Velkommen til Foreningen for Muskelsyke   Click to listen highlighted text! Velkommen til Foreningen for Muskelsyke

Omsorgsdager

Hvem kan få omsorgsdager?

Du har rett til omsorgsdager dersom du er arbeidstaker og har ansvar for barn. Retten til omsorgsdager gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller tolv år. Hvis barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år.

Når kan du få omsorgsdager?

Du må som hovedregel ha vært i arbeid de siste fire ukene og ha tapt arbeidsinntekt.

Hvis du må være borte fra arbeidet på grunn av nødvendig tilsyn og pleie når barnet er sykt, har du rett til omsorgsdager.

Det samme gjelder hvis du må være borte fra arbeidet fordi

  • den som har det daglige barnetilsynet er syk, for eksempel en forelder som ikke er yrkesaktiv, dagmamma og lignende.
  • den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi han eller hun følger et annet barn til utredning eller innleggelse i helseinstitusjon.
  • barnet trenger oppfølging i form av legebesøk eller lignende selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.

Hva kan du få?

Du kan få omsorgsdager i

  • 10 dager per kalenderår.
  • 15 dager per kalenderår hvis du har omsorg for mer enn to barn.
  • 20 dager per kalenderår hvis du er alene om omsorgen.
  • 30 dager per kalenderår hvis du er alene om omsorgen for mer enn to barn.
  • Hvis du har kronisk sykt eller funksjonshemmet barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær, kan du i tillegg få ti stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når du er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager.

Hvis du og den andre av barnets forelder ikke bor sammen, kan dagene med omsorgspenger fordeles forholdsmessig på hver av dere på grunnlag av samværsavtalen mellom dere. Dere må gi NAV en skriftlig erklæring om omsorgsfordelingen i henhold til samværsavtalen. NAV utsteder en erklæring til arbeidsgiver om fordeling av retten til omsorgspenger. Du kan overføre inntil ti omsorgsdager til ny ektefelle eller samboer forutsatt at samboerforholdet har vart i minst tolv måneder. Vi må få skriftlig melding om overføringen.

Omsorgsdager beregnes  på samme måte som sykepenger og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

Hvordan søker du om omsorgsdager?

Arbeidsgiveren din har ansvar for å betale omsorgspenger i ti dager per kalenderår. Arbeidsgiveren din er også pliktig til å forskuttere omsorgspenger utover ti dager dersom du har rett til flere dager, for eksempel på grunn av aleneomsorg.

For å få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver, må du dokumentere barnets eller barnepassers sykdom med egenmelding.

Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiver kreve at du dokumenterer barnets eller barnepassers sykdom med legeerklæring.

Når NAV skal utbetale omsorgspenger fra første dag krever vi at du dokumenterer barnets eller barnepassers sykdom med legeerklæring. Det gjelder kun i de tilfellene hvor arbeidsgiver ikke har plikt til å forskuttere omsorgspenger.

Hvis du har et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn, kan du søke om utvidet rett til antall stønadsdager.

Du søker på skjemaet «Krav om forhåndsgodkjenning av økt antall stønadsdager med omsorgspenger» (NAV 09-06.05) som du finner under Skjema i høyremenyen. Når du har valgt skjema, kommer du til skjemaveilederen. I veilederen skal du krysse av for hvilke vedlegg og hva slags dokumentasjon du skal legge ved søknaden.

Du får også opp en førsteside. For at NAV skal kunne behandle søknaden din raskt og effektivt, ber vi deg sende inn det som står nevnt i førstesiden. Legg førstesiden øverst i forsendelsen/brevet.

Arbeidsgiver har som hovedregel plikt til å forskuttere omsorgspenger utover de ti dagene arbeidsgiver er pliktig å betale. Arbeidsgiveren din kan kreve refusjon fra NAV for det antall stønadsdager som overstiger ti. Hvis du bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over tolv år, har arbeidsgiveren din rett til refusjon for alle dagene fra NAV.

Hvis arbeidsgiveren søker om refusjon fra NAV, må han eller hun legge ved skjema for Inntektsopplysninger (NAV 08-30.01).

Utbetalinger

Det er arbeidsgiver som forskutterer omsorgspenger.

Meld fra om endringer

Hvis du får endringer i inntekt, familiesituasjon og/eller jobbsituasjon, eller planlegger opphold i utlandet, kan det ha betydning for beløpet du får utbetalt fra NAV. I slike tilfeller må du derfor straks melde fra til NAV.

Kilde:  NAV

Pleiepenger

Hvem kan få pleiepenger?

Du kan få pleiepenger dersom du er forelder eller nær pårørende som pleier et sykt barn. Det er nærheten din til barnet som avgjør hvorvidt du har rett til pleiepenger. Profesjonelle aktører rundt barnet, som for eksempel støttekontakter, avlastningshjem eller lignende, har ikke rett til pleiepenger.

Du som pleier nærstående i hjemmet i livets sluttfase kan også ha rett til pleiepenger. Som nærstående er det naturlig å regne personer med nære familierelasjoner til den som er pleietrengende. Men det vil også kunne være personer som den pleietrengende har knyttet et nært personlig forhold til, for eksempel en nær venn eller nabo.

Når kan du få pleiepenger?

Pleiepenger ved barns sykdom

Du må som hovedregel ha vært i arbeid de siste fire ukene før pleiepengene skal starte, og ha tapt arbeidsinntekt.

