Velkommen til Foreningen for Muskelsyke   Click to listen highlighted text! Velkommen til Foreningen for Muskelsyke

Avlasting

Avlasting gis til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Hensikten er å gi personene nødvendig hvile, ferie og fritid.

Når barnet er på avlastning kan foreldrene ta vare på  seg selv og ha tid til å gjøre andre hyggelige «voksen-ting», eller ha bedre tid til søsken.

Ta kontakt med kommunen

Ønsker du avlastning må du ta kontakt med bydelen eller kommunen du bor i. Alle kommuner har avlastningsordninger, og de er til for at foreldrene skal få en pause i omsorgsoppgavene.

Hjemme eller ute

Det finnes både kommunale og private avlastningsordninger. Noen familier ønsker individuell avlastning, mens for andre passer det best at barnet er i en avlastningsbolig. En privat avlaster kan komme hjem til familien og være sammen med barnet der. Foreldrene kan da være hjemme eller de kan dra ut. Noen private avlastere kan ha barnet hjemme hos seg selv, dette avhenger av hva som passer familien best. Avlastningsbolig er en bolig som er spesielt tilrettelagt, og personalet jobber som oftest i vakter. Avlastningsboligene tilbyr gjerne en fast turnus for opphold.

Av og til kan hjelp i huset være den beste formen for avlastning. Det er mulig å søke om hjemmehjelp gjennom helse- og sosialetaten (NAV).

Tilbud til søsken

Også søsken til et funksjonshemmet barn kan ha behov for støttekontakt eller plass i barnehage. Slike tiltak virker forebyggnde og utgiftene dekkes gjennom barnevernet. Send søknad om økonomisk støtte til kommunens barneverntiltak.

Vanskelig?

Noen foreldre opplever det som vanskelig å motta avlastning. Det kan være problematisk å sende barnet fra seg, og det kan oppleves vanskelig å ha en avlaster i huset. Snakk gjerne med andre foreldre i samme situasjon for å dele erfaringer som de kan ha ved bruk av avlaster. Husk at en avlaster kan være en berikelse for hele familien, ikke bare for foreldrene.

Mer info om avlastning:

Helsenorge

Frambu

Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT kort)

TT-ordningen er et tilbud om fritidsreiser for funksjonshemmede som ikke kan bruke kollektivtransport.

Dette er en tjeneste beregnet på personer med funksjonsnedsettelse og på forflytningshemmede som ikke kan bruke ordinær kollektivtransport eller eget kjøretøy.

Et TT-kort dekker et bestemt antall reiser med drosje eller spesialbil. Det betales egenandel for hver tur.

Reglene varierer for hvem som kan tildeles TT-kort. Kommunen kan gi nærmere opplysninger om ordningen og gi veiledning om hvordan det søkes om TT-kort.

Mer info: helsenorgeno

Parkeringstillatelse

Har du en forflytningshemming og problemer med å bevege deg over lengre strekninger, kan det hende du har krav på Parkeringstillatelse.

Parkeringskortet gir forflytningshemmede rett til å parkere på spesielt -oppmerkede parkeringsplasser. Ordningen er hjemlet i «Forskrift om -parkering for forflytningshemmede» og gjelder på alle offentlige parkeringsplasser merket med offentlig trafikkskilt. Tillatelsen gir rett til avgiftsfritak og utvidet tidsbegrensning. Parkering ut over lengste tillatte parkeringstid gjelder likevel ikke dersom det også for forflytningshemmede er fastsatt lengste tillatte parkeringstid.

Offentlige parkeringsplasser for forflytningshemmede er skiltet med hvit P på blå bunn sammen med rullestolsymbol som underskilt. (Se figur 1)

Parkeringskortet er utformet slik at det kan benyttes i hele Europa etter de enkelte lands regler. Denne bestemmelsen gjelder også for utenlandske statsborgere som oppholder seg i Norge.

Parkeringstillatelse til bilfører

Som det står skrevet i forskriften, så kan du søke om parkering for forflytningshemmede dersom du har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi du ikke kan gå eller har store vansker med å bevege deg over noen lengde.

