Søk
Close this search box.

Polynevropati

Polynevropati er en sykdom som rammer det perifere nervesystemet – den delen av nervesystemet som ligger utenfor hjernen og ryggmargen, det vil si alle nerver som forlater hjerne eller ryggmargen og går ut i kroppen. Dette fører til at de perifere nervene i kroppen (særlig i føttene) ikke fungerer som de skal, og man kan få nedsatt hudfølelse, nedsatt leddsans, smerter og eventuelt ustøhet. Noen få opplever også å få lammelse/muskelsvakhet og dårlig kontroll over bevegelser. De fleste får sykdommen som en følge av annen sykdom, som diabetes, stoffskiftesykdommer, mangel på vitamin B, alkoholmisbruk, kreftsykdommer eller revmatiske sykdommer. De fleste polynevropatier er kroniske og utvikler seg langsomt.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen får man på grunnlag av sykehistorien og hva de finner ut ved en nevrologisk undersøkelse. Spesialundersøkelse av nervene (nevrografi) kan bekrefte diagnosen. For å forsøke å finne den underliggende årsaken til polynevropatien tas en rekke blodprøver, av og til ryggmargsvæskeprøve, røntgenundersøkelser og vevsprøve. Biopsi kan i enkelte/sjeldne tilfeller være aktuelt å gjøre. Den vanligste biopsien er en hud/nervebiopsi hvor man teller nervefibertettheten. Som en siste diagnostisk mulighet kan man også utføre biopsi av EN nerve.

Hvordan utvikler sykdommen seg?

Sykdommen utvikler seg sakte hos de fleste. Det begynner ofte med nedsatt hudfølelse ytterst i føttene og en følelse av å gå på puter. I tillegg opplever mange smertefulle prikkinger, brenning, kuldefølelse, stramming eller strømstøtlignende fornemmelser i ben og eventuelt armer. Nedsatt leddsans kan også følge med. Man kan oppleve å få forstyrret tarm-, svette- og
seksualfunksjon og noen få får gradvis økende lammelser og gangvansker. Lammelsene starter ofte lengst nede i beina og medfører problemer med å gå på tærne eller hælene. Noen kan også få tosidig dropfot, det vil si at man ikke klarer å bøye foten oppover.

Behandling

Det finnes foreløpig ingen behandling som gjør en frisk av polynevropati, men det er mulig å forhindre at skaden blir større ved å gjøre noe med den grunnleggende årsaken. Ved diabetes er det for eksempel viktig å regulere blodsukkeret så godt som mulig. Ved autoimmun årsak kan kortison eller liknende medikamenter virke gunstig. Fysisk aktivitet og trening kan være bra.
Kroniske smerter og plagsom stikking, brenning, kuldefølelse og stramming i bena kan lindres med ulike medisiner. Hvis en har lammelser i ankler og tær kan gangfunksjonen bedres med bruk av dropfot skinner som tilpasses på ortopedisk verksted. (Fastlege kan henvise til ortopedisk poliklinikk for å få vurdert behovet for ortopediske hjelpemidler).

Å leve med polynevropati

Blodsirkulasjonen til bena rammes ikke ved polynevropati selv om bena kan føles kalde, det er derfor bra å gå mye, selv om det gir smerter. For de som har følelsesløse føtter, er det viktig å beskytte føttene mot forfrysning ved å bruke romslig og
varmt skotøy om vinteren. De som har diabetes og polynevropati er mer utsatt for sårdannelse og bør sørge for regelmessig fotpleie med tanke på det. “Noe av det viktigste man kan gjøre når man har Polynevropati er å ha god kontakt med en ergoterapeut, slik at man kan få hjelpemidler hvis det blir vanskelig å gjøre hverdagslige ting.”

Diagnosebrosjyre – Polynevropati