Velkommen til Foreningen for Muskelsyke   Click to listen highlighted text! Velkommen til Foreningen for Muskelsyke

Halvårsvurderingen av elever med spesialundervisning fjernes

FFO er kritiske til at halvårsvurderingen av elever med spesialundervisning fjernes fra 1.august 2013 for å lette rapporteringsbyrden for lærere.

Får ditt barn den undervisning det har krav på? Les mer om spesialundervisning.

Opplæringsloven var oppe til diskusjon i Stortingen 17.06.

Kunnskapsdepartementet vil lette arbeidsmenden lærerne har med å rapportere på elever som får spesialundervisning – fra to rapporter i året til en, melder FFO.

FFO og NFU kritiske

– Vi mener at elever som mottar spesialundervisning har et behov for evaluering utover den vanlige underveisevalueringen.
Og vi er av den oppfatning at kontinuerlig refleksjon, samarbeid med foreldre og eleven, samt hyppig evaluering gjennom særskilt rapportering vil sikre forsvarlig opplæringstilbud til de elever som ikke har utbytte av det ordinære tilbudet, sier Idun Klette Låhne, fagsjef i FFO på ffo.no.  

Protest ikke hørt

NFU protesterte på lovforslaget, men ble ikke hørt.

Det å kutte halvårsrapporteringen til elever med spesialundervisning, vil utvilsomt redusere skolens rapporteringsbyrde. En ville fått en større reduksjon av rapporteringsbyrden med å kutte evalueringen av elever uten spesialundervisning. Men noe slikt har aldri vært på tale. Mens elever flest blir testet, prøvd og evaluert i overkant mye, er praksis motsatt for elever med utviklingshemning og andre med avvik fra fagplanene, skriver Norsk Forbund for Utviklingshemmede på sine nettsider.

Les mer om saken på ffo.no her: Rettssikkerheten til elevene ofres

Økt bruk av spesialundervisning

Antallet kommuner som bruker store ressurser på spesialundervisning, har økt i flere år, men veksten har stoppet opp melder Undervisningsdirektoratet.

Det pekes på flere mulige forklaringer

– foreldre er mer bevisste på sine barns rettigheter enn før og at de krever mer av opplæringen.

– flere prøver fører til en økt vektlegging av resultater i skolen.

Dette, og en presset skoleøkonomi der enkeltvedtak om spesialundervisning oppleves som en ressursutløser, kan ha bidratt til økningen i bruken av spesialundervisning. Riksrevisjonen viser også til en generell tendens til rettsliggjøring i samfunnet og et større rettighetsfokus hos foreldre og andre. Kilde: udir.no

Får dine barn det de har krav på?

Ikke alle barn får det de har krav på, ifølge barneombudet.

Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp i opplæringsloven. Opplæringsloven kapittel 5 slår fast at de elevene som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisningen, har rett til spesialundervisning.

Vanskelig skille

Det kan være vanskelig å skille mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Eksempler på tilpasset opplæring:

  • Flere lærere i klassen
  • Assistent i klassen
  • Gruppearbeid
  • Delingstimer
  • Bruk av fysisk aktivitet, pauser og lignende
  • Valg av ulike metoder og tilnærminger til faget (for eks. muntlig presentasjon, skriftlig presentasjon, prosjektarbeid, uteskole, ekskursjon etc)
  • Valg av ulike læremidler (for eksempel bøker, film, internett, form og farge, lyd etc)
  • Tilpasning av lærestoffets vanskelighetsgrad og mengde

Tilpasset opplæring skal skje automatisk, uten at eleven eller foreldre trenger å søke om det. Dersom eleven ikke får tilpasset opplæring, og dette går ut over elevens skolemiljø, har elev og foreldre rett til klage.