Parkeringstillatelse til passasjer

Forflytningshemmede som ikke selv kjører bil, kan få parkeringstillatelse, men som passasjer må du likevel oppfylle de generelle kriteriene for tildeling av parkeringstillatelse. Det skal gjøres en totalvurdering av søkerens livssituasjon, hvor også hensynet til belastningen for de som forestår transporten av den forflytningshemmede kan tillegges vekt.

Les mer om parkeringstillatelse  på nhf.no

Forskrift om parkering for forflytningshemmede.

Ledsagerbevis

Ledsagerbevis er et virkemiddel for å forebygge isolasjon og dermed bidra til økt livskvalitet for den enkelte. Ledsagerbevis er et dokument i form av et kort som utstedes til personer som på grunn av funksjonsnedsettelser trenger ledsager for å delta i samfunnet. Målgruppen er personer som uten funksjonsnedsettelsen hadde kunnet delta på egenhånd.

Ledsagerbevis er ikke lovpålagt, men er en frivillig ordning som kommunene kan innføre. Ordningen skal gi ledsager fri adgang til offentlige kultur- og fritidsarrangement og offentlige transportmidler der ordningen aksepteres. Søknad sendes til hjemkommunen.

Den som har fått tildelt ledsagerbevis bestemmer selv hvem som til enhver tid tas med som ledsager. Ledsager kan for eksempel være en venn, familiemedlem eller støttekontakt. Ledsager får ikke godtgjørelse hvis det ikke inngår i en annen avtale som for eksempel støttekontakt.

Det er utarbeidet veiledende nasjonale retningslinjer for ordningen og mal for kortet som er bevis for at en har fått tildelt ordningen.

Det er også laget et merke som kan henges opp på de stedene der ordningen aksepteres.

Ansvarsgruppe

Ansvarsgruppe er en gruppe på kommunalt nivå som kan tillegges ansvar for planlegging og oppfølging av det enkelte barn i habiliteringsprosessen.

Ansvarsgruppen bør opprettes når behovene melder seg, og gjerne følge personen over tid. I perioder av livet preget av overganger eller andre sentrale hendelser er det formålstjenlig å samle gruppen hyppig, mens den kan være mer hvilende i stabile perioder. Der ansvarsgruppen er opprettet rundt et barn vil mål for gruppen kunne være å støtte foreldrene i deres rolle som foreldre, planlegge, samordne og evaluere tiltak og tjenester samt ta ansvar for at Individuell Plan (IP) utarbeides.

Gruppen skal gjennom sin virksomhet gjøre det enklere for familien å forholde seg til tjenesteapparatet og lette barnets og familiens totalsituasjon. Det kan også være behov for tiltak overfor andre familiemedlemmer.

Fagpersonene kan bistå i forhold til valg av behandling, trening, undervisning, sosiale aktiviteter og fritid. Ansvarsgrupper vil også være hensiktsmessig for voksne brukere med sammensatte behov. Frambus erfaring er at enkelte opplever at bistanden fra tjenesteapparatet avtar etter hvert som man blir eldre parallelt med at kravet til selvstendighet øker. I overgangen til voksenlivet vil mange nettopp ha nytte av en tverrfaglig støtte i forhold til utdanning, arbeidsavklaring og etablering av eget hjem.

En ansvarsgruppe kan være et godt utgangspunkt for å utarbeide en individuell plan. Ansvarsgruppen bør under utarbeidelsen av IP suppleres av berørte instanser som ikke er med fast i gruppen. For noen er det hensiktsmessig å samarbeide med barne- eller voksenhabiliteringen i fylket og kompetansesentra som en ekstra faglig forsterkning av gruppen.

Generelt er det viktig at kommunen, som i praksis ofte har hovedansvaret for planarbeidet, utnytter andre instansers og etaters kompetanse. Diagnostisering, behandling og veiledning påhviler fortsatt spesialist- helsetjenesten og slike tjenester er gjerne vesentlige i etableringen av et koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Ansvarsgruppens sammensetning bør deretter vurderes i henhold til den individuelle planen.

