Søk
Close this search box.

Hvordan har vi det?

Piet Hein sa: «Du har det som du tar det». Sitatet kan virke forenklet og litt provoserende. Allikevel er det noe i det. Hvordan vi tenker om egen sitasjon, påvirker hvordan vi opplever den. Klarer vi å fokusere på det positive, blir situasjonen straks lettere enn hvis vi fokuserer på det negative. Vi har alle ulike forutsetninger for å «ta ting» – vi har ulike mestringsmekanismer; disse gir seg utslag i automatiske tanker – ting vi forteller oss selv.

Automatiske tanker er tanker som vi ubevisst har gjort til leveregler. Disse opplever vi ubevisst som sannheter som blir leveregler. Tolkninger av det som skjer rundt oss er påvirket av disse automatiske tankene: «Nå gjør han det igjen, ser på sport, bare for å irritere meg». De påvirker hva vi føler og hvordan vi handler.

Automatiske tanker kommer fra tidligere opplevelser og vår opplevelse av disse hendelsene. Vi har med oss tillærte holdninger som er formet av andres tilbakemelding på vår adferd. Både hva andre faktisk sier og det vi opplever at de sier, hvordan de reagerer og hvordan vi opplever deres reaksjon former vår forestilling av verden. Våre tidligere erfaringer gir oss våre referanserammer og leveregler som påvirker hvordan vi opplever ting, og hvordan vi handler i gitte situasjoner.

I illustrasjonen kan du se det som ofte kalles for den kognitive trekanten. Kognitiv er et begrep vi ofte bruker om det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre. Våre tanker, handlinger, og følelser er gjensidig påvirket av hverandre, og forsterker hverandre. Hvis en av dere går og irriterer dere over noe den andre gjør, for eksempel det å se sport på tv’n, så kommer lett tanken: «han respekterer ikke mine ønsker, han er ikke glad i meg». Dette fører til at du blir avvisende og mutt (handling) noe som igjen gir følelsen av å ikke være elsket. Det blir en negativ spiral som forsterker seg selv. Ved å velge en annen handling, for eksempel å si tydelig ifra, kunne endret utfallet i situasjonen; lyden på Tv ville blitt dempet, eller slått av. Da ville det gitt deg en annen følelse «han bryr seg faktisk» og din respons ville endret seg, fra mutt til takknemlig.

Når vi går inn i parforholdet, gjør vi dette med hele vår historie, hvem vi er, og hva vi tror – våre automatiske tanker og referanserammer. Et enkelt eksempel på dette kan være jenta som har vokst opp med levereglen: «Vi tar alltid oppvasken før vi setter oss ned og ser tv» mens gutten er vokst opp med at: «Etter middag slapper vi av og ser tv, før vi tar oppvasken» Dette kan fort bli til kilde av irritasjon som gir sur stemning hjemme. Krangelen «Du tar aldri oppvasken du!» «Når jeg skal begynne, så er den jo allerede tatt! Det er ikke min feil» blir stadig tilbakevendende. Ved å forstå den andres automatiske tanker, kan man finne en felles «regel» og unngå den sure stemningen.

Vi to og oss

Automatiske tanker, leveregler og den kognitive trekanten kan skape noen utfordringer når vi lever sammen i par. Rett og slett fordi vi har forskjellig utgangspunkt for samlivet. Vi bringer med oss leveregler fra våre foreldre, venner og øvrig familie. Dette preger både hvorfor vi lever sammen, og hvilke forventninger vi har til forholdet.
Det kan være vanskelig å se egne forventninger til forholdet og egne forventninger til partner. Et helt grunnleggende spørsmål er: «Hvorfor har du en partner?». Det spontane svaret vil kanskje være «Fordi jeg forelsket meg» eller «Vi elsker hverandre». I vår kultur er vi veldig fokusert på kjærligheten. Vi skal leve i par, og i familier. Dette er en klar forventning i vår kultur. Det sier imidlertid inne noe om hvorfor akkurat du har valgt å leve livet med en partner, og hva du forventer ut av forholdet. Oppgaven under utfordrer deg på nettopp dette. Bruk litt god tid på å kjenne etter hvorfor og hva som er viktig for deg.

Oppgave:
Hvorfor har du en partner?
Hva forventer du av et forhold?
Bruk god tid til å notere for deg selv. Snakk sammen i par eller grupper etterpå.

Facebook
Twitter
LinkedIn