Når tilpasset undervisning ikke er nok

For enkelte elever er ikke tilpasning av ordinær opplæring nok.
Tilfredsstillende utbytte kan defineres som et dokumentert positivt læringsutbytte, ut fra elevens egne evner og forutsetninger i faget.
Det er skolen som må kunne dokumentere at eleven har et positivt læringsutbytte.

Hva menes med spesialundervisning?

  • Spesialundervisning er noe annet enn plikten til en generell tilpasning for klassen og variasjon av ulike metoder og læremidler
  • Spesialundervisning er en lovpålagt rettighet
  • Vedtak om spesialundervisning skal knyttes direkte til den enkelte elev
  • Krever en sakkyndig utredning av eleven i forkant av vedtak
  • Innebære avvik fra den ordinære opplæringsplanen
  • Forutsetter velkvalifiserte lærere og førskolelærere fortrinnsvis med spesialkompetanse
  • Ufaglærte lærere kan altså ikke brukes i spesialpedagogisk undervisning
  • Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven som viser mål for eleven og hvordan disse skal nås.
  • Skolen skal utarbeide halvårsrapporter som dokumenterer elevens utbytte av tilbudet.
  • Skolen skal fatte et formelt vedtak

Kilde: Barneombudet

Skolen må følge et vedtak om spesialundervisning. Samtlige timer skal gis og alle avvik skal meldes til foreldrene.
Retten til spesialundervisning gjelder både for skolebarn, for barn i førskolealder og for voksne som har rett til grunnskoleopplæring. Retten til spesialundervisning kommer altså i tillegg til elevens rett til tilpasset opplæring.

Søknad om spesialundervisning

Foreldre må søke skolen/ kommunen om spesialundervisning. Foreldre kan også selv ta kontakt med PPT og søke direkte. En slik prosess skal følge denne saksgangen:

  1. Søke skolen/ kommunen om spesialundervisning.
  2. Skolen skal henvise til PPT.
  3. PPT utreder og lager en sakkyndig vurdering og en anbefaling.
  4. Skolen fatter vedtak.
  5. Hvis foreldre er misfornøyd med skolen vedtak, kan man sende klage til rektor.
  6. Hvis dere fortsatt mener at dere ikke får det dere har krav på, kan dere sende en klage til Fylkesmannen

Kilde: Barneombudet

Last ned klagemal

Det er ikke alltid like lett å formulere et godt klagebrev til Fylkesmannen. Derfor har Barneombudet utarbeidet forslag på klage.

Les barneombudets nettsider om spesialundervisning og last ned klagemal.

Mer informasjon om spesialundervisning fra Utdanningsdirektoratet:

Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning

Ressursbruk til spesialundervisning i grunnskolen 

Rett til stønad til seksualtekniske hjelpemidler fra NAV

Personer med nedsatt seksuell funksjonsevne kan ha rett til stønad til seksualtekniske hjelpemidler fra NAV.

Nye rammeavtaler fra mellom NAV og leverandører av seksualtekniske hjelpemidler gir bedre produktutvalg. Endret bestillingsskjema gjør det enklere å bestille, informerer NAV.

Bestillingsprosessen

NAV gir stønad til seksualtekniske hjelpemidler til personer med varig nedsatt seksuell funksjonsevne.

Alle leger med norsk autorisasjon kan bestille seksualtekniske hjelpemidler når legen vurderer at pasienten oppfyller vilkårene for stønad. NAV betaler hjelpemidlet i sin helhet. NAV dekker ikke behandlingshjelpemidler.

 

Det er ikke nødvendig å sende søknad til NAV dersom hjelpemidlet er på rammeavtale. Legen bestiller hjelpemidlet direkte fra leverandør. Leverandør sender hjelpemidlet til personen som skal bruke hjelpemidlet og faktura til et oppgjørskontor i NAV.

Nye produktavtaler

Nye avtaler mellom NAV og leverandørene Alere AS (tidligere Medinor AS) og Quintet AS trådte i kraft 1. mars 2013.

NAV fikk bistand fra 4 sykepleiere/sexologer med lang erfaring fra spesialisthelsetjenesten i anskaffelsesprosessen.

Med de nye rammeavtalene økte produktutvalget fra 3 til 7 produkter. De nye produkttypene omfatter blant annet dilatorsett i mykt materiale for kvinner og batteridrevet vakuumpumpe for menn.

Endret bestillingsskjema

I mars 2013 ble bestillingsskjemaet endret (skjema 10-06.06).Nå er hjelpemidlene som er på rammeavtale listet opp på bestillingsskjemaet, og postadresse til leverandørene fremgår av orienteringsteksten.I tillegg er rutinen ved bestilling av hjelpemidler som ikke er på rammeavtale forenklet.

 

NAV ber om at alle som bestiller seksualtekniske hjelpemidler bruker  oppdatert bestillingsskjema

som er tilgjengelig på nav.no.

 

Mer informasjon

nav.no finner du mer informasjon om seksualtekniske hjelpemidler.

Barn med sjeldne diagnoser i barnehage

Frambu arrangerer barnehagekurs for tjenesteytere som arbeider i tilknytning til eller i barnehage med et barn med en sjelden diagnose. Kurset holdes 3. til 4. september 2013 og søknadsfristen er 3. august.

Kurset er rettet mot tjenesteytere rundt barn med Prader-Willis syndrom, Williams´syndrom, Noonans syndrom, dystrofia myotonika, velocardiofacialt syndrom, Turners syndrom, nevrofibromatose type 1, fragilt X-syndrom eller Rubinstein-Taybis syndrom.

Temaer på kurset

  • Diagnoseinformasjon om den enkelte diagnosen
  • Informasjon om diagnosen til andre
  • Å snakke med barnet om diagnosen
  • Lek og læring
  • Sosialisering og inkludering
  • Motorikk
  • Ernæring
  • Erfaringsutveksling i grupper

Du kan lese mer om kurset og søke her.

Kursavgift
Fagpersoner faktureres kr. 800.- som inkluderer overnatting, måltider og materiell.
Pårørende deltar gratis. Vi gjør oppmerksom på at det er begrensede plasser til overnatting.
Har du spørsmål?
Faglig spørsmål rettes til Wenche Laumann, wlm@frambu.no 
Praktisk spørsmål rettes til Åse-Mette H.Jamtli,  aam@frambu.no

Vel møtt til kurs på Frambu!

FRAMBU – Senter for sjeldne funksjonshemninger, www.frambu.no

FN-konvensjonen ratifisert

Ratifiseringen av konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ble gjennomført mandag 3. juni, skriver NHF på nhf.no.

Et samfunn for alle

– CRPD er et rammeverk for hvordan vi skal virkeliggjøre visjonen om et samfunn for alle, erklærte barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen for en fullsatt sal under markeringen av ratifikasjonen, mandag. 3. juni.

Norges Handikapforbund gleder seg over at Norge, med denne konvensjonen, får styrket diskrimineringsvern. Samtidig er det skuffende at regjeringen har utelatt tilleggsprotokollen, som gir enkeltpersoner klageadgang til FN.

NHFs forbundsleder Arne Lein understreket i sitt innspill under debatten at konvensjonen er viktig for samfunnet som helhet, i form av de forpliktelsene og konsekvensene den medfører.

Les hele artikkelen her.

ffo.no: Rettigheter uten konsekvenser

Men vil konvensjonen bidra til å sikre funksjonshemmedes rettssituasjon i praksis? Det spørsmålet stiller FFO i en kronikk i Dagsavisen samme dag som ratifiseringen.

Skyggerapportering

Statssekretær Ahmad Ghanizadeh i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gikk langt i å antyde at det er FFO som vil få i oppgave å lage skyggerapport. Det vil si sivilt samfunns tilbakemelding på Norges oppfølging av forpliktelsene i konvensjonen.
Likestillings- og diskrimineringsombudet er uavhengig tilsynsorgan for konvensjonen.

Tilleggsprotokoll

For at konvensjonen skal få en reell virkning for funksjonshemmede mener FFO at den må den inkorporeres i norsk rett. Det må også ratifiseres en tilleggsprotokoll. Uten denne er det ikke mulig for enkeltpersoner å klage på at bestemmelser i FN-konvensjonen ikke innfris.  

Kilde: FFO.NO

Les også:
Funksjonshemmede får sikret sine rettigheter (NTB)

Gratulerer med dagen! (Norges Blindeforbund)

Du har rett – lettlest utgave av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

LDOs tilsyn med FN-konvensjonene

Bekjempe diskriminering

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne innebærer blant annet en plikt for Norge til å bekjempe diskriminering, og arbeide for et mer tilgjengelig samfunn.

Utelatt klageadgang til FN

FFO gleder seg over at Norge med denne konvensjonen får styrket diskrimineringsvern. Samtidig er FFO skuffet over at regjeringen har utelatt tilleggsprotokollen, som gir enkeltpersoner klageadgang til FN.

Markering og paneldebatt

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet inviterer til en markering av ratifiseringen. Markeringen vil bestå av innlegg fra politisk ledelse i både BLD og UD, samt en paneldebatt om rettigheter, forventninger, klageadgang, overvåking og rapportering.

Se programmet for dagen her.

Tid
3.juni 2013, fra 09.00 – 11.00

Sted
Røde Kors konferansesenter, Henry Dunant-salen, Hausmannsgate 7, Oslo

Arrangementet er gratis og vil bli tegnspråktolket.                  

Påmelding
Du kan melde deg på via e-post til tove.svanoe.endresen@bufdir.no 
innen torsdag 30. mai 2013.

Kilde: Frambu.no, Senter for sjeldne funksjonshemninger

Her kan du lese hva FFO har skrevet om FN-konvensjonen tidligere:
Rettighetsklokka
Nok en skuffelse om FN-konvensjonen
Temamøte om FN-konvensjonen

Kilde: FFO. Les artikkelen her

Status for ny kompetansetjeneste for sjeldne tilstander

FFO arrangerte nylig informasjonsmøte for brukerorganisasjonene. På dagsorden stod prosjektet om etablering av ny nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne tilstander, skriver FFO på sine nettsider.

Den planlagte samorganiseringen har vært et tema i flere år. Det er nå klart at en ny organisering skal være på plass fra 2014.

Tilgjengelighet og synlighet av sjeldenfeltet

Prosjektleder Odd Bakken var tydelig på at både enklere tilgjengelighet og økt synlighet av hele sjeldenfeltet er viktige mål i prosjektet. Å styrke det faglige samarbeidet og utnytte ressursene mer effektivt er også målsettinger som skal bidra til et godt tilbud. Han la også vekt på at det er viktig å ivareta brukermedvirkningen i alle deler av tjenestene.

Les hele artikkelen her

Informasjon om etableringen legges ut fortløpende på prosjektets sider under Oslo universitetssykehus.

Universell utforming av publikumsbygg og idretts- og nærmiljøanlegg

Porsgrunn og Trondheim kommuner  har sammen utarbeidet et prosjekteringsverktøy for universell utforming av publikumsbygg.

Les også «Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg» fra Kulturdepartementet. Mange foto og illustrasjoner.

Like muligheter

Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene. Verdigrunnlaget for universell utforming vil være å legge til rette for at alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse.

Dette stiller krav til planlegging, oppfølging, gjennomføring og evaluering. Gode medvirkningsprosesser er viktig for å bringe fram mangfoldet fra brukergruppene.

Funksjonelle for alle

Det tas hensyn til mennesker i alle aldersgrupper og med ulike ferdigheter, kapasitet eller følsomhet i forhold til bevegelse, syn, hørsel, forståelse og miljø (astma/allergi).

Krav disse brukergrupper har, vil være med på å gjøre publikumsbygg mer funksjonelle for alle.

Publikumsbygg

Publikumsbygg er en bygning eller del av bygning som skal være tilgjengelig for publikum.

Et publikumsbygg kan være bygning som inneholder lokaler for servicefunksjoner (posthus, bank, bibliotek etc.), overnatting (hotell, pensjonat etc.), samfunnsbygg (forsamlingslokale, idrettsbygg, skole/undervisning, barnehage etc.), institusjoner for syke og gamle, kontorer som er åpne for publikum, forretninger, restauranter, kiosker og offentlige etater.

De sju prinsipper for universell utforming:

–          Like muligheter for bruk

–          Fleksibel i bruk

–          Enkel og intuitiv i bruk

–          Forståelig informasjon

–          Toleranse for feil

–          Lav fysisk anstrengelse

–          Størrelse og plass for tilgang og bruk

 

 To definisjoner av universell utforming

1.
”Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.”
 Definisjon er hentet fra Temarapport ”Universell utforming begrepsavklaring”, Miljøverndepartementet 2007.

2.
 «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.”
 Diskriminerings og tilgjengelighetsloven 2008.

 

Les om prosjekteringsverktøyet som er utarbeidet i et samarbeid mellom Trondheim kommune, Porsgrunn kommune og Direktoratet for byggkvalitet her. Denne minner om NHFs «Tilgjengelige bygg og uteområder» og viser  kravene i TEK10 samt anbefalinger i tillegg. Mange illustrasjoner.

Det skal også komme et prosjekteringsverktøy for boliger.

Les også oppdatert veileder i PDF av: «Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg» fra Kulturdepartementet. Mange foto og illustrasjoner.

Birger Nymo fra NHF Oslo har deltatt i referansegruppen.

Lyst til å prøve ut friidrett eller bli enda bedre?

SK Vidar arrangerer gratis friidrettskole for funksjonshemmede barn mellom 7 og 13 år!

Foregår på på Bislett stadion kl. 09 – 15, i uke 26, 32 og 33.

Friidrettsskolen gjentar suksess fra i fjor

www.friidrettsskolen.no: I fjor deltok synshemmede, rullestolsbrukere og utviklingshemmede barn på Friidrettsskolen. Med gode tilbakemeldinger fra i fjor, får barn og unge med funksjonshemning på ny muligheten til å prøve på friidrett denne sommeren. 

Det vil på samme tidspunkt også bli avholdt friidrettsskole for barn (7 – 12 år) uten nedsatt funksjonsevne. Disse to tilbudene vil i stor grad følge samme program hele uken.

Det kommer til å være erfarne instruktører. Ta kontakt med Friidrettsskolen for tilrettelegging for deg!

Se Aktivitetsplan

Du får også:

• Gratis inngang til Frognerbadet

• Gratis start til DB Oslo Maraton (barneløp el. 3 km) i septemper

• Frukt og drikke

• Mulighet til barnevakt før og etter Friidrettsskolen

• Grillmat

• Erfarne trenere med utdanning

• T-skjorte, diplom og medalje

Meld deg på så snart som mulig! Påmelding på skjema her

Alle opplysninger om Friidrettskolen finner du her

Høyesterettsdom kan gi støttekontakter og avlastere rett til ansettelse i faste stillinger med bla. rett til feriepenger.

Høyesterett avsa den 20. mars 2013 to dommer om grensen mellom arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepene. I de to dommene ble konklusjonen ulik. Dommene kan få praktisk betydning for kommunal sektors bruk av oppdragskontrakter, skriver KS på sine nettsider.

Saker om fosterforelder og avlaster

Den ene saken gjaldt om fosterforelder i forsterket beredskapshjem er arbeidstakere (sak HR-2013-628A). Den andre gjaldt en avlaster for en familie med særlig tyngende omsorgsarbeid (sak HR-2013-630A). Fosterforelderen ble ikke ansett som arbeidstaker i forhold til arbeidsmiljøloven, mens avlasteren ble ansett som arbeidstaker i forhold til ferieloven.

Krav om sykepenger og feriepenger

Foranledningen til den første saken (fosterforelder) var krav om sykepenger i arbeidsgiverperioden. Avlastersaken gjaldt krav om feriepenger. For å få disse rettighetene måtte det foreligge et arbeidsforhold.

Fosterforelder er oppdragstaker, avlaster er arbeidstaker

Høyesterett mente at oppdraget for fosterforelderen med beredskapshjem skiller seg fra ordinære arbeidsforhold, idet kjernen i oppdraget å stille til rådighet eget hjem hvor fosterbarnet så langt som mulig skal inngå som et familiemedlem.

I forhold til avlasteren fant Høyesterett enstemmig at en samlet vurdering av de tradisjonelle kriteriene for grensen mellom arbeidstaker og oppdragstaker med tyngde talte for at arbeidstakeren måtte anses som arbeidstaker.

Kriterier for å regnes som arbeidstaker

– plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til disposisjon og kan ikke bruke medhjelpere for egen regning

– plikt til å underordne seg arbeidsgiveren sin ledelse og kontroll av arbeidet

Henviser til uttalelse av sivilombudsmannen vedr. sak om fritidsstøttekontakt

Høyesterett har i sin argumentasjon vist til en uttalelse av sivilombudsmannen der sivilombudsmannen kom til at en støttekontakt var å anse som arbeidstaker, med rett til feriepenger.
 Denne saken gjaldt en såkalt «fritidsstøttekontakt». Generelt bestod arbeidet i å være sammen med en bruker, og ta denne med på kafé, kino eller lignende.

Støttekontakten hadde hatt de samme tre brukerne i tre til fem år, og hadde fordelt timene regelmessig, i et omfang på 28 timer i måneden.

Kilde: www.sivilombudsmannen.no

Les mer om saken fra sivilombudsmannen her

KS vil vurdere behov for presiseringer

KS vil på bakgrunn av dommene foreta en gjennomgang av B-rundskrivene og vurdere om det er behov for enkelte presiseringer knyttet til bruk av oppdragstakere innenfor bl.a. tjenestene støttekontakt og avlastning.  

Kilde: Kommunesektorens organisasjon, KS. 

Les hele saken fra KS her

Hvorfor er skillet interessant? 

Arbeidsmiljøloven regulerer rettsforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i den arbeidsrettslige sammenheng, og fastsetter rettigheter og plikter, både for arbeidsgiver og for arbeidstaker, informerer Dalan advokatfirma DA på sine nettsider www.arbeidsrettsadvokaten.no.

Oppdragstaker ikke samme rettigheter

Rettsforholdet til en oppdragstaker vil derimot ikke reguleres av arbeidsmiljøloven. Oppdragstakere omfattes heller ikke av ferielovens eller tjenestemannslovens bestemmelser, og en må anta at øvrige lovers henvisning til arbeidstaker, f.eks. arbeidstvistloven, allmenngjøringsloven, skatteloven, skadeerstatningslovens, innebærer avgrensninger mot oppdragstakere.

Noen rettigheter for arbeidstakere:

Arbeidsrettslig:

–  har etter arbeidsmiljøloven et særskilt stillingsvern.

– krav på sykepenger og permisjon, f.eks. ved svangerskap eller militærtjeneste

–  ufravikelige verneregler for arbeidstid

– diskrimineringsvern.

Lønn, feriepenger og pensjon:

Arbeidstaker vil, til forskjell fra en oppdragstaker, få utbetalt vederlaget som lønn. Videre omfattes arbeidstakere av reglene om opptjening av pensjon.

Arbeidstakere skal også ha utbetalt feriepenger på bakgrunn av det vedkommende har fått utbetalt i arbeidsvederlag

 

Erstatningsrettslig:

Arbeidsgiver vil være erstatningsansvarlig for arbeidstakers feil under utførelse av arbeidsoppgaver for arbeidsgiver. Videre plikter arbeidsgiver å tegne yrkesskadeforsikring for skader en ansatt måtte pådra seg på arbeide.

Offentlige avgifter:

Det skal beregnes arbeidsgiveravgift på lønnen som arbeidstaker får utbetalt. Videre skal arbeidstaker betale skatt på inntekten.

Les hele artikkelen av Advokatene Eivind Arntsen og Svein Steinfeld Jervell her

FFO om Folkehelsemeldingen: Gode intensjoner – men få konkrete satsninger

Stortinget behandler nå Folkehelsemeldingen.

FFO er glad for at det legges fram en melding med folkehelse som tema, men mener det er flere svakheter ved meldingen. En av dem er at det foreslås få forpliktende tiltak som kan bidra til å utjevne levekår. Kilde: ffo.no

Sosiale forskjeller i helse

FFO ba derfor Helse- og omsorgskomiteen om å understreke behovet for mer konkrete satsninger i folkehelsearbeidet i sin innstilling til regjeringen.

Sosiale forskjeller i helse er etter FFOs syn en av hovedutfordringene for folkehelsearbeidet.

I følge regjeringen vil reduksjon av økonomiske forskjeller og økonomisk trygghet hos alle bidra til utjevning av levekår, samt bedring av folkehelsen og sikring av høyere levealder.

– Dette er vi enig i, men vi savner forpliktende tiltak som kan bidra til slik utjevning av levekår, sier Arnfinn Aarnes, rådgiver i FFO.

Helsemessig gevinst av bedre vilkår og inkludering

FFO savner et sterkere fokus på barn og voksne som lever med funksjonshemning eller kronisk sykdom.
Gode oppvekstvilkår, tilrettelagte fritidstilbud, et tilpasset skoletilbud, et inkluderende arbeidsliv, en bolig- og bygningsmasse som er universelt utformet og et tilrettelagt kollektivtilbud har stor helsemessig betydning for disse menneskene.

– Den helsemessige gevinsten ville vært stor dersom samfunnet slutter å gjøre det vi vet er galt innenfor ulike områder. Som for eksempel å stenge folk ute fra arbeidslivet, fortsetter Aarnes.

Kommuner mangler koordinerende enhet

Det er kommunene som skal ha ansvaret for det operative folkehelsearbeidet. Kommunene har en lovpålagt plikt til dette. Men FFO er usikker på hvordan de skal klare å følge opp alle de kommunale oppgavene ved folkehelsearbeidet som er skissert i meldingen.
FFOs erfaring er at mange kommuner ikke klarer å levere de tjenestene de er forpliktet til. Tilbud om rehabilitering har blitt redusert de seneste årene, og mange kommuner mangler koordinerende enhet.

Dette er eksempler på at kommunalt lovpålagt ansvar ikke er ensbetydende med at brukerne får de tjenestene de har krav på.  Dette framgår også av Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten. 
Svikt i kommunens tjenestetilbud skyldes som oftest manglende ressurser forstått som kompetanse og kapasitet.

Vesentlig at kommunene tilføres ressurser

– For at folkehelsearbeidet i kommunene skal bli det kraftfulle virkemiddelet som regjeringen forventer forutsetter det at kommunene har nødvendig ressurser til å gjennomføre tiltakene. Regjeringen satser på at frivillig sektor skal spille en viktig rolle i det kommunale folkehelsearbeidet. Da må også kommunene tilføres nødvendige ressurser til å følge opp folkehelsesatsingen i samarbeid med frivillig sektor. Dette er vesentlig for at målene om en forbedret folkehelse skal kunne nås, avslutter FFOsrådgiver.

Oppsummering av FFOs innspill til Helse- og omsorgskomiteen:

– FFO ber komiteen understreke behovet for mer konkrete satsinger i folkehelsearbeidet.

– FFO ber komiteen understreke at grupper som har særskilte forebyggingsbehov som funksjonshemmede og kroniske syke, må inkluderes i kommunenes folkehelseinnsatser.

– FFO ber komiteen understreke at tilgjengelighet for alle er en vesentlig forutsetning for at alle kan bidra i gode nærmiljøer og til levende lokalsamfunn.

– FFO ber komiteen understreke nødvendigheten av at det offentlige tar ansvar for å gi organisasjonene gode økonomiske rammevilkår for det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet de driver.

– FFO ber komiteen foreslå at det etableres en nasjonal kunnskapsbase for innsamling og spredning av tiltak og erfaringer med det som skjer i kommunene på folkehelsefeltet.

– FFO ber komiteen om å understreke at habilitering- og rehabilitering for mennesker som lever med medfødte og ervervede funksjonshemninger og kroniske sykdommer blir en tydelig del av folkehelsesatsingen, og at området tas inn i kommunenes innsatser for folkehelse.

– FFO ber komiteen foreslå at regjeringen må sørge for at kommunene utvikler gratis lavterskeltilbud særlig rettet mot fysisk inaktive.

– FFO ber komiteen medvirke til en økning av avgiften på sukker, sjokolade- og sukkervarer, samt alkoholfrie drikkevarer tilsatt sukker.

– FFO ber komiteen i sine merknader foreslå å fjerne merverdighetsavgiften på frukt, grønt og fisk.

– FFO ber komiteen foreslå at gratis skolefrukt for grunnskolen blir innført senest i løpet av neste stortingsperiode.

– FFO ber komiteen medvirke til at en times organisert fysisk aktivitet i skolen hver dag gjøres obligatorisk for alle elever.

– FFO ber komiteen understreke at regjeringens satsing på skolehelsetjenesten i forbindelse med RNB, kun er en begynnelse, som må følges opp med nye bevilgninger i kommende statsbudsjett.

– FFO ber komiteen tydeliggjøre overfor regjeringen at kommunale lærings- og mestringstilbud må etableres som selvstendig enheter, og har funksjonshemmede og kronisk syke som primære målgrupper for tiltakene.

– FFO ber komiteen anmode regjeringen om å styrke NAVs innsats for å redusere andelen uføre, og for å følge opp uføretrygdede som ønsker å jobbe.

– FFO ber komiteen påpeke at innretningen på forslaget om rettighetsfesting av BPA ikke bidrar til å fremme folkehelsen hos funksjonshemmede og kronisk syke med behov for ordningen.

Folkehelsemeldingen, Meld. St.34

Her kan du laste ned FFO’s merknad (pdf)

Revidert nasjonalbudsjett lagt frem

ffo.no: 7.mai ble revidert nasjonalbudsjett lagt frem. FFO har gått gjennom budsjettene og laget en oversikt over de punktene som er mest interessant for funksjonshemmede.

 

Flere tiltaksplasser for mennesker med nedsatt arbeidsevne
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett at tiltaksnivået økes med 600 plasser i gjennomsnitt i 2. halvår 2013. Dette vil styrke tiltakstilbudet og bidra til å redusere ventetiden på tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Tiltaket styrkes med 20 millioner kroner. Dette følges videre opp med en styrking av Arbeids- og velferdsetaten med 25 nye årsverk.

Arbeidsministeren varslet også om en stortingsmelding om arbeidslinjen som regjeringen skal fremme.

Arbeidsavklaringspenger, hjelpemidler, økte rammer til Husbanken, satsning på omsorgstjenesten, program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk, hverdagsrehabilitering: 

Les hele artikkelen her

Kilde: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

Click to listen highlighted text!