Velkommen til Foreningen for Muskelsyke   Click to listen highlighted text! Velkommen til Foreningen for Muskelsyke

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ måte å organisere tjenestene praktisk og person­lig bistand (personlig assistanse) på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Målet er å bidra til at personer med bistandsbehov får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen.

Brukerstyrt personlig assistanse innebærer at brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Innen de timerammer som kommunens vedtak angir, kan brukeren styre hva assistentene skal gjøre og til hvilke tider assistanse skal gis.

Arbeidslederrollen gir brukeren innflytelse over egen livssituasjon. Selv om det normale vil være at brukeren selv ivaretar arbeidslederrollen, er det ikke et krav at brukeren skal ivareta brukerstyringen uten bistand. Også personer som er avhengig av bistand for å ivareta arbeidslederrollen kan få brukerstyrt personlig assistanse, forutsatt at ordningen vurderes å være tilstrekkelig brukerstyrt.

Med virkning fra 1.1.2015 gir pasient- og bruker­rettighetsloven § 2-1 bokstav d enkelte grupper krav på å få tjenestene organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Uavhengig av om brukere omfattes av rettigheten eller ikke, skal kommunen ha et tilbud om at tjenestene skal kunne organiseres som brukerstyrt personlig assistanse. Kommunens plikt til å tilby ordningen etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 er med andre ord videreført.

Mer informasjon om BPA:

Norges Handikapforbund

Helsenorge.no

BPA-Portalen

Opplæringshåndbok-brukerstyrt-personlig-assistanse-BPA-IS-2313

Nytt rundskriv om brukerstyrt personlig assistanse

Den 1. januar 2015 ble brukerstyrt personlig assistanse (BPA) en individuell rettighet. Dette gir mange mennesker med nedsatt funksjonsevne mer innflytelse over eget liv. 18.12.2015 sendte Regjeringen  ut et rundskriv som utdyper hva som ligger i rettigheten.

–BPA kan bidra til at mange mennesker kan leve aktive og selvstendige liv, slik de fleste ønsker og forventer. I forbindelse med rettighetsfestingen har brukere og pårørende reist spørsmål om hva som ligger i rettigheten og hvor langt denne går. Regjeringen sender i dag derfor ut et rundskriv for å tydeliggjøre dette, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Rundskrivet skal være til hjelp for kommuner og brukere ved å utdype hvordan lovfestingen kan forstås og praktiseres. Flere har blant annet stilt spørsmål om forholdet mellom rett til BPA og kommunens øvrige ansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven. Noen aktuelle temaer er disponering av timer i en BPA-ordning, BPA på reise og BPA i samlokaliserte boliger.

Les rundskrivet Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

Pasient- og brukerombud – Ny ordning fra 1.september

Pasientombudsordningen for spesialisthelsetjenester er utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester.

Utvidelsen av ordningen

Innebærer at Pasient- og brukerombudet (som de nå heter) også kan ta imot henvendelser som gjelder fastleger, legevakt, fengselshelsetjeneste, fysioterapi, psykisk helseteam, rusteam, hjemmesykepleie og sykehjem.
Ordningen omfatter også kommunale sosialtjenester som brukerstyrt personlig assistanse, praktisk bistand/hjemmehjelp, tiltak for rusmiddelavhengige, avlastning og støttekontakt.

Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene.
Hvis du har hatt opplevelser i helse- og sosialtjenesten som du ønsker å ta opp, kan du ta kontakt med pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Pasient- og brukerombudet kan gi deg informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.

Hva kan ombudet gjøre?

Ombudet kan bistå deg med å gjøre en vurdering av din sak og gi råd og veiledning om hvordan du bør gå videre. De kan også bistå med å kontakte tjenestene, skrive brev og formulere en klage dersom det er nødvendig. Bistanden er gratis.

Les mer: Pasient- og brukerombudet

NOU 2007: 4 – Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre

I løpet av 2009 skal forslag til ny uførepensjon behandles i Stortinget.
Forslaget er å endre uførepensjon til uførestønad. I stedet for å få beregnet en uførepensjon etter folketrygdens regler, og skatte som pensjonist, skal man få en uførestønad og skatte som lønnstager.

