove Linnea Brandvik bruker rullestol, og er Norges første funksjonshemmede heltidspolitiker på Stortinget.

– Det er viktig at folk med kompetanse får anledning til å bruke den, uansett hvem de ellers er. Jeg er overbevist om at det har en stor symboleffekt å ha funksjonshemmede i posisjoner som er godt synlig for folk, slik Stortinget jo er. Jeg er overbevist om at det er viktig på mange måter, men særlig som et middel til å demme opp for diskriminering, sier Brandvik. Hun mener likevel at noe av jobben må gjøres av funksjonshemmede selv.

– Man kan ikke bare sitte og vente på drømmejobben. Det er mange stillinger i politikken, ikke bare statsrådposisjoner.
– Det er veldig viktig at funksjonshemmede engasjerer seg politisk, gjerne så tidlig og så mye som mulig. Da kan man kanskje nå fram til en slik jobb over tid, på lik linje med andre som har gått den veien. Organisasjonsarbeid, politisk aktivitet og andre engasjement i samfunnet er en god start, og her kan mange bli langt mer aktive, sier Brandvik til magasinet Selvsagt.

Les hele artikkelen hos Selvsagt!

Intervju med Tove Linnea Brandvik i Bergens tidene

Click to listen highlighted text!