Velkommen til Foreningen for Muskelsyke   Click to listen highlighted text! Velkommen til Foreningen for Muskelsyke

Stønad til tannbehandling

Stønad til tannbehandling for personer med sjeldne medisinske tilstander (SMT) –  i «Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom» listes det opp 14 sykdommer eller tilstander som gir grunnlag til refusjon etter Folketrygdloven § 5-6 tredje ledd.

Den første av disse fjorten er «Sjeldne medisinske tilstander (SMT)». Helsedirektoratet er ansvarlig for en liste (SMT-listen) som navngir hvilke tilstander dette gjelder.

Med sjeldne medisinske tilstander menes enkeltdiagnoser som forekommer i antall opp til 1:10 000 individer eller totalt ca. 500 personer i Norge. Det er også krav om at den sjeldne medisinske tilstanden må være varig. Listen er videre delt i to, A-listen og B-listen. Hvis en person har en diagnose i A-listen har man automatisk krav på stønad til nødvendig tannbehandling. På diagnoser som omfattes av B-listen er det en forutsetning at tannlegen i de enkelte tilfeller vurderer hvorvidt tilstanden har medført økt behov for tannbehandling.

Helsedirektoratet er ansvarlig for å oppdatere listen over disse sjeldne medisinske tilfellene. Helsedirektoratet vurderer fortløpende hvorvidt tilstander skal tas inn og ut av listen basert på kriteriene som ligges til grunn. Hvis det er ønskelig å inkludere nye tilstander på SMT-listen må en begrunnelse forelegges Helsedirektoratet til avgjørelse. Hvis en tilstand fjernes fra listen, ytes det stønad inntil seks måneder etter at tilstanden er fjernet.

Mer informasjon  på: helsenorge.no

Bilstønad

Funksjonsnedsettelse

Du må ha en varig funksjonsnedsettelse som gjør at du ikke kan eller har store vansker med å benytte offentlig transport alene eller med følge. At det ikke finnes tilbud om offentlig transport der du bor er ikke en grunn til å få stønad til bil. Det blir vurdert om du kunne ha benyttet offentlige kommunikasjonsmidler om det gikk. Funksjonsnedsettelsen må ha oppstått før du fylte 70 år.

For å få stønad til bil til bruk i dagliglivet må du være rullestolbruker og ha behov for spesialtilpasset kassebil.

Transportbehov

Du må ha et transportbehov som ikke kan dekkes på annen måte enn ved egen bil. Transportbehov som dekkes gjennom annet lovverk som skyss til skole eller til behandling blir ikke regnet med til transportbehovet. Turer som kan dekkes ved transporttjeneste, drosje eller ved hjelp av nær familie blir også trukket fra når vi (Nav) vurderer om transportbehovet er stort nok til at bilstønad kan gis.

Det er to ulike former for bilstønad:

  • Tilskudd til bil til arbeid og utdanning
    Hvis du på grunn av en varig funksjonsnedsettelse ikke kan benytte offentlige transportmidler til arbeid eller utdanning (ut over videregående skole) kan du få et engangsbeløp til å kjøpe en bil selv.
  • Stønad til spesialtilpasset kassebil
    Om du er rullestolbruker og har behov for kassebil med heis/rampe kan du ha rett til bilstønad også til å dekke transportbehov i dagliglivet. Denne bilen bestilles av NAV.

Økonomisk behovsprøving og bil du har fra før

Du får ikke tilskudd til bil til arbeid eller utdanning om alminnelig inntekt for familien overstiger 6G (grunnbeløpet i folketrygden). Om du har en bil som er nyere enn 8 år får du heller ikke tilskudd til bil til arbeid og utdanning.

Dersom helsetilstanden din endrer seg slik at du har behov for en spesialtilpasset kassebil, kan du få stønad til dette uavhengig av når du fikk forrige stønad.

Kilde:  nav.no 

Brukerpass

Hva er et brukerpass?

