Velkommen til Foreningen for Muskelsyke   Click to listen highlighted text! Velkommen til Foreningen for Muskelsyke

Hva er egentlig BPA?

BPA er en alternativ organisering av praktisk og personlig bistand for funksjonshemmede med behov for assistanse i dagliglivet, både i hjemmet og utenfor hjemmet. Det betyr at de tjenestene du har fått utmålt fra kommunen, for eksempel hjemmetjeneste og støttekontakt, kan omgjøres til BPA timer.

Når du har BPA blir du en arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold i forhold til dine behov. Du får større frihet i hverdagen, og et større ansvar for ditt eget assistansebehov. Som oftest er det et firma eller kommunen som har arbeidsgiveransvaret for assistentene.

Du kan styre alle timene dine selv, eller kombinere brukerstyrt personlig assistanse med for eksempel nattjeneste i kommunens regi – hvis du trenger bistand på den tiden av døgnet. All erfaring viser imidlertid at ordningen fungerer mest fleksibelt når brukeren styrer de fleste timene selv. Målet er at arbeidsleder får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming.

BPA ble rettighetsfestet 1.1.20154. Rettighetsfestingen gjelder ikke alle. Rettighetsfestingen gjelder den som har behov for mer enn 32 time bistand per uke. Dette timetallet kan inkludere hjemmetjeneste, støttekontakt, og avlastning. Hjemmesykepleie kan også inngå i et BPA vedtak, hvis det er hensiktsmessig/forsvarlig. Det skal mye til for at dette ikke er forsvarlig¨. En god grunnregel er at det du kunne gjort selv hvis du ikke hadde funksjonshemning, kan og gjøres av en BPA assistent.

Hvis du har behov for mer en 26 timer, har du krav på BPA hvis kommunen ikke kan bevise at det bli billigere å få assistansen ved ordinære tjenester. Du må ha behov for tjenester i mer en to år, for å komme inn under rettighetsfestingen. Med dette menes at du har en funksjonshemning som er varig. Ved midlertidig funksjonsnedsettelse, for eksempel etter en operasjon får du ikke innvilget BPA, men kan få assistanse fra hjemmetjenesten eller hjemmesykepleien. Rettighetsfestingen gjelder også hjemmeboende barn som har behov for assistanse i mer enn to år, og som har behov for mer enn 32t assistanse.

Selv om man ikke faller inn under rettighetsfestingen kan man få BPA, hvis dette er hensiktsmessig for deg. Kommunen skal vurdere ditt på individuelt grunnlag.

Det å søke om assistanse er en prosess. Rent bokstavelig, fordi det tar tid. Finne ut hvem man skal søke til, skrive søknaden, den skal behandles, det skal skrives et vedtak. Når du har fått vedtaket må du avtale med de som skal være arbeidsgiver for dine assistenter, enten det blir kommunen eller et firma. Du må være forberedt på at det tar tid fra du melder behovet til assistansen er på plass i hjemmet.

Oppgave:
For par som har assistanse:

  • Hvordan syns dere det fungerer?
  • Er det noe dere har behov for å endre?
  • For par som ikke har assistanse:
  • Ønsker dere assistanse?
  • Hvordan ville dette påvirke dere?

Bruk god tid til å notere for deg selv.
Snakk sammen i gruppen i par eller gruppen etterpå.

Vedtak

Kommunen behandler søknaden, og skal gi deg et skriftlig svar på denne i form av et vedtak eller avslag. Vedtaket sier hvor mange timer du får, hvordan tjenestene skal organiseres og hvilke hjelpebehov tjenesten skal dekke.

Det kan være at kommunen i første omgang gir deg assistanse gjennom ordinære tjenester. Selv om dette ikke var førstevalget ditt, er det lurt å ta imot denne assistansen. Ved å motta hjemmetjeneste og støttekontakt en tid dokumenteres behovet ditt. Hvis du ikke mottar tjenestene du er innvilget fordi de ikke er i den formen du ønsker, vil kommunen somoftest konkludere med at du ikke har behov for tjenester. Når du etter et par måneder søker på nytt om BPA så kan du bruke erfaringer fra hjemmetjeneste og støttekontakt i søknaden.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket kan du anke det. Først til kommunen, og hvis du ikke får medhold der kan du anke til fylkeskommunen. Pasientombudet kan bistå det i forhold til omsorgstjenester i kommunen. De kan derfor være behjelpelig hvis du har vansker med å nå fram hos kommunen.