Uførepensjonsutvalget som har utredet folketrygdens nye system for uførepensjon foreslår blant annet at uførepensjonen ikke lenger skal være koblet til pensjonssystemet. I stedet skal den beregnes som en prosentandel av tidligere inntekt.
Les hele innstillingen her:Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Hovedelementer i utvalgets forslag er:

  • Uføreytelsen beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt og skattlegges som lønn. Beregninger viser at dette kan gi noe høyere ytelser etter skatt enn dagens ordning, og et mindretall anbefaler derfor en noe lavere utmålingsprosent (64).
  • Det settes et tak på inntektsgrunnlaget for beregning av uføreytelsen på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).
  • Brutto minsteytelse økes i forhold til dagens uførepensjon, for å kompensere for økt skatt.
  • Den garanterte minsteytelsen til unge uføre økes også for å kompensere for økt skatt.
  • Tidligere inntekt, grunnlaget for beregningen av uførestønaden, fastsettes som gjennomsnittet av inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet.
  • Uføreytelsen graderes ikke etter sivilstand.
  • Det skal gis tillegg til uføreytelsen til personer med forsørgingsansvar for barn under 18 år. Utvalget er delt i synet på hvordan barnetillegget bør utformes. Flertallet går inn for at det gis et barnetillegg som ikke er behovsprøvd og som er på samme nivå som barnetillegget i den nye tidsbegrensede inntektssikringen. Mindretallet mener det bør gis et høyere, behovsprøvd barnetillegg på samme nivå som barnetillegget i dagens uførepensjon. Et samlet utvalg mener at det bør vurderes å innføre en øvre grense for hvor stor samlet ytelse kan være, i forhold til mulig arbeidsinntekt.
  • Utvalget er også delt i synet på hvordan reglene for avkorting av uførestønaden mot arbeidsinntekt bør være. Flertallet mener det bør innføres en gradvis avkorting av uførestønaden over et lite toleransebeløp. Ett mindretall går inn for et høyere toleranse-/fribeløp. Et annet mindretall mener dagens avkortingsregler og friinntekt på 1 G bør videreføres.

Muskelnytt nr.3 2009

s. 4 I dag skal vi vårrå stolt over oss sjøl

Reportasje fra Stolthetsparaden i Oslo

Fagkonferanse i Tromsø

s. 6 Fra forskning til brukerstemmer

s. 8 Sykdomsdialoger

s. 9 Ettertanker: Pasient, bruker – meg?

Skyte foto fra hofta

s. 10 Reportasje fra et kreativt kurs

FFMU

s. 12 Jeg tror jeg kan fly – rapport fra en eventyrlig Aktiv uke

s. 15 Styreliv

Barnesiden Flere som meg

s. 16 Vil du se huset mitt?

Huset vårt

s. 18 Familien Hugnes har bygget en lavenergibolig med universell utforming

Nyttige dingser og glupe løsninger

s. 20 Gode råd for av- og påkledning

Husmosaken

s. 23 Inge Husmo ble tilkjent BPA-timer for å kunne være far. Hva betyr saken for oss?

FFM Organisasjon

s. 24 Landsmøte 2009

s. 25 Velkommen til to nye medarbeidere

Moro på Beitostølen

s. 26 Muskelsyke barn fikk to elleville uker på BHSS

Les hele Muskelnytt nr.3 2009 her

Partienes svar på Rehabiliteringsaksjonens spørsmål

Alle partiene vil styrke habiliterings- og rehabiliteringstjenestene, men bare Høyre, KrF, FrP og Sp vil ha en opptrappingsplan som kan sikre at dette faktisk skjer. Det framgår av svarene Rehabiliteringsaksjonen har mottatt fra partilederne.

Spørsmålene Rehabiliteringsaksjonen stilte de sju stortingspartiene var:

Hva mener partiet kan være de viktigste virkemidlene for å sikre at habilitering og rehabilitering blir et satsingsområde?

Hvordan vil partiet bidra til at disse virkemidlene tas i bruk?

Hvordan vil partiet sikre brukernes rett til habilitering/rehabilitering?

Arbeiderpartiet og SV viser i sine svar til at Samhandlingsreformen vil styrke feltet. Det gjør også Senterpartiet, men Sp vil i tillegg ha en opptrappingsplan og lovfesting av ”ulike aktørenes ansvar og plikter til å gi tjenestene.”. KrF vil sikre rett til habilitering og rehabilitering gjennom en egen rehabiliteringslov. FrP vil også lovefeste retten til re-/habilitering.

Svarene fra partilederne kan du lese på Rehabiliteringsaksjonens nettsider

Click to listen highlighted text!