Velkommen til Foreningen for Muskelsyke   Click to listen highlighted text! Velkommen til Foreningen for Muskelsyke

Nei til rasering av BPA-ordningen i Trondheim kommune!

Vi Foreningen for Muskelsyke Trøndelag ser med bekymring på de foreslåtte innskjerpningene i BPA. De foreslåtte endringene vil helt klart begrense den enkeltes mulighet til å styre egen hverdag og assistansebehov, og være i strid med intensjonene med ordningen.

Det blir ny behandling i helse og omsorgskomiteen onsdag 18. august 2010 kl.17. Komiteens arbeidsutvalg har fastsatt tid for komitehøring med berørte brukere/organisasjoner. Mer informasjon kommer senere! Sett av datoen! (17.06.10)

Takket være innsatsen fra mange fikk FFM Trøndelag sendt saken i retur til helse- og velferdskomiteen.
De håper saksfremlegget har et annet innhold og ordlyd i august og oppfordrer alle til å fortsette det gode arbeidet. (25.05.10)
Følg saken på facebook siden: Nei til rasering av BPA-ordningen i Trondheim kommune!

Kommer politikerne i Trondheim til og i praksis legge ned BPA-ordningen?

Bystyret i Trondheim kommune skal debattere og stemme over rådmannens forslag til vedtak angående Status og kriterier for tildeling av brukerstyrt personlig assistanse.

Noe av hensikten med BPA er at mennesker med funksjonshemning selv skal kunne styre sin assistanse, for å få større fleksibilitet i hverdagen og færre personer å forholde seg til. Ved å begrense BPA til å gjelde assistanse utenfor hjemmet, samt sette bort assistanse i hjemmet til ambulerende boveiledning og hjemmetjenesten, er ikke dette mulig. En slik organisering vil ikke gi den nødvendige forutsigbarhet og fleksibilitet som er nødvendig.

For mennesker uten assistansebehov kan det være vanskelig å se for seg hvordan det er å leve et liv med behov for assistanse til de fleste oppgaver. Jeg vil derfor beskrive noen praktiske konsekvenser av et assistansebehov, og hvilke krav det stiller til tjenesteyter:

Fleksibilitet dreier seg ikke om, som mange tror, å kunne endre tidspunkter ofte eller ringe ved behov. Fleksibilitet handlere om å kunne sette opp en arbeidsplan etter den som skal ha assistanse sine behov og å bruke assistansen fleksibelt innenfor disse tidene:

Mange som har BPA jobber, eller studerer, noe som innebærer at man må få assistanse til å stå opp svært tidlig om morgenen (som de fleste av dere i bystyret). Erfaringer med hjemmetjenesten viser at det er svært vanskelig å få assistanse til morgenstell i tidsrommet 6-8 pga vaktskifte og rapporter. Dette gjør at mange får problemer med å følge opp forpliktelser i forhold til studier og arbeid.

Når flere mennesker med funksjonshemning skal ha assistanse fra det samme teamet, vil det oppstå problemer i forhold valg av tidspunkt for å stå opp – alle kan ikke stå opp samtidig, med andre ord kan man ikke selv velge om man vil rekke studier, arbeid, legetimer og lignende.

Ut i fra den faste arbeidsplanen kan den enkelte selv velge hvilke oppgaver som skal prioriteres de enkelte dagene og i hvilken rekkefølge man ønsker at oppgavene skal gjøres i. Ved å dele opp BPA ”hjemme” og en ”fritids”, vil man ikke kunne få denne fleksibiliteten. Den blir ytterligere begrenset ved at det er en enhet innenfor kommunen som yter personlig stell, en som har ansvar for rengjøring, en som yter tjenester i forhold til helsestell (sårstell, tracestomi, stomi stell etc.) Da vil man ikke lett kunne veksle hvilken dag man vil dusje, eller ut å handle. Dukker det opp et møte man må delta så kan dette være vanskelig fordi det er booket inne en annen tjeneste på det tidspunktet. Siden de som yter denne tjenesten også yter tjenester til andre, så det vil være vanskelig å endre tidspunkt på tjenesten. Erfaringer fra hjemmetjenesten viser at forsøk på å endre dusje dag pga legetime og lignende kan føre til at dusjing blir utsatt til neste uke.