Brukerpass er en fullmakt som gir hjelpemiddelbrukere større innflytelse og ansvar i egen sak. Som brukerpassinnehaver kan du selv velge samarbeidspartner. Du kan ta direkte kontakt med hjelpemiddelsentralen eller hjelpemiddelfirma, og du trenger ikke gå veien om kommunal terapeut. Du må ha et bestillingsnummer fra hjelpemiddelsentralen for å benytte tjenester fra firma.

Med brukerpass får du økt innflytelse på valg av hjelpemiddel og enkel tilgang til utprøving, reparasjon og nytt hjelpemiddel. Du kan benytte fagpersoner som rådgivere for å komme fram til riktig løsning. Du kan bestille produkter fra hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning.

Hvordan anvende brukerpass?

Hjelpemiddelsentralen bestiller produktene for deg på de områdene brukerpasset gjelder for. For å benytte tjenester fra leverandør som for eksempel til reparasjoner, må du ha et bestillingsnummer fra hjelpemiddelsentralen. Hjelpemiddelsentralen gir deg et slikt bestillingsnummer enkelt og raskt.

Et brukerpass erstatter vedtak for de områdene passet gjelder for. Passet gjelder ikke for bytte av hjelpemiddel fra en hjelpemiddelgruppe til en annen, for eksempel fra manuell til elektrisk rullestol. I slike tilfeller må det fattes nytt vedtak og hjelpemiddelsentralen må involveres. Brukerpasset inneholder blant annet informasjon om:

  • navn, adresse, telefon
  • regler for bruk av passet
  • aktuelle leverandører du kan kontakte

Avtalen om brukerpass inngås med hjelpemiddelsentralen i ditt fylke. Hjelpemiddelsentralen gir deg den informasjonen du trenger for å anvende brukerpasset.

Hvem kan få brukerpass?

Både voksne hjelpemiddelbrukere, barn og ungdom med funksjonsnedsettelser og deres foreldre/foresatte kan være aktuelle for ordningen. Det forutsettes erfaring og kompetanse om eget hjelpemiddelbehov. Den enkelte må ønske å innta en aktiv rolle ved utprøving, anskaffelse og reparasjon.

Hvordan får man brukerpass?

Det er du og NAV Hjelpemiddelsentral i ditt fylke som sammen kommer fram til en avtale om brukerpass. Ta kontakt og gjør avtale om en samtale. Denne samtalen vil klargjøre om brukerpass er noe for deg og vil også gjøre hjelpemiddelsentralen kjent med din situasjon og behov for hjelpemidler. Samtalen vil også danne grunnlaget for hvilke områder brukerpasset skal gjelde for.

Kilde:  www.nav.no

Hjelpemidler

Her finnes informasjon om hjelpemiddleområder og individuelle ordninger med lenker til NAV.

Hjelpemiddelordninger

Individuelle ordninger

Kilde: NAV

Omsorgsdager

Hvem kan få omsorgsdager?

Du har rett til omsorgsdager dersom du er arbeidstaker og har ansvar for barn. Retten til omsorgsdager gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller tolv år. Hvis barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år.

Når kan du få omsorgsdager?

Du må som hovedregel ha vært i arbeid de siste fire ukene og ha tapt arbeidsinntekt.

Hvis du må være borte fra arbeidet på grunn av nødvendig tilsyn og pleie når barnet er sykt, har du rett til omsorgsdager.

Det samme gjelder hvis du må være borte fra arbeidet fordi

  • den som har det daglige barnetilsynet er syk, for eksempel en forelder som ikke er yrkesaktiv, dagmamma og lignende.
  • den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi han eller hun følger et annet barn til utredning eller innleggelse i helseinstitusjon.
  • barnet trenger oppfølging i form av legebesøk eller lignende selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.

Hva kan du få?

Du kan få omsorgsdager i

  • 10 dager per kalenderår.
  • 15 dager per kalenderår hvis du har omsorg for mer enn to barn.
  • 20 dager per kalenderår hvis du er alene om omsorgen.
  • 30 dager per kalenderår hvis du er alene om omsorgen for mer enn to barn.
  • Hvis du har kronisk sykt eller funksjonshemmet barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær, kan du i tillegg få ti stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når du er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager.