Ansvarsgruppen må være tverrfaglig og tverretatlig sammensatt. Aktuelle deltakere kan være personer som på en eller annen måte bidrar med ressurser mot bruker eller familie. Dette kan være PPT, barnehage og skole, Nav, helse- og sosial- tjenesten osv. Bruker har en naturlig plass i ansvarsgruppen når forutsetningene er tilstede. Likeledes er foreldre til barn viktige deltakere. Gruppesammensetningen vil variere over tid etter hvert som brukers behov forandrer seg. Frambus erfaring er at gruppen er tjent med å inneha fagkompetanse, men også handlingskompetanse. Derfor er det en fordel at personer med beslutningsmyndighet eller gode kanaler til beslutningstagere i kommunene er med i gruppen.

Koordinators rolle i ansvarsgruppen er sentral og bør innehas av en person som den enkelte eller familien har god kontakt og godt samarbeid med. Kunnskap om kommunal forvaltning vil kunne styrke koordinatorens stilling. Enkelte kommuner og bydeler har en utstrakt bruk av koordinator til fordel for hyppige møter med ansvars- gruppen. Skriftlige avtaler med ansvarsfordeling og frister, fortrinnsvis basert på IP, bidrar til god funksjon i ansvarsgruppen. Økt forpliktelse og ansvarsfølelse kan også bidra til en mer aktiv deltakelse og større engasjement. De ulike instansenes forståelse av hverandres kompetanse og kunnskap vil samtidig kunne utvikles når de virker sammen for å oppnå et felles resultat, samtidig som at det vil kunne bidra til å styrke brukers/ familiens tillit til tjenesteapparatet.

Referanse:
Statens helsetilsyn 98, Veileder i habilitering av barn og unge

 

Mer informasjon om Ansvarsgruppe:

helsekompetanse.no

Støttekontakt

Støttekontaktordningen er en tjeneste til personer og familier som har behov for det på grunn av for eksempel funksjonshemming eller sosiale problemer. Alle som trenger personlig hjelp til å aktivisere seg på fritiden eller til å leve et sosialt liv kan få hjelp av en støttekontakt.

Brukerens behov

Tjenesten er gratis, og du må henvende deg til ditt lokale NAV-kontor for å få støttekontakt. Det er brukerens egne behov som bestemmer hva dere skal gjøre sammen.

Støttekontakten skal hjelpe brukeren til en meningsfull fritid, mestre hverdagen og oppnå kontakt med andre. Støttekontakten er lønnet av kommunen. Ordningen kan blant annet dreie seg om faste fritidsaktiviteter, kino, konserter m.m. Den enkelte dekker egne utgifter ved fritidsaktivitetene selv om ordningen er fritatt for egenandel.

Ulike muligheter

Kommunen organiserer støttekontakttjenestene på ulike måter. Noen bruker fritidskontakt, treningskontakt, tilrettelegger eller andre betegnelser på tjenesten. Tjenesten kan for eksempel videreutvikles i kommunen gjennom:

  • Individuell støttekontakt
  • Deltakelse i en aktivitetsgruppe
  • Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon

De som trenger støttekontakt er ulike. Derfor må også støttekontaktene være ulike.

Mer info om Støttekontakt:  Helsenorge.no

Omsorgslønn

Omsorgslønn kan gis til foreldre som har særlig tyngende omsorgsarbeid for barn med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne.

Tjenesten er ikke økonomisk behovsprøvd og er ikke en reell kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste.

Hjemmeboende barn

Omsorgslønn er en kommunal betaling til pårørende eller frivillige som tar vare på personer med stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom. Omsorgsarbeidet må foregå i eget hjem og er blant annet ment for å styrke barnets muligheter til å bli boende hjemme.

Søknad til den enkelte kommune

Tjenesten finansieres og administreres av den enkelte kommune. Kommunen avgjør hvor mange timer det kan betales lønn for, og timesatsen. Kommunene praktiserer tjenesten ulikt, enten gjennom et ansettelsesforhold i kommunen eller ved at den som mottar omsorgslønn engasjeres som oppdragstakere for kommunen. Dette får forskjellige konsekvenser for skatt, feriepenger og eventuelle sykepenger. Foreldre må selv søke kommunen om omsorgslønn.