Forutsigbarhet handler om å vite hvem som kommer når.

Når assistansen ytes av forskjellige enheter, som også yter assistanse til andre personer, vil det medføre at det kan være vanskelig å være forutsigbar på tidspunkt. Det kan hende ting hos en person, som gjør at det blir forsinkelse hos den neste osv. Mange vil si at den som mottar tjenesten også må være fleksibel uten at man klarer å se for seg hva det ville innebære i egen hverdag hvis man stadig vekk måtte stå opp en halvtime senere pga ”noe skjedde hos den forrige personen”, eller en halvtime for tidlig fordi ”det gikk litt fort til den forrige”, og ”da rekker jeg mer”.

Forutsigbarhet i hverdagslivet. Kommer hjelpen en halvtime for tidlig eller for sent kan dette ha store ringvirkninger i forhold til hele familien. Barn rekker ikke skolen, en selv eller pårørende kommer for sent på jobben.

o Respekt og integritet. Det å kunne gjøre egne valg ift hvilke mennesker en skal ha svært nær seg hver dag i hverdagslige aktiviteter. Privatlivet settes veldig høyt hos alle mennesker. Når andre skal bestemme når og hvem som skal komme inn i ditt eget hjem føles dette som et overgrep.

En utfordring vil være å skille mellom hva som er ”hjemme” BPA og ”fritids” BPA.

Følge til lege, fysioterapi og lignende er dette hjemme BPA eller fritids BPA?

Ofte så går man fra det ene til det andre og tilbake igjen; dagen starter med morgenstell, tur til fysioterapi kombineres med en butikk tur, kafé besøk og hjem til en selv for matlagning. Innimellom her har man muligens behov for en toalett tur. Ved å dele opp vill man få behov for å få inn flere mennesker, mer som skal koordineres og flere avtaler som må overholdes noe som vil begrense den enkeltes mulighet til å leve et fritt og selvstendig liv.

I saksfremlegget står det: ”Det skal spørres om hva som kan gjøres for å planlegge oppgaver bedre ved fortsatt BPA i hjemmet, slik at 2 timers oppdrag kan utnyttes effektiv.” For de aller fleste som får innvilget BPA er timene svært verdifulle, og man får få av dem i forhold til behovet. Derfor sørger man for at man ikke ”kaster” bort to timer på et kort oppdrag. Et toalettbesøk som tar ”5 minutter” kombineres med matlaging, husarbeid og andre ting man har assistansebehov til. Det er også viktig å ha i mente at hjemmetjenesten lønnes for den tiden det tar å komme seg til og fra korte oppdrag i tilegg til selve oppdraget – slik at den reelle tiden man betaler for oppdraget ofte må plusses på en halv til en hel time. Med BPA betaler man for den tiden personen mottar assistansen, ikke for reisetiden til og fra. Dette gjør det til en mer kostnadseffektiv tjeneste.

Et annet moment som må trekkes frem i et ressursperspektiv er at ambulerende boveiledning består av fagpersoner med høy utdannelse. Å bruke denne type tjeneste, som allerede har et stort press og som det er stort behov for, til å utføre assistanseoppgaver som kan utføres av ufaglærte virker som en feilprioritering i forhold til kommunens kompetanse.

Hvis noen ønsker det kommer vi gjerne for å orientere om dette for komiteen.
Med vennlig hilsen
Foreningen for muskelsyke Trøndelag
Ved leder Svein Erik Bakke-Larsen
E-post: lederffmt@gmail.com
Mobil: 47390705

Del
Click to listen highlighted text!