Hvis du og den andre av barnets forelder ikke bor sammen, kan dagene med omsorgspenger fordeles forholdsmessig på hver av dere på grunnlag av samværsavtalen mellom dere. Dere må gi NAV en skriftlig erklæring om omsorgsfordelingen i henhold til samværsavtalen. NAV utsteder en erklæring til arbeidsgiver om fordeling av retten til omsorgspenger. Du kan overføre inntil ti omsorgsdager til ny ektefelle eller samboer forutsatt at samboerforholdet har vart i minst tolv måneder. Vi må få skriftlig melding om overføringen.

Omsorgsdager beregnes  på samme måte som sykepenger og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

Hvordan søker du om omsorgsdager?

Arbeidsgiveren din har ansvar for å betale omsorgspenger i ti dager per kalenderår. Arbeidsgiveren din er også pliktig til å forskuttere omsorgspenger utover ti dager dersom du har rett til flere dager, for eksempel på grunn av aleneomsorg.

For å få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver, må du dokumentere barnets eller barnepassers sykdom med egenmelding.

Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiver kreve at du dokumenterer barnets eller barnepassers sykdom med legeerklæring.

Når NAV skal utbetale omsorgspenger fra første dag krever vi at du dokumenterer barnets eller barnepassers sykdom med legeerklæring. Det gjelder kun i de tilfellene hvor arbeidsgiver ikke har plikt til å forskuttere omsorgspenger.

Hvis du har et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn, kan du søke om utvidet rett til antall stønadsdager.

Du søker på skjemaet «Krav om forhåndsgodkjenning av økt antall stønadsdager med omsorgspenger» (NAV 09-06.05) som du finner under Skjema i høyremenyen. Når du har valgt skjema, kommer du til skjemaveilederen. I veilederen skal du krysse av for hvilke vedlegg og hva slags dokumentasjon du skal legge ved søknaden.

Du får også opp en førsteside. For at NAV skal kunne behandle søknaden din raskt og effektivt, ber vi deg sende inn det som står nevnt i førstesiden. Legg førstesiden øverst i forsendelsen/brevet.

Arbeidsgiver har som hovedregel plikt til å forskuttere omsorgspenger utover de ti dagene arbeidsgiver er pliktig å betale. Arbeidsgiveren din kan kreve refusjon fra NAV for det antall stønadsdager som overstiger ti. Hvis du bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over tolv år, har arbeidsgiveren din rett til refusjon for alle dagene fra NAV.

Hvis arbeidsgiveren søker om refusjon fra NAV, må han eller hun legge ved skjema for Inntektsopplysninger (NAV 08-30.01).

Utbetalinger

Det er arbeidsgiver som forskutterer omsorgspenger.

Meld fra om endringer

Hvis du får endringer i inntekt, familiesituasjon og/eller jobbsituasjon, eller planlegger opphold i utlandet, kan det ha betydning for beløpet du får utbetalt fra NAV. I slike tilfeller må du derfor straks melde fra til NAV.

Kilde:  NAV

Pleiepenger

Hvem kan få pleiepenger?

Du kan få pleiepenger dersom du er forelder eller nær pårørende som pleier et sykt barn. Det er nærheten din til barnet som avgjør hvorvidt du har rett til pleiepenger. Profesjonelle aktører rundt barnet, som for eksempel støttekontakter, avlastningshjem eller lignende, har ikke rett til pleiepenger.

Du som pleier nærstående i hjemmet i livets sluttfase kan også ha rett til pleiepenger. Som nærstående er det naturlig å regne personer med nære familierelasjoner til den som er pleietrengende. Men det vil også kunne være personer som den pleietrengende har knyttet et nært personlig forhold til, for eksempel en nær venn eller nabo.

Når kan du få pleiepenger?

Pleiepenger ved barns sykdom

Du må som hovedregel ha vært i arbeid de siste fire ukene før pleiepengene skal starte, og ha tapt arbeidsinntekt.

Dersom du har omsorg for barn under tolv år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, eller som er behandlet poliklinisk, kan du har rett til pleiepenger fra NAV. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet gjelder retten til barnet er 18 år.