Omsorgslønn og hjelpestønad

Kommunen kan kreve at du først søker NAV om hjelpestønad før søknaden om omsorgslønn blir behandlet. Det er ikke en forutsetning for å få omsorgslønn at hjelpestønad er innvilget, men kommunen kan ta hensyn til hjelpestønaden når de beregner omsorgslønn. Verken hjelpestønad eller omsorgslønn vil vanligvis gi full betaling for det omsorgsarbeidet som faktisk utføres. Kommunen plikter å foreta en helhetlig vurdering der omsorgslønn sees i sammenheng med andre pleie- og omsorgstjenester (for eksempel avlastning og støttekontakt). Retten til omsorgslønn står svakere enn retten til andre sosiale tjenester.

Forskjell på omsorgslønn og omsorgspenger
  • Omsorgslønn utbetales av kommunen til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Timetallet pr måned avgjøres av kommunen og har ingen direkte sammenheng med tapt arbeid.
  • Omsorgsdager utbetales tilsvarende tapt lønn når man er borte fra arbeid, fordi barn eller barnepasser er syke.

Pengene betales til alle som har varig omsorg for barn under 12 år når barnet er syk og trenger tilsyn og pleie. Dette gjelder altså uavhengig av stort omsorgsbehov. Dersom barnet er kronisk syk eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år.

Fast kontaktperson i NAV

Familier som har barn med alvorlig funksjonsnedsettelse, kan ha en fast kontaktperson ved NAV. Den samme ordningen gjelder for barn med store skader som kan bli langvarige, eller for livsvarige brukere av stønader fra folketrygden.

Individuell plan

Individuell plan, alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en individuell plan.

Individuell plan er brukerens plan. Det innebærer at tjenestemottakerens mål og ønsker skal være utgangspunktet for prosessen. Denne har rett til, og skal oppfordres til, å delta aktivt i å beskrive behov for tjenester, ønsker og mål som er viktig for vedkommende selv – i dag og i fremtiden.

Individuell plan forutsetter samhandling

Planen skal være et verktøy og en metode for samarbeid mellom tjenestemottaker og tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne. Initiativet til å få laget en individuell plan kan komme fra brukeren selv eller pårørende, men hovedansvaret for å utarbeide individuelle planer ligger i tjenesteapparatet. Når en person har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten, er det kommunen som har hovedansvaret for at det blir utarbeidet en individuell plan. Dette er tydeliggjort i ny og revidert lovgivning i samhandlingsreformen. Spesialisthelsetjenesten har imidlertid plikt til å medvirke. Kommunen skal tilby pasient/bruker en koordinator som skal sørge for nødvendig oppfølging, samordning og fremdrift i arbeidet med individuell plan.

Formålet med Individuell plan
  • Individuell plan skal bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det skal sikres at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren.
  • Tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester skal avklares. Videre skal det foretas en vurdering og tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakers bistandsbehov skal koordineres.
  • Individuell plan skal styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.

Kilde: Helsedirektoratet

Les også E-læring for individuell plan

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ måte å organisere tjenestene praktisk og person­lig bistand (personlig assistanse) på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Målet er å bidra til at personer med bistandsbehov får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen.

Brukerstyrt personlig assistanse innebærer at brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Innen de timerammer som kommunens vedtak angir, kan brukeren styre hva assistentene skal gjøre og til hvilke tider assistanse skal gis.

Arbeidslederrollen gir brukeren innflytelse over egen livssituasjon. Selv om det normale vil være at brukeren selv ivaretar arbeidslederrollen, er det ikke et krav at brukeren skal ivareta brukerstyringen uten bistand. Også personer som er avhengig av bistand for å ivareta arbeidslederrollen kan få brukerstyrt personlig assistanse, forutsatt at ordningen vurderes å være tilstrekkelig brukerstyrt.

Med virkning fra 1.1.2015 gir pasient- og bruker­rettighetsloven § 2-1 bokstav d enkelte grupper krav på å få tjenestene organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Uavhengig av om brukere omfattes av rettigheten eller ikke, skal kommunen ha et tilbud om at tjenestene skal kunne organiseres som brukerstyrt personlig assistanse. Kommunens plikt til å tilby ordningen etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 er med andre ord videreført.

Mer informasjon om BPA:

Norges Handikapforbund

Helsenorge.no

BPA-Portalen

Opplæringshåndbok-brukerstyrt-personlig-assistanse-BPA-IS-2313

Click to listen highlighted text!