Dersom du har omsorg for barn under tolv år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, eller som er behandlet poliklinisk, kan du har rett til pleiepenger fra NAV. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet gjelder retten til barnet er 18 år.

Barnet må ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie i mer enn syv kalenderdager for at du skal ha rett til pleiepenger. NAV betaler pleiepenger fra åttende dag. Du kan ha rett til omsorgdager de første syv dagene.

Hvis barnet har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, kan du ha rett til pleiepenger fra første dag fra NAV, selv om barnet ikke har vært innlagt i helseinstitusjon. I disse tilfellene kan begge foreldrene ha rett til pleiepenger samtidig, dersom det er behov for dette.

Hvis du har omsorg for en psykisk utviklingshemmet person med svært alvorlig eller livstruende sykdom, kan du få pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen.

I utgangspunktet har du ikke rett til pleiepenger hvis barnet har en varig sykdom. Sykdommen anses som varig når den etter all sannsynlighet vil vare i to til tre år eller mer. Men dersom den varige sykdommen er livstruende eller svært alvorlig, kan du likevel ha rett til pleiepenger i startfasen av sykdommen eller i ustabile faser.

Hvis barnet har en svært alvorlig, progredierende sykdom kan du ha en kontinuerlig rett til pleiepenger frem til barnet fyller 18 år selv om sykdommen er varig.

Du kan få graderte pleiepenger når barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men hvor barnet har tilsyns- eller avlastningsordning deler av dagen eller noen dager i uken. Ytelsen kan graderes ned til 50 prosent.

Dersom barnet har en omfattende tilsynsordning store deler av dagen, kan det innebære at du ikke har rett til pleiepenger.

Kilde: NAV 

Opplæringspenger

Hvem kan få opplæringspenger?

Du kan få opplæringspenger hvis du er yrkesaktiv og har omsorg for et langvarig sykt eller funksjonshemmet barn. Det er ikke bare foreldre som kan få opplæringspenger, men også andre som har omsorg for barnet, for eksempel søsken. Ved behov kan flere omsorgspersoner få opplæringspenger samtidig.

Når kan du få opplæringspenger?

Du må som hovedregel ha vært i arbeid de siste fire ukene før kurset eller opplæringen, og ha tapt arbeidsinntekt.

Det er et vilkår for rett til opplæringspenger at opplæringen er nødvendig for å kunne ta seg av og behandle barnet.

Du kan få opplæringslæringspenger dersom du får opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på et foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Du kan også få opplæringspenger når kurset skjer utenfor helseinstitusjonens lokaler. Dette forutsetter at kurset eller opplæringen skjer i helseinstitusjonens regi, og at helseinstitusjonen har hele det faglige og økonomiske ansvaret for kurset. Det inkluderer også de pårørendes utgifter.

Du har ikke rett til opplæringspenger når du deltar i opplæring som arrangeres utenfor helseinstitusjon, for eksempel av humanitære organisasjoner, brukerorganisasjoner eller lignende.

Du kan få opplæringspenger også etter at barnet har fylt 18 år.

Hva kan du få?

Opplæringspenger beregnes på samme måte som sykepenger og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Det er ingen arbeidsgiverperiode ved opplæringspenger. Du får opplæringspenger fra NAV fra første dag. Arbeidsgiver kan forskuttere opplæringspengene og kreve refusjon fra NAV.

Til arbeidstakere utbetaler NAV feriepenger av opplæringspengene. Du får feriepenger bare for de tolv første ukene med opplæringspenger.

Feriepengene utgjør 10,2 prosent av stønaden.

Hvor lenge kan du få opplæringspenger?

Du kan få opplæringspenger så lenge du oppfyller vilkårene for det. Det er ingen tidsbegrensning for ytelsen.

Hvordan søker du om opplæringspenger?

Du søker om opplæringspenger ved å fylle ut legeerklæring (NAV 09-11.08). Del 1-2 skal være fylt ut av lege og du får denne av legen eller andre ved den ansvarlige helseinstitusjonen. Blanketten skal være underskrevet av den som søker om opplæringspenger.

Du må ta ut en førsteside fra skjemaveilederen på nav.no. Legg ved Legeerklæring (NAV-blankett 09-11.08). På førstesiden står adressen du skal sende søknaden til.

Hvis du er arbeidstaker må arbeidsgiveren din sende inn skjema for Inntektsopplysninger (NAV 08-30.01) til NAV. Du kan få opplæringspenger for opptil tre måneder før den måneden NAV mottok søknaden, hvis vilkårene var oppfylt i denne perioden. Du er selv ansvarlig for at søknaden blir sendt inn. Den foreldes etter tre måneder.

Utbetalinger

Du vil normalt ha pengene på konto innen siste virkedag i måneden, se mer utbetalingsinformasjon. Noen stønader har tidligere utbetaling i desember.

Du kan også sjekke utbetalinger i tjenesten Dine utbetalinger.

Meld fra om endringer

Hvis du får endringer i inntekt, familiesituasjon og/eller jobbsituasjon, eller planlegger opphold i utlandet, kan det ha betydning for beløpet du får utbetalt fra NAV. I slike tilfeller må du derfor straks melde fra til NAV.

Kilde: NAV

Click to listen highlighted text!