Barnet må ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie i mer enn syv kalenderdager for at du skal ha rett til pleiepenger. NAV betaler pleiepenger fra åttende dag. Du kan ha rett til omsorgdager de første syv dagene.

Hvis barnet har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, kan du ha rett til pleiepenger fra første dag fra NAV, selv om barnet ikke har vært innlagt i helseinstitusjon. I disse tilfellene kan begge foreldrene ha rett til pleiepenger samtidig, dersom det er behov for dette.

Hvis du har omsorg for en psykisk utviklingshemmet person med svært alvorlig eller livstruende sykdom, kan du få pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen.

I utgangspunktet har du ikke rett til pleiepenger hvis barnet har en varig sykdom. Sykdommen anses som varig når den etter all sannsynlighet vil vare i to til tre år eller mer. Men dersom den varige sykdommen er livstruende eller svært alvorlig, kan du likevel ha rett til pleiepenger i startfasen av sykdommen eller i ustabile faser.

Hvis barnet har en svært alvorlig, progredierende sykdom kan du ha en kontinuerlig rett til pleiepenger frem til barnet fyller 18 år selv om sykdommen er varig.

Du kan få graderte pleiepenger når barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men hvor barnet har tilsyns- eller avlastningsordning deler av dagen eller noen dager i uken. Ytelsen kan graderes ned til 50 prosent.

Dersom barnet har en omfattende tilsynsordning store deler av dagen, kan det innebære at du ikke har rett til pleiepenger.

Kilde: NAV 

Opplæringspenger

Hvem kan få opplæringspenger?

Du kan få opplæringspenger hvis du er yrkesaktiv og har omsorg for et langvarig sykt eller funksjonshemmet barn. Det er ikke bare foreldre som kan få opplæringspenger, men også andre som har omsorg for barnet, for eksempel søsken. Ved behov kan flere omsorgspersoner få opplæringspenger samtidig.

Når kan du få opplæringspenger?

Du må som hovedregel ha vært i arbeid de siste fire ukene før kurset eller opplæringen, og ha tapt arbeidsinntekt.

Det er et vilkår for rett til opplæringspenger at opplæringen er nødvendig for å kunne ta seg av og behandle barnet.

Du kan få opplæringslæringspenger dersom du får opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på et foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Du kan også få opplæringspenger når kurset skjer utenfor helseinstitusjonens lokaler. Dette forutsetter at kurset eller opplæringen skjer i helseinstitusjonens regi, og at helseinstitusjonen har hele det faglige og økonomiske ansvaret for kurset. Det inkluderer også de pårørendes utgifter.

Du har ikke rett til opplæringspenger når du deltar i opplæring som arrangeres utenfor helseinstitusjon, for eksempel av humanitære organisasjoner, brukerorganisasjoner eller lignende.

Du kan få opplæringspenger også etter at barnet har fylt 18 år.

Hva kan du få?

Opplæringspenger beregnes på samme måte som sykepenger og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Det er ingen arbeidsgiverperiode ved opplæringspenger. Du får opplæringspenger fra NAV fra første dag. Arbeidsgiver kan forskuttere opplæringspengene og kreve refusjon fra NAV.

Til arbeidstakere utbetaler NAV feriepenger av opplæringspengene. Du får feriepenger bare for de tolv første ukene med opplæringspenger.

Feriepengene utgjør 10,2 prosent av stønaden.

Hvor lenge kan du få opplæringspenger?

Du kan få opplæringspenger så lenge du oppfyller vilkårene for det. Det er ingen tidsbegrensning for ytelsen.

Hvordan søker du om opplæringspenger?

Du søker om opplæringspenger ved å fylle ut legeerklæring (NAV 09-11.08). Del 1-2 skal være fylt ut av lege og du får denne av legen eller andre ved den ansvarlige helseinstitusjonen. Blanketten skal være underskrevet av den som søker om opplæringspenger.

Du må ta ut en førsteside fra skjemaveilederen på nav.no. Legg ved Legeerklæring (NAV-blankett 09-11.08). På førstesiden står adressen du skal sende søknaden til.

Hvis du er arbeidstaker må arbeidsgiveren din sende inn skjema for Inntektsopplysninger (NAV 08-30.01) til NAV. Du kan få opplæringspenger for opptil tre måneder før den måneden NAV mottok søknaden, hvis vilkårene var oppfylt i denne perioden. Du er selv ansvarlig for at søknaden blir sendt inn. Den foreldes etter tre måneder.

Utbetalinger

Du vil normalt ha pengene på konto innen siste virkedag i måneden, se mer utbetalingsinformasjon. Noen stønader har tidligere utbetaling i desember.

Du kan også sjekke utbetalinger i tjenesten Dine utbetalinger.

Meld fra om endringer

Hvis du får endringer i inntekt, familiesituasjon og/eller jobbsituasjon, eller planlegger opphold i utlandet, kan det ha betydning for beløpet du får utbetalt fra NAV. I slike tilfeller må du derfor straks melde fra til NAV.

Kilde: NAV

Uføretrygd/Ung ufør

Hvem kan få uføretrygd?

For å ha rett til å få uføretrygd må du som hovedregel oppfylle disse vilkårene:

  • Du må være mellom 18 og 67 år.
  • Du må ha vært medlem av folketrygden i de siste tre årene før du ble syk.
  • Sykdom og/eller skade må være hovedårsaken til at inntektsevnen din er nedsatt.
  • Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomført.
  • Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade.

Mottar du arbeidsavklaringspenger på søknadstidspunktet er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 40 prosent. Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 30 prosent.

Kilde:  Nav.no

Grunn og hjelpestønad

Du kan ha rett til grunnstønad dersom du har visse ekstrautgifter som har oppstått på grunn av sykdom, skade eller lyte (medfødte feil og misdannelser). Hjelpestønad kan gis til personer som har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller har en medfødt funksjonshemming. Forhøyet hjelpestønad kan gis til barn og unge under 18 år dersom de har et pleie- og tilsynsbehov, som er vesentlig større, enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad.

Grunnstønad

Du kan ha rett til grunnstønad dersom du har visse  ekstrautgifter som har oppstått på grunn av sykdom, skade eller lyte. Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Grunnstønad gis ikke til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende.

Les mer om grunnstønad

Hjelpestønad

Hjelpestønad kan gis til personer som har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller har en medfødt funksjonshemming.

Les mer om hjelpestønad

Forhøyet hjelpestønad

Forhøyet hjelpestønad kan gis til barn og unge under 18 år dersom de har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad.

Det er en forutsetning at forhøyet hjelpestønad øker barnets muligheter for å bli boende hjemme.

Les mer om forhøyet hjelpestønad

Kilde: NAV

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. Hjelpen fra NAV kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV.

Det må i hovedsak være sykdom, skade eller lyte som er årsaken til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen, gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV. Målet er at du skal klare å skaffe og beholde arbeid i løpet av perioden med AAP.

Det er ikke et krav at du mottar sykepenger eller andre ytelser fra NAV for å kunne søke om AAP.

Hvis du har sykepenger og sykepengeåret er i ferd med å gå ut, må du selv søke om AAP hvis du fortsatt er syk. Du går ikke automatisk over på AAP.

Hvis du tidligere har mottatt AAP, kan du få AAP på nytt i inntil seks måneder hvis du blir syk igjen uten å ha tjent opp ny rett til sykepenger. Du må ha vært arbeidsfør og helt eller delvis i jobb i 26 uker for å få nye sykepengerettigheter.

Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du har rett på AAP. Har du vært arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Det kan gjøres unntak. Les mer om medlemskap i folketrygden.

Du må være mellom 18 og 67 år. Hvis du er mellom 62 og 67 år når du søker, må du som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst ett grunnbeløp (G) før du fikk nedsatt arbeidsevne. Det kan gjøres unntak.

Som hovedregel må du bo og oppholde deg i Norge for å ha rett på AAP.

Kilde: Nav.no

Click to listen highlighted text!