Utmåling av assistansebehov

I lovverket står det at kommunen skal «sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.» Beskriv derfor livssituasjonen din, hvordan du bor, og hva som er viktig for deg. Beskriv hvordan funksjonshemningen påvirker deg, fysisk og praktisk i hverdagen. Vær konkret på hvilke oppgaver du ikke mestrer. Det kan være lurt å ta utgangspunkt i en dårlig dag. Dette blir en funksjonsbeskrivelse som beskriver hvordan funksjonstapet ditt påvirker kroppen din noe som er mye mer utfyllende enn en diagnose.

Når du skriver søknaden om assistanse, kan du tenke deg at du skal gi saksbehandleren argumenter for å gi deg den assistansen du har behov for. Det betyr at du må være ærlig i forhold til funksjonstapet ditt, hva du mestrer og ikke mestrer.

Saksbehandlere legger vekt på å dekke primære behov, derfor er det viktig å legge vekt på assistanse du trenger til dagliglivets gjøremål; dvs. kle på seg, spise, gå på do osv. Dette betyr i praksis at du ikke bør skrive at du ønsker hjelp til å gå på pub på lørdagskveldene, men at du har behov for assistanse til for eksempel forflytning til toalettet ved aktiviteter utenfor huset.

Bevaring av helse og funksjon lengst mulig er også viktig, der er derfor viktig å beskrive hvordan slitsomme ting virke på deg. Ikke skriv at du ikke gidder å vaske kopper etter at du har laget middag, men forklar at på grunn av trettbarhet som følge av funksjonshemningen ikke har overskudd til å ta oppvasken. Det betyr det samme, men er mer forståelig for en saksbehandler.

Det kan være vanskelig å vite hvor mange timer man skal søke om. Hvor lang tid tar det egentlig å bli kledd på av en assistent? Hvor lang tid tar det å vaske huset. Det kan være lurt å ta for seg en uke og skrive opp det man ikke klarer selv, eller som krever store anstrengelser. Dette lager du et oppsett over.

Oppgave:
Tenk igjennom en vanlig uke.
Hvilke oppgaver er slitsomme?
Hvilke oppgaver gjør partneren din?
Hvilke ting lar du være å gjøre fordi de er for slitsomme?
Bruk god tid til å notere for deg selv.
Snakk sammen i gruppen i par eller gruppen etterpå.

Når du har gått igjennom hvilket assistansebehov du har vil du ha et godt grunnlag for å lage en oversikt over hvor mange timer du trenger til hva. Et eksempel på et slikt oppsett kan være:

Behov for assistanse
Praktisk bistand person og helsehjelp
Morgenstell 12,5 t
Kveldstell 10,5 t
Måltider 3,5 t
Følge lege mv 13 t
Samlet timer Praktisk bistand person/helsehjelp 39,5 t
Praktisk bistand hushold
Vanlig renhold 1t
Handling, kontakt m offentlige institusjoner, mv 1t
Samlet timer praktisk bistand hushold 2 t
Samlet timer Tilrettelagt fritid 2t
Totalt timetall assistanse det søkes om 43,5t

Det er viktig med dokumentasjon av ditt behov. Dette vil styrke saken din. Spesialist kan si noe om diagnose, prognoser og hva som er viktig for at du skal bevare funksjon så lenge som mulig. Fastlege, ergoterapeut og fysioterapeut er andre du kan spille på lag med. En kartlegging av assistansebehov kan være fint å gjøre når du er på en rehabiliterings institusjon. De har verktøy som kan hjelpe i prosessen, og de kan gi viktig dokumentasjon som du kan bruke i søknaden din.

Hva trenger vi assistanse til?

Den vanskeligste prosessen er kanskje den du må ha med deg selv. Det å våge å se seg selv som den man er, se alt du ikke kan og alt du trenger assistanse til kan være en tøff bevisstgjøringsprosess. For å skrive en god søknad må du ser på deg selv med ”friskebriller”. Dette kan være relativt tøft og trist. Du må være ærlig med hva du vil og hvorfor, hva du lar være å gjøre pga funksjonshemning og hva du ønsker å kunne gjøre. Med assistanse.

Et KDA skjema2 som er laget ved Sunnaas sykehus kan være nyttig når du skal kartlegge hva som er vanskelig i hverdagen. En slik kartlegging er viktig for å bevisstgjøre deg selv, slik at du kan beskrive det konkret i søknaden. Det kan være en selvfølge for deg at du ikke klarer å reise deg selv fra stolen, og derfor ikke kan være med andre ut på kafé, men for en saksbehandler er ikke dette en selvfølge. Når man er vant til å leve med en funksjonshemning så er det mange ting man «glemmer» at er vanskelig. Noen oppgaver lar man bare være å gjøre. Andre sliter man seg ut på. Ha med deg en notatbok eller lignende og noter ned hver gang du støter på et problem eller hver gang det er noe du ønsker å gjøre men som du ikke klarer. Du kan bli overasket over hva det reelle assistansebehovet ditt er.

KDA skjema modifiser 10627

Assistanse i hverdagen

Du må ta kontakt med kommunen for å søke om assistanse i hverdagen. De fatter et vedtak om ditt behov for praktisk og eller personlig bistand fra kommunen.

I dette vedtaket sier de noe om omfanget av assistanse behovet ditt og hvordan dette behovet skal dekkes/hvilke tjenester du får. Ofte så er behovet utmålt i timer bistand. Kommunen har plikt til å behandle en skriftlig søknad, og gi et skriftlig svar på søknaden. Hvis du ikke får innvilget det du mener du har behov for har du rett til å anke, først til kommunen deretter til fylkesmannen.

Det er flere måter å få assistanse fra det offentlige. Tradisjonelle tjenester kommunen tilbyr er: Hjemmetjeneste, Hjemmesykepleie og Støttekontakt. Hjemmetjeneste og hjemmesykepleie er knyttet til aktiviteter i hjemmet. Støttekontakt brukes utenfor hjemmet, for at personer skal kunne ha et sosialt liv og en meningsfylt fritid. Hvis det er behov for det kan kommunen også innvilge avlastning hvis omsorgsbyrden er stor. Brukerstyrt Personlig assistanse (BPA) er en alternativ organisering av tjenester fra kommunen. Du kan få hele eller deler av vedtaket ditt som BPA.

Disse tjenestene skal dekke assistanse du har behov for til dagligdagse aktiviteter og fritid. Når du skal velge hva du skal søke om er det viktig å tenke igjennom hvor mye ansvar du vil ta, og hvor mye frihet du ønsker. De tradisjonelle tjenestene krever mindre av deg, enn BPA. Samtidig gir BPA større frihet enn de tradisjonelle tjenestene. Hva som passer deg og ditt liv best vet bare du. Dette kommer vi tilbake til i et senere kapittel.

Assistanse knyttet til arbeid og utdanning gis gjennom NAV: Funksjonsassistanse (FA) er assistanse knyttet til arbeidet. Mentor kan man få mens man studerer hvis man har fått støtte fra NAV.

Hjelpemidler er også en form for assistanse fordi hjelpemidler bidrar til at oppgavene i hverdagen blir mindre slitsom. Dette er noe som kan være lett å glemme. En rullestol eller el-stol kan gjøre en oppgave som å handle mindre uoverkommelig.

Det er ikke sikkert at dere opplever at funksjonstapet er så stort at det er nødvendig å søke kommunen om bistand til praktisk arbeid. For noen kan det være aktuelt å leie inn assistanse til for eksempel husarbeid for å lette hverdagen for begge parter. Det er mange par, som ikke har en funksjonshemning, som velger å sette bort rengjøring til et firma, eller velger å abonnere på en «matkasse» for å få hverdagen til å gli bedre. Dere må snakke sammen i forhold til hva dere finner mest hensiktsmessig for dere.

Oppgave:
Opplever dere å ha et assistansebehov?
I hvor stor grad vil dere ha utenforstående inn i hverdagen?
Hvilken type assistanse tror dere ville passe best for dere?

Bruk god tid til å notere for deg selv.
Snakk sammen i par eller gruppen etterpå.

Click to listen highlighted text!