Velkommen til Foreningen for Muskelsyke   Click to listen highlighted text! Velkommen til Foreningen for Muskelsyke
Myasthenia gravis – konsekvenser for helsen

Myasthenia gravis – konsekvenser for helsen

Med støtte fra Fondet for nevromuskulære sykdommer har Myasthenia Gravis forskergruppen ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus studert hyppighet og type tilleggs sykdommer som rammer Myasthenia gravis-pasienter.

Tekst: Jintana Bunpan Andersen
Myaasthenia gravis (MG) er en autoimmun, nevromuskulær sykdom der immunsystemet angriper kroppens egne antigener. Reseptoren som mottar signaler fra nervesystemet og overfører disse signa-lene til musklene, acetylkolinreseptoren, angripes og ødelegges. Karakteristiske symptomer er svakhet og økt trettbar-het av skjelettmuskulatur. Både menn og kvinner i alle aldre kan bli rammet. Hos om lag halvparten affiseres kun øyemuskulaturen med hengende øyelokk og dobbeltsyn som typiske symptom. Hos resten er sykdommen generalisert og rammer da særlig ansikts-, svelg- og ekstremitets-muskulatur. Sykdommen er kronisk, men med optimal behandling er prognosen god med normal forventet livslengde.

Kompleks sykdom – komplisert behandling

Pasienter med MG har noe økt forekomst av andre autoimmune sykdommer som type 1 diabetes og stoffskiftesykdom. Førstehåndspreparat ved MG-symptomer er Mestinon, og denne medisinen brukes av de aller fleste. Mange må imidlertid bruke immunsupprimerende midler, som prednisolon og Imurel, i tillegg. Dette gjelder også eldre pasienter, som det er en økende andel av. Langvarig bruk av høye doser kan gi uheldige bivirkninger. Oppfølging og behandling av MG-pasienter kompliseres ved at enkelte medikamenter som brukes i behandlingen av for eksempel hjertesykdom, infeksjoner og psykiatriske lidelser kan forverre muskel-svakheten. Økt kunnskap og bevissthet om tilleggs sykdommer og behandlings praksis kan bidra til bedre behandling og økt livskvalitet hos pasienter med MG.

Pasienter og metode

Alle data i vår studie er hentet fra Resept-registeret, som er et sentralt helseregister og ligger under Folkehelseinstituttet. Reseptregisteret inneholder en fullstendig oversikt over alle reseptpliktige medi-kamenter som utleveres fra alle landets apotek. Vi hentet informasjon om pasientens kjønn, alder, medikamentet som hentes ut, dose, styrke, antall pakninger og ekspedisjonsdato. Registeret innholder ikke identifiserbare data, men pasientens fødselsnummer er erstattet med et unikt løpenummer som gjør det mulig å følge personen i helsesystemet. Alle forskrivninger i tillegg til Mestinon ble undersøkt og definert som tilleggssykdom. Antall forskrivninger til MG-pasienter ble sam-menlignet med forskrivninger i samme medikamentgruppe i den generelle be-folkningen med hensyn til kjønn og alder.

Hyppig medikamentbruk

Studien viste at MG-pasienter fikk foreskrevet flere medikamenter sammen-lignet med den generelle befolkningen i nær alle medikamentgrupper, inkludert midler mot sykdommer i hjerte-kar-systemet, luftveier og infeksjoner. Dette gjaldt også forskrivning av insulin og thy-roideahormoner, noe som tyder på at et autoimmunt overlapp er tilstede. Mange pasienter fikk foreskrevet beroligende midler (30%), antidepressiva (21%) og midler mot angst (20%). Beroligende midler og antidepressiva var hyppigere foreskrevet MG pasienter enn resten av befolkningen.

Konklusjon

Funnene våre viser at MG kan ha konse-kvenser for den enkeltes helse utover ren muskelsvakhet. En helhetlig vurdering av sykdomsbildet er nødvendig ved valg av behandlingsstrategi hos MG-pasienter.

Last ned artikkelen som er hentet fra Muskelnytt nr 3-2014

Les mer om Forsningsfondet om nevromuskulære sykdommer

Del
Click to listen highlighted text!