(Knut Linnerud) Å tro det er medisin i hver tone,- ja ikke bare for Tone, men for Ola, Marna, Ida og alle de andre i koret. Det tror jeg.En vakker vårdag i 2006 møttes mange forventningsfulle, modige, muskelsyke korsangere. Det var ikke en helt vanlig korsang-gjeng som traff hverandre på Eidene ved Tjøme utenfor Tønsberg. Her var det spenning i lufta, kanskje en litt nervøs forsamling, der mange så hverandre for første gang.
Ganske raskt var øvelsene i gang. Kristbjørg og Tone hadde forberedt opplegget godt, og startskuddet gikk for en spennende tid imot Lillestrøm 2007. I mai, ca et år fra nå, ville nemlig finalen for hele opplegget gå av stabelen.
Muskelsykeforeningen skulle feire sitt 25-årsjubileum, og denne gjengen skulle bli hovedattraksjon i sitt eget jubileum. Det visste de riktignok ikke selv, men det man ikke vet, har man jo som kjent ikke noe vondt av.
Stemmene ble fordelt, og de muskelsyke sangerne startet en prosess som fortonet seg som noe ganske unikt.
Helgesamling nr.2 ble lagt til Gardermoen. Eidene var en fin plass, men med et Norges-kor, der koristene kommer fra store deler av landet, var det naturlig å finne sitt musikalske sentrum på Gardermoen.
Øvelsene var lange og tøffe, stemmebåndene og magemuskulaturen ble trimmet i timevis. Unni var sliten den første kvelden, men merkelig opplagt og sprek den neste. Å sitte stille i rullestol år etter år gir ikke akkurat følelsen av å hevde seg på sportsfronten. Nå var plutselig sangen blitt hennes idrett. Kanskje ikke en så veldig god sanger, men opplevelsen av å mestre, ved hjelp av trening, er medisin for kropp og sjel.
Initiativtagerne til koret hadde kanskje tatt en sjangs. Jeg vet ikke hva de trodde, visste eller håpet på forhånd, men de hadde i alle fall satt i gang noe spennende. Flere av medlemmene hadde nok prøvd korsang tidligere, ja noen er sågar aktive i andre kor den dag i dag, men ingen hadde sunget sammen i et så stort rullestol-kor.
Dirigent Kristbjørg
Flere og flere sanger kom på plass i repertoaret. Dirigent Kristbjørg terpet og terpet, og pianist Hilde ga koret en melodiøs trygghet.
Bassgruppa med Roy, Kjell og Ola fikk etter hvert ”sin egen” slager til å sitte som et skudd: Ha – ya – ya – yo.
Det var imponerende å registrere frammøtet til hver enkelt korøvelse. For denne gjengen er det ikke bare å pakke kofferten, eller å sette seg i bilen, på toget eller i flyet. Ved siden av rullestolen måtte hjelpeutstyr av alle mulige slag medbringes. For eksempel pustemaskin, personløfter, hjertebrett, assistent m.m.
I Alt-gruppa sitter Sigrunn, Solrunn, Ida, Aud Jorunn, Hilde, Bjarthild og Else Marie. Bare her er Vestlandet, Nord-Norge og Østlandet representert. Mange mil med tog, bil og fly. Ikke bestandig like enkelt, men når man først ”sitter” i kor tillater man seg ikke å svikte de andre. Man møter opp til fastsatt tid.
I april var det klart for 5. og siste øvelseshelg før det store jubileet. Nå var det klart at koret skulle møte på Arena hotell i Lillestrøm, torsdag 3. mai. Fredag morgen skulle det synges for prinsesse Märtha Louise, fredag kveld var det konsert ved jubileumsmiddagen, og lørdag formiddag skulle koret synge på Karl Johan, Egertorvet.
Nervene tar plass hos koristene
Kanskje Sonja er ekstra spent. Det er nå klart at hun skal være solist i en av sangene. Tone, Marna, Lene, Anita og Unni er nok også spente på sin kollega i soprangruppa. Per og Odd Kjetil er korets tenorer, og her har O.K. sammen med Kristbjørg fått sin solistoppgave.
Jeg fryser på ryggen, en tåre renner på kinnet og en indre stolthet kjennes i kroppen. Koret fremfører sangene sine bedre enn noen gang. I salen sitter prinsesse Märtha Louise, statssekretær i Helse og Sosialdepartementet og Muskelsykeforeningens leder. Forøvrig er salen full, og jeg er stolt observatør. Jeg ser og føler at hele koret smiler. Dirigent Kristbjørg tar imot applausen på en sjarmerende og beskjeden måte.
Her var det glede og helse i enhver tone.
På kvelden fortsatte det med konsert for nærmere 300 gjester. Vakkert, og nok en god opplevelse.
Korets opptreden på Karl Johan påfølgende lørdag satte en ekstra spiss på denne finalehelga. I hatten til Koret klang det stadig i mynt og sedler, kr 836,- + 1 euro ble resultatet på under to timer. Familie og venner til flere av korets medlemmer møtte opp. Det var surt og kaldt, men sangen varmet, og jeg opplevde en stolthet og glede fra Kor Progressivt.
Takk til Norsk Tipping ved Extra og til alle andre som gjorde denne opplevelsen mulig.
Jeg er sikker på at korets medlemmer har opplevd mye god helsebot. Det har vært en naturlig medisin i hver tone, og mitt håp er at koret skal leve videre.
Heia Kor Progressivt